Foto i fokus

Fra Aktuell Kunst 1/2008:

Direkt�r Jonas Ekeberg ved Preus Fotomuseum - Invester i foto med hjerte

Kan det v�re l�nnsomt � investere i foto? Og hvilken stilling har egentlig kunstfoto p� dagens kunstmarked? Hvorfor ligger kunstfotoets popularitet s� langt bak i Norge sammenlignet med for eksempel USA? Aktuell Kunst tok turen til Horten, fikk en omvisning p� Norges nasjonale fotomuseum og en prat med direkt�ren selv.

- Fotografiets unike egenskap er enkelt: Det er 1. Et vindu mot verden, og 2. Det er en speiling av kunstneren. I tillegg kommer dette sterke forholdet mellom subjekt og objekt; fotografen og den/det som avbildes. Et maktforhold. Det er jo sjelden fotografene jobber med noe de ikke er opptatt av. Se for eksempel p� Per Manings fotoer av dyr. Det er en kj�rlighet til dyrene og en utforskning av forholdet mellom mennesker og dyr som ligger til grunn for dette arbeidet.

Aktuell Kunst har tatt fergen fra Moss til Horten en iskald og knallbl� mandag like f�r jul, med frost p� tr�rne og bakken. Dagen er et klassisk fotomotiv til et julekort. Vi sitter p� "samtalerommet" i en mursteinkledd b�s innenfor kontoret til direkt�r Jonas Ekeberg p� v�rt nasjonale fotomuseum i Horten. Det tidligere Magasin A p� Karljohansvern har f�tt ny spennende arkitektur signert Sverre Fehn. Ekeberg er selv utdannet fotograf og satte seg som tredje direkt�r i stolen i 2004, etter kunsthistoriker �yvind Storm-Bjerke. Vi starter samtalen med � snakke om kunstfotoets sene gjennomslag i Norge.

- Jeg tror det hele skyldes kulturpolitikken i f�r-og etterkrigstiden. Man satset penger p� � spre kunsten via Kunst i skolen, Kunst p� arbeidsplassen, Riksutstillingene (og Kunstklubben. Red.) og glemte det moderne. At fotoet slo s� sent gjennom skyldes de samme forholdene som at vi ikke fikk et Samtidskunstmuseum f�r p� 1990-tallet. Man hadde ikke institusjoner som kunne ta seg av den moderne kunsten. Fotografene ble frem til 1970-tallet sett p� som glade amat�rer, og Norge ble liggende omtrent 50 �r etter resten av Europa. P� 1960-og 70- tallet kunne man virkelig gj�re kupp p� fotomarkedet her i landet.

- N�r ble egentlig kunstfotoet akseptert i USA og ellers i verden?
Ekeberg legger ut p� en lang fotohistorisk oversikt:

- Frem til 1930 var fotografen en teknisk greie, der fotografen var en ren h�ndverker. Men rundt 1940 begynte Moderen Museum of Art i New York � samle p� kunstfoto. Dermed ble fotografiet l�ftet inn p� institusjonene. Og debatten var i gang: Dokumentarfotografiet versus kunstfotografiet. Eller det kommersielle foto kontra det kunstneriske. Men ofte har fotografer begge sider i seg. Flere fotografer nekter faktisk � kalle seg kunstner i dag, og mener andre f�r bed�mme om det er kunst. Nettopp dette er en del av fotografiets potensiale og utfordring; det utrygge; om det er kunst? Men er det s� viktig om det er kunst eller motefotografi? Uansett er du trygg om du kj�per foto som er innkj�pt av institusjoner.

- S� hva skal man investere i av norske fotografer?

- Foto kan v�re en god investering, men det er ikke lett � oppdage en kanon blant norske fotografer. Fotoet er forel�pig svakt p� annenh�nds markedet, men prisene vil helt sikkert stige. Maleri blir dyrere og dyrere og mange presses ut av dette markedet og kaster �ynene p� foto i stedet. Hvilke fotografer som vil stige p� sikt er likevel usikkert. Men de 5-10 st�rste i Norge i dag vil jeg si er trygge investeringer; spesielt fotokompisene fra 1970-tallet: Dag Alveng, Per Berntzen, Per Maning og Tom Sandberg. Hvem som st�r igjen fra v�r egen tid, blir mer interessant.

Men hvem som helst kan trykke p� knappen...

Ekeberg kikker ut av vinduet p� kanonene p� Karljohansvern fra midten av 1800-tallet, etter � ha ramset opp fotografene han har troen p� fra de siste ti�rene. Vi g�r over til � snakke om det digitale fotografiet, og kritikken mot fotokunsten om at alle kan lage slik kunst.

