Porselenshistorie
|
- Fra fabrikk til galleri - Porselenskunst i porselensbyen
Porsgrunn må kunne sies å være Norges fremste porselensby, med porselensfabrikken som en viktig hjørnestein i lokalsamfunnet. Nå trues fabrikken av utflagging og nedleggelse, men i samme åndedrag har byen fått sitt eget galleri som utelukkende viser porselenskunst og -design.
Galleri 1400 grader ble åpnet 3. oktober i 2008, men har vært under planlegging i lang tid. Det er de idérike damene i kulturbyrået Kunstgjødsel ASsom står bak galleriet, og til daglig er det Catrine Orr som har ansvaret for driften. Jeg møter henne for å høre mer om tankene bak porselensgalleriet.
- Hvordan oppstod ideen rundt porselenssatsingen?
- Frøet til hele porselenssatsingen, med Porselensbiennalen som utgangspunkt, ble sådd for rundt ti år siden, da Per Barclay-monumentet, den såkalte Barclay-dammen i Porsgrunn, kom på plass. Installasjonen vakte voldsom diskusjon i lokalsamfunnet fordi folk mente det så ut som et stort pissoar, og at dette ikke hørte hjemme i byen vår. Men vi i Kunstgjødsel så viktigheten av installasjonen, og kanskje viktigst, porselenet som ble brukt i den, forteller Orr.
Catrine skrev blant annet et forsvarsdikt for monumentet i lokalavisa, og ønsket om mer fokus på porselen i byen begynte å vokse. Slik oppstod ideen om Porselensbiennalen. I Porsgrunn lå alt til rette for å arrangere en festival med porselenet i fokus. Kunstgjødsel ville skape et senter for porselenskunst som skulle tiltrekke seg kunstnerisk kompetanse og tilrettelegge for en ny måte for utøvende kunstnere å jobbe med materialet på.
I 2005 la årsmøtet for Den norske kunstforeningen grunnlaget for den første Porselensbiennalen. Siden har biennalen blitt avholdt i 2007, og arrangeres igjen i år fra 8.- 10. mai. Arrangementet foregår i nært samarbeid med Porsgrund Porselænsfabrik (PP), Norske kunsthåndverkere og Porsgrunn kommune. Gjennom foredrag, utsmykninger, utstillinger og workshops settes fokus på Porsgrunns største merkevare. Galleri 1400 grader fungerer som et visningssenter for biennalen og vil ha åpent hele året.
- Med realiseringen av Porselensbiennalen var vi bevisste på å hele tiden evaluere prosjektet og se hvordan vi kunne utvikle det videre, fortsetter Orr. - Drømmen om et galleri har for min del vært til stede lenge. Jeg ønsket et fysisk sted hvor man kunne se porselen og utvikle porselenskonseptet videre. Vi samarbeider med PP og hele prosjektet speiler seg i historien her i byen. Navnet 1400 grader henspeiler for eksempel på den høye brenningstemperaturen i ovnene på PP, forklarer Orr.
Galleridriveren understreker at biennalen og galleriet er en selvstendig institusjon med sin nye måte å tenke rundt et tradisjonelt materiale.
- Utstillingsprogrammet for 2009 vil være mer fokusert på eksperimentelle og større arbeider enn tidligere, og denne delen av utstillingen vil være utskiftbar. Samtidig vil vi fortsette med å vise kunstgjenstander i porselen som er mer salgbare, og blant annet består av krus og karafler til daglig bruk, forteller Orr.
- Er det mange fellestrekk ved kunstnerne som stiller ut her? Og er det noen kunstnere du spesielt vil trekke frem?
- Jeg har fått inntrykk av at når en kunster først har begynt å arbeide med porselen, så blir man hektet på det. Har du først fått sansen for hvitt porselen, holder du deg til det. Av de som stiller ut gjenstandene sine her vil jeg gjerne trekke frem Irene Nordli som jobber skulpturelt og konseptuelt. Hun har jobbet med porselen i mange år, og skal fungere som kunstnerisk leder ved workshopen vi arrangerer nå i januar. Her skal seks ulike kunstnere få jobbe på PP i to uker. I den andre enden av skalaen har du Sara Skotte som er mer orientert rundt design, funksjonalitet og bruksgjenstander. Hun samarbeider blant annet med Hadeland og vant ved forrige Porselensbiennale et stipend fra PP, forklarer Orr.
Catrine Orr nevner også Kari Skoe Fredriksen som i tillegg til å være utøvende kunstner er professor i keramikk ved Kunsthøgskolen i Bergen. Skoe Fredriksen har vært en nøkkelperson for porselensprosjektet gjennom sitt nettverk og sin kompetanse. Hun har sammen med billedkunster og kunsthåndverker Ole Lislerud og kunsthistoriker Jorunn Veiteberg vært del av et kunstnerisk råd som har fulgt Kunstgjødsel gjennom hele prosessen.
Porselen som materiale
Noen av råstoffene som blir brukt i porselen, kvarts og feltspat, ble utvunnet i Norge i lang tid før den første porselensfabrikken. Men før PP ble grunnlagt ble dette eksportert til tyske porselensfabrikker. Da en av PPs grunnleggere, Johan Jeremiassen, fikk ideen om å utnytte disse råstoffene i Norge, ble Norges første porselensfabrikk en realitet. I tillegg til kvarts og feltspat lages porselen av kaolin og utgjør et hardt keramisk materiale. For mange av kunstnerne som stiller ut i Galleri 1400 grader er det nettopp porselenets styrke i sammenheng med det skjøre uttrykket som gjør det til et spennende materiale å jobbe med. Nysgjerrigheten på materialet var nettopp det som fikk keramikkdesigner Sara Skotte til å begynne å arbeide med porselen.
- Gjennomskinneligheten, det hvite og hardheten er aspekter ved materialet som gjør at jeg fascineres av det. Materialiteten, det taktile ved porselen som gjør at man umiddelbart ønsker å holde en gjenstand laget av porselen er også ting jeg verdsetter, forteller Sara Skotte. Hun er utdannet ved NTNU, Staffordshire University og KHiO og har siden endt hovedfag jobbet som designer, med ansvar for alle ledd i sin egen bedrift. Utgangspunktet for alle hennes gjenstander er funksjonalitet.
- Jeg arbeider med funksjonelt porselen, der god form og optimal funksjonalitet er bærende aspekter. Porselensproduktene mine er designet for å vekke nysgjerrighet og undring hos forbrukeren. Produktene byr på interaktivitet og valgfrihet, brukervennlighet og god form, avslutter Skotte.
Keramisk designer Hege Gimle trekker også fram porselenets dynamikk på spørsmål om hvorfor hun jobber med porselen som materiale.
- Produktene skal kunne tåle daglig bruk og i den forbindelse er porselen som materiale godt egnet. Det at porselen samtidig kan bli gjennomskinnelig, er helt hvit og har en "bløt" overflate er egenskaper som jeg har brukt i mitt design. Det at materialet også er teknisk krevende å arbeide med, gjør det hele enda mer spennende, forteller Gimle. Hun er den ene halvdelen av Scusi som holder til i Oslo. Andre halvdel er Mette Fjørtoft Vågnes, og de er to av et titalls kunstnere og designere som stiller ut sine gjenstander i Galleri 1400 grader.
- Hvordan har responsen fra publikum vært til galleriet?
- Publikum er veldig positive til porselenssatsingen. Vi er