Foto i fokus
|
Direktør Jonas Ekeberg ved Preus Fotomuseum - Invester i foto med hjerte
Kan det være lønnsomt å investere i foto? Og hvilken stilling har egentlig kunstfoto på dagens kunstmarked? Hvorfor ligger kunstfotoets popularitet så langt bak i Norge sammenlignet med for eksempel USA? Aktuell Kunst tok turen til Horten, fikk en omvisning på Norges nasjonale fotomuseum og en prat med direktøren selv.
- Fotografiets unike egenskap er enkelt: Det er 1. Et vindu mot verden, og 2. Det er en speiling av kunstneren. I tillegg kommer dette sterke forholdet mellom subjekt og objekt; fotografen og den/det som avbildes. Et maktforhold. Det er jo sjelden fotografene jobber med noe de ikke er opptatt av. Se for eksempel på Per Manings fotoer av dyr. Det er en kjærlighet til dyrene og en utforskning av forholdet mellom mennesker og dyr som ligger til grunn for dette arbeidet.
Aktuell Kunst har tatt fergen fra Moss til Horten en iskald og knallblå mandag like før jul, med frost på trærne og bakken. Dagen er et klassisk fotomotiv til et julekort. Vi sitter på "samtalerommet" i en mursteinkledd bås innenfor kontoret til direktør Jonas Ekeberg på vårt nasjonale fotomuseum i Horten. Det tidligere Magasin A på Karljohansvern har fått ny spennende arkitektur signert Sverre Fehn. Ekeberg er selv utdannet fotograf og satte seg som tredje direktør i stolen i 2004, etter kunsthistoriker Øyvind Storm-Bjerke. Vi starter samtalen med å snakke om kunstfotoets sene gjennomslag i Norge.
- Jeg tror det hele skyldes kulturpolitikken i før-og etterkrigstiden. Man satset penger på å spre kunsten via Kunst i skolen, Kunst på arbeidsplassen, Riksutstillingene (og Kunstklubben. Red.) og glemte det moderne. At fotoet slo så sent gjennom skyldes de samme forholdene som at vi ikke fikk et Samtidskunstmuseum før på 1990-tallet. Man hadde ikke institusjoner som kunne ta seg av den moderne kunsten. Fotografene ble frem til 1970-tallet sett på som glade amatører, og Norge ble liggende omtrent 50 år etter resten av Europa. På 1960-og 70- tallet kunne man virkelig gjøre kupp på fotomarkedet her i landet.
- Når ble egentlig kunstfotoet akseptert i USA og ellers i verden?
Ekeberg legger ut på en lang fotohistorisk oversikt:
- Frem til 1930 var fotografen en teknisk greie, der fotografen var en ren håndverker. Men rundt 1940 begynte Moderen Museum of Art i New York å samle på kunstfoto. Dermed ble fotografiet løftet inn på institusjonene. Og debatten var i gang: Dokumentarfotografiet versus kunstfotografiet. Eller det kommersielle foto kontra det kunstneriske. Men ofte har fotografer begge sider i seg. Flere fotografer nekter faktisk å kalle seg kunstner i dag, og mener andre får bedømme om det er kunst. Nettopp dette er en del av fotografiets potensiale og utfordring; det utrygge; om det er kunst? Men er det så viktig om det er kunst eller motefotografi? Uansett er du trygg om du kjøper foto som er innkjøpt av institusjoner.
- Så hva skal man investere i av norske fotografer?
- Foto kan være en god investering, men det er ikke lett å oppdage en kanon blant norske fotografer. Fotoet er foreløpig svakt på annenhånds markedet, men prisene vil helt sikkert stige. Maleri blir dyrere og dyrere og mange presses ut av dette markedet og kaster øynene på foto i stedet. Hvilke fotografer som vil stige på sikt er likevel usikkert. Men de 5-10 største i Norge i dag vil jeg si er trygge investeringer; spesielt fotokompisene fra 1970-tallet: Dag Alveng, Per Berntzen, Per Maning og Tom Sandberg. Hvem som står igjen fra vår egen tid, blir mer interessant.
