Foto i fokus

Fra Aktuell Kunst 1/2008:

Direktør Jonas Ekeberg ved Preus Fotomuseum - Invester i foto med hjerte

Kan det være lønnsomt å investere i foto? Og hvilken stilling har egentlig kunstfoto på dagens kunstmarked? Hvorfor ligger kunstfotoets popularitet så langt bak i Norge sammenlignet med for eksempel USA? Aktuell Kunst tok turen til Horten, fikk en omvisning på Norges nasjonale fotomuseum og en prat med direktøren selv.

- Fotografiets unike egenskap er enkelt: Det er 1. Et vindu mot verden, og 2. Det er en speiling av kunstneren. I tillegg kommer dette sterke forholdet mellom subjekt og objekt; fotografen og den/det som avbildes. Et maktforhold. Det er jo sjelden fotografene jobber med noe de ikke er opptatt av. Se for eksempel på Per Manings fotoer av dyr. Det er en kjærlighet til dyrene og en utforskning av forholdet mellom mennesker og dyr som ligger til grunn for dette arbeidet.

Aktuell Kunst har tatt fergen fra Moss til Horten en iskald og knallblå mandag like før jul, med frost på trærne og bakken. Dagen er et klassisk fotomotiv til et julekort. Vi sitter på "samtalerommet" i en mursteinkledd bås innenfor kontoret til direktør Jonas Ekeberg på vårt nasjonale fotomuseum i Horten. Det tidligere Magasin A på Karljohansvern har fått ny spennende arkitektur signert Sverre Fehn. Ekeberg er selv utdannet fotograf og satte seg som tredje direktør i stolen i 2004, etter kunsthistoriker Øyvind Storm-Bjerke. Vi starter samtalen med å snakke om kunstfotoets sene gjennomslag i Norge.

- Jeg tror det hele skyldes kulturpolitikken i før-og etterkrigstiden. Man satset penger på å spre kunsten via Kunst i skolen, Kunst på arbeidsplassen, Riksutstillingene (og Kunstklubben. Red.) og glemte det moderne. At fotoet slo så sent gjennom skyldes de samme forholdene som at vi ikke fikk et Samtidskunstmuseum før på 1990-tallet. Man hadde ikke institusjoner som kunne ta seg av den moderne kunsten. Fotografene ble frem til 1970-tallet sett på som glade amatører, og Norge ble liggende omtrent 50 år etter resten av Europa. På 1960-og 70- tallet kunne man virkelig gjøre kupp på fotomarkedet her i landet.

- Når ble egentlig kunstfotoet akseptert i USA og ellers i verden?
Ekeberg legger ut på en lang fotohistorisk oversikt:

- Frem til 1930 var fotografen en teknisk greie, der fotografen var en ren håndverker. Men rundt 1940 begynte Moderen Museum of Art i New York å samle på kunstfoto. Dermed ble fotografiet løftet inn på institusjonene. Og debatten var i gang: Dokumentarfotografiet versus kunstfotografiet. Eller det kommersielle foto kontra det kunstneriske. Men ofte har fotografer begge sider i seg. Flere fotografer nekter faktisk å kalle seg kunstner i dag, og mener andre får bedømme om det er kunst. Nettopp dette er en del av fotografiets potensiale og utfordring; det utrygge; om det er kunst? Men er det så viktig om det er kunst eller motefotografi? Uansett er du trygg om du kjøper foto som er innkjøpt av institusjoner.

- Så hva skal man investere i av norske fotografer?

- Foto kan være en god investering, men det er ikke lett å oppdage en kanon blant norske fotografer. Fotoet er foreløpig svakt på annenhånds markedet, men prisene vil helt sikkert stige. Maleri blir dyrere og dyrere og mange presses ut av dette markedet og kaster øynene på foto i stedet. Hvilke fotografer som vil stige på sikt er likevel usikkert. Men de 5-10 største i Norge i dag vil jeg si er trygge investeringer; spesielt fotokompisene fra 1970-tallet: Dag Alveng, Per Berntzen, Per Maning og Tom Sandberg. Hvem som står igjen fra vår egen tid, blir mer interessant.

Men hvem som helst kan trykke på knappen...

Ekeberg kikker ut av vinduet på kanonene på Karljohansvern fra midten av 1800-tallet, etter å ha ramset opp fotografene han har troen på fra de siste tiårene. Vi går over til å snakke om det digitale fotografiet, og kritikken mot fotokunsten om at alle kan lage slik kunst.

- Har det digitale fotografiet ødelagt mye for fotografiet, ved at hvem som helst kan trykke på knappen?