- Har det digitale fotografiet �delagt mye for fotografiet, ved at hvem som helst kan trykke p� knappen?

- Fotografiet best�r av to ting: Kamera og filmen. Kameraet og dets prinsipp har s� og si v�rt uforandret siden det ble lansert i 1839. Filmen derimot har forandret seg fra glass og metall til papir og n� chips. For oss som har v�rt i gamet en stund er det digitale bare et nytt kapittel i historien. N�r jeg f�r kommentaren at hvem som helst kunne tatt det bildet, bruker jeg � sammenligne med at hvem som helst kan skrive p� et tastatur. Men det er kun noen som Dag Solstad som kan sette ordene etter hverandre s� de blir poesi og litteratur. Alle kan trykke p� knappen p� kameraet, men kun noen kan skape en kunstnerisk visjon. � ta et godt kunstfoto er b�de enkelt og komplisert. � tolke b�de rom og lys er en stor kunst. Forfattere skriver for � gripe virkeligheten. Det samme gj�r fotografer. Og de m� ogs� fenge og overbevise publikum, eller problematisere et tema.

- Hva skal man da lete etter for � bed�mme om fotografiet er bra?

- Det er en utfordring. Man kan f�rst og fremst se etter h�ndverket, men det er ikke alltid det er riktig heller. Det beste er � tilegne seg kunnskap om fotografiet og l�re hvordan man skal n�rme seg et fotografi. Jeg bruker � skille mellom straight og syntetisk foto for � forst� et kunstfoto og hvilken av disse tradisjonene kunstneren jobber i.

- Det m� du forklare n�rmere.

- Straight foto er en opposisjon til det piktorialistiske fotografiet som oppstod rundt 1900; du vet, bildene av t�kelagte all�er og ruiner i skogen. De straighte fotografene mener foto er seg selv n�rmest, og ikke malerisk. Bildet skal v�re uten manipulasjon, og kun et foto av det som fantes der og da. Bildet skal ikke beskj�res, og den sorte rammen fra negativet blir st�ende som et bevis p� ektheten. Dette er en renhetsideologi. Det syntetiske fotoet derimot vokste ut av collagen, og retningene dadaisme, surrealisme og mellomkrigstidens bevegelser. Ideen var at fotografi ikke kunne betraktes som et sant medium, men kun lignet p� virkeligheten.. S�rlig ble det syntetiske fotografiet aktuelt innen den digitale teknikken, der manipulasjonsmulighetene ble enda st�rre. Dag Alveng jobbet for eksempel innen straight foto p� 70-tallet i sin asylserie, mens Mikkel McAlinden jobber innen et syntetisk spr�k. Men ofte finner man begge tradisjoner hos kunstnere, og i dagens fotomarked er bildet sv�rt komplekst. S� egentlig kan jeg gi et godt r�d: Man skal f�rst og fremst f�lge hjertet, og velge estetisk, avslutter Ekeberg.

"Kunstens tekniske forutsetninger og estetiske resultat - kunstens m�l og midler - er gjensidig avhengige av hverandre som en matematisk ligning: Hvis den ene siden av ligningen endres, s� m� ogs� den andre siden endres."
John Szarkowski (1925-2007)

Tekst / Foto Mette Dybwad Torstensen

Foto i fokus

Emner

Relaterte kunstverk

Prado I, 2015

Hall of Fame, 2014

Galerie d�Anatomie Compar�e, 2019

Balaenoptera Musculus, 2017

The Pelican

Santa Monica Pier Los Angeles

London By Night

Le Louvre

Guggenheim, Bilbao

YDASSA #07

YDASSA #61

YDASSA #25

YDASSA #09

His Disco Deo

Eats

Uten tittel (Blue Hood)

The Rock, Gibraltar 1990's

No Tell

YDASSA #05

YDASSA #04

YDASSA #03

Øyeblikk

YDASSA #02

Untitled journey #17

Untitled journey #13

Untitled journey #12

Untitled journey #09

Untitled journey #07

Untitled journey #05

Untitled journey #02

Untitled journey #01

Untitled journey #16

Untitled journey #14

Untitled journey #11

Uten tittel (John Lennon, Nordmarka)

Uten tittel (Yellow Kitchen)

Uten tittel (Apparatus)

Uten tittel (Baan Nam-Khem)

Uten tittel (wing)

Adele, London, 2015

Taylor Swift, London, 2012

Taylor Swift, London, 2012

Meymaneh, 2012

Seigmen, Oslo, 2014

Berlin, 2012

Dum Dum Boys, Oslo, 1993

Turboneger, Oslo, 1997

Jared Leto, Stockholm, 2014

Odd Nedrum, Stockholm, 2011

Preppble, Kuba, 1993

Relaterte kunstverk