Men hvem som helst kan trykke på knappen...
Ekeberg kikker ut av vinduet på kanonene på Karljohansvern fra midten av 1800-tallet, etter å ha ramset opp fotografene han har troen på fra de siste tiårene. Vi går over til å snakke om det digitale fotografiet, og kritikken mot fotokunsten om at alle kan lage slik kunst.
- Har det digitale fotografiet ødelagt mye for fotografiet, ved at hvem som helst kan trykke på knappen?
- Fotografiet består av to ting: Kamera og filmen. Kameraet og dets prinsipp har så og si vært uforandret siden det ble lansert i 1839. Filmen derimot har forandret seg fra glass og metall til papir og nå chips. For oss som har vært i gamet en stund er det digitale bare et nytt kapittel i historien. Når jeg får kommentaren at hvem som helst kunne tatt det bildet, bruker jeg å sammenligne med at hvem som helst kan skrive på et tastatur. Men det er kun noen som Dag Solstad som kan sette ordene etter hverandre så de blir poesi og litteratur. Alle kan trykke på knappen på kameraet, men kun noen kan skape en kunstnerisk visjon. Å ta et godt kunstfoto er både enkelt og komplisert. Å tolke både rom og lys er en stor kunst. Forfattere skriver for å gripe virkeligheten. Det samme gjør fotografer. Og de må også fenge og overbevise publikum, eller problematisere et tema.
- Hva skal man da lete etter for å bedømme om fotografiet er bra?
- Det er en utfordring. Man kan først og fremst se etter håndverket, men det er ikke alltid det er riktig heller. Det beste er å tilegne seg kunnskap om fotografiet og lære hvordan man skal nærme seg et fotografi. Jeg bruker å skille mellom straight og syntetisk foto for å forstå et kunstfoto og hvilken av disse tradisjonene kunstneren jobber i.
- Det må du forklare nærmere.
- Straight foto er en opposisjon til det piktorialistiske fotografiet som oppstod rundt 1900; du vet, bildene av tåkelagte alléer og ruiner i skogen. De straighte fotografene mener foto er seg selv nærmest, og ikke malerisk. Bildet skal være uten manipulasjon, og kun et foto av det som fantes der og da. Bildet skal ikke beskjæres, og den sorte rammen fra negativet blir stående som et bevis på ektheten. Dette er en renhetsideologi. Det syntetiske fotoet derimot vokste ut av collagen, og retningene dadaisme, surrealisme og mellomkrigstidens bevegelser. Ideen var at fotografi ikke kunne betraktes som et sant medium, men kun lignet på virkeligheten.. Særlig ble det syntetiske fotografiet aktuelt innen den digitale teknikken, der manipulasjonsmulighetene ble enda større. Dag Alveng jobbet for eksempel innen straight foto på 70-tallet i sin asylserie, mens Mikkel McAlinden jobber innen et syntetisk språk. Men ofte finner man begge tradisjoner hos kunstnere, og i dagens fotomarked er bildet svært komplekst. Så egentlig kan jeg gi et godt råd: Man skal først og fremst følge hjertet, og velge estetisk, avslutter Ekeberg.
"Kunstens tekniske forutsetninger og estetiske resultat - kunstens mål og midler - er gjensidig avhengige av hverandre som en matematisk ligning: Hvis den ene siden av ligningen endres, så må også den andre siden endres."