- Fotografiet består av to ting: Kamera og filmen. Kameraet og dets prinsipp har så og si vært uforandret siden det ble lansert i 1839. Filmen derimot har forandret seg fra glass og metall til papir og nå chips. For oss som har vært i gamet en stund er det digitale bare et nytt kapittel i historien. Når jeg får kommentaren at hvem som helst kunne tatt det bildet, bruker jeg å sammenligne med at hvem som helst kan skrive på et tastatur. Men det er kun noen som Dag Solstad som kan sette ordene etter hverandre så de blir poesi og litteratur. Alle kan trykke på knappen på kameraet, men kun noen kan skape en kunstnerisk visjon. Å ta et godt kunstfoto er både enkelt og komplisert. Å tolke både rom og lys er en stor kunst. Forfattere skriver for å gripe virkeligheten. Det samme gjør fotografer. Og de må også fenge og overbevise publikum, eller problematisere et tema.

- Hva skal man da lete etter for å bedømme om fotografiet er bra?

- Det er en utfordring. Man kan først og fremst se etter håndverket, men det er ikke alltid det er riktig heller. Det beste er å tilegne seg kunnskap om fotografiet og lære hvordan man skal nærme seg et fotografi. Jeg bruker å skille mellom straight og syntetisk foto for å forstå et kunstfoto og hvilken av disse tradisjonene kunstneren jobber i.

- Det må du forklare nærmere.

- Straight foto er en opposisjon til det piktorialistiske fotografiet som oppstod rundt 1900; du vet, bildene av tåkelagte alléer og ruiner i skogen. De straighte fotografene mener foto er seg selv nærmest, og ikke malerisk. Bildet skal være uten manipulasjon, og kun et foto av det som fantes der og da. Bildet skal ikke beskjæres, og den sorte rammen fra negativet blir stående som et bevis på ektheten. Dette er en renhetsideologi. Det syntetiske fotoet derimot vokste ut av collagen, og retningene dadaisme, surrealisme og mellomkrigstidens bevegelser. Ideen var at fotografi ikke kunne betraktes som et sant medium, men kun lignet på virkeligheten.. Særlig ble det syntetiske fotografiet aktuelt innen den digitale teknikken, der manipulasjonsmulighetene ble enda større. Dag Alveng jobbet for eksempel innen straight foto på 70-tallet i sin asylserie, mens Mikkel McAlinden jobber innen et syntetisk språk. Men ofte finner man begge tradisjoner hos kunstnere, og i dagens fotomarked er bildet svært komplekst. Så egentlig kan jeg gi et godt råd: Man skal først og fremst følge hjertet, og velge estetisk, avslutter Ekeberg.

"Kunstens tekniske forutsetninger og estetiske resultat - kunstens mål og midler - er gjensidig avhengige av hverandre som en matematisk ligning: Hvis den ene siden av ligningen endres, så må også den andre siden endres."
John Szarkowski (1925-2007)

Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen

Foto i fokus

Emner

Relaterte kunstverk

Slottet

Balaenoptera Musculus, Natural History Museum, London, United Kingdom, 2017

Santa Monica Pier Los Angeles

Le Louvre

Guggenheim, Bilbao

Sound of silence

The wind is high

Cloudbusting

Benedict solution

Untitled

Cora Keegan, New York City 2016

Digital Monkey Series (Four Prints)

Mick Jagger in Car with Leopard, Los Angeles 1992

Jack Nicholson, New York City 1998

Jack Nicholson in snow, Aspen Colorado 1981

The Walls of the Medina, Marrakech, Morocco 1989

Carré Otis on Motorcycle, Los Angeles 1990

Christy Turlington in Veil, New York City 2014

Jack Nicholson (standing), Aspen Colorado 1981

Renee Simonsen in Swim Cap, Montrouis Haiti 1983

Brooke Shields, Mustique 1981

Mike Tyson, Catskills, New York City 1986

Keith Richards, New York City 1988

Vårvibber

Sommerhagen

Veien videre

Blåtimen

Søstrenes lys

Håp

Smaken av sommer

Under en åpnere himmel

ARCTIC GHOST, Nunavut, Canada, 1997

GHOST BEAR, British Columbia, Canada, 2011

SILVER LININGS, Rwanda, 2018

Ripples

Counterpart

Bok: Se for deg et sted

The Lonely Road, 2013

The Bed, 2024

Donna, 2012

The Butler and the little Princess, 2014

The Flight Plan, 2013

Hallway, 2008

Unforgiven, 2013

Royal Lovers, 2024

Cadillac, 2026

Suzie, Lockdown Day 329, 2020

Alice, Lockdown Day 76, 2020

One of Us, 2024

Rivoli 2, 2025

Relaterte kunstverk