John Szarkowski (1925-2007)
Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen
Relaterte kunstverk
Hall of Fame III, Rijksmuseum, Amsterdam, The Netherlands 2014
Christian Voigt
175 000,-
Se mer
Stygimoloch Spinifer, 2018 Museum für Naturkunde, Berlin, Germany
Christian Voigt
350 000,-
Se mer
Triceratops Unio, 2018, Senckenberg Naturmuseum, Frankfurt am Main, Germany
Christian Voigt
350 000,-
Se mer
Stegosaurus, 2018 Senckenberg Naturmuseum, Frankfurt am Main, Germany
Christian Voigt
350 000,-
Se mer
Hall of Fame, Rijksmuseum, Amsterdam, The Netherlands, 2014
Christian Voigt
470 000,-
Se mer
Balaenoptera Musculus, Natural History Museum, London, United Kingdom, 2017
Christian Voigt
327 000,-
Se mer
The Pelican
Morten Qvale
16 000,-
Se mer
Santa Monica Pier Los Angeles
Morten Qvale
25 000,-
Se mer
London By Night
Morten Qvale
25 000,-
Se mer
Le Louvre
Morten Qvale
25 000,-
Se mer
Guggenheim, Bilbao
Freddy Larsen
1 850,-
Se mer
Mirror of life
Dag Knudsen
8 500,-
Se mer
Samauma
Dag Knudsen
8 500,-
Se mer
Valdresflye
Petter Mejlænder
6 000,-
Se mer
Marilyn – Fresh Meat
Sebastian Magnani
50 000,-
Se mer
Berlin Mitte #03
Christine Istad
22 000,-
Se mer
Berlin Mitte #02
Christine Istad
22 000,-
Se mer
Berlin Mitte #01
Christine Istad
22 000,-
Se mer
Luna-10 Automatic Interplanetary Station, 1966, USSR 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
LM Cockpit Luna Module Apollo 11, 1966, USSR 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
Krechet-94, 1967, USSR 2024
Christian Voigt
252 000,-
Se mer
Extra-Vehicular Activity Training Gloves, Buzz Aldrin Apollo 11, 1969, USA 2024
Christian Voigt
252 000,-
Se mer
Cosmonaut propulsion unit 1990, USSR, 2024
Christian Voigt
252 000,-
Se mer
Bera-1 1984, USSR 2024
Christian Voigt
252 000,-
Se mer
Advanced Extra-Vehicular Suit 1967, USA 2024
Christian Voigt
252 000,-
Se mer
Dresden #03
Christine Istad
27 300,-
Se mer
EUR # 01
Christine Istad
36 000,-
Se mer
Earth echoes (black & white), Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
Legend (black & white), Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
Stormborn, Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
The old guard, Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
Earth echoes, Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
Legend, Kenya 2025
Paul Nicklen
48 500,-
Se mer
Brigitte Bardot in Spain (34" x 24")
Terry O'Neill
500 000,-
Se mer
Great Hall Ballroom, Catherine Palace, St. Petersburg, Russian Federation 2018
Christian Voigt
205 000,-
Se mer
Machu Picchu I, Peru 2009
Christian Voigt
227 000,-
Se mer
Arabesque, United Arab Emirates 2011
Christian Voigt
175 000,-
Se mer
Claire de Lune, United Arab Emirates 2011
Christian Voigt
249 000,-
Se mer
Armeria Reale, Palazzo Reale, Torino 2023
Christian Voigt
295 000,-
Se mer
Wiblingen Monastery Library, Germany, 2024
Christian Voigt
295 000,-
Se mer
Annabel's III, London - United Kingdom - 2017
Christian Voigt
249 000,-
Se mer
Command module Apollo 14 1968-1972 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
S-IVB-500 Saturn V rocket engine 1968-1972 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
Rocketdyne F-1 Saturn V 1967-1987 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
Spaceshuttle Atlantis 1985 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
A7L Apollo 15, 1971 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
A7-L Extra-Vehicular Suit, Alan Shepard Apollo 14, 1971 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
A7-LB Apollo 17, 1972 USA, 2024
Christian Voigt
245 000,-
Se mer
Champagne hands
Tyler Shields
27 500,-
Se mer
Blue Pashmina
Tyler Shields
27 500,-
Se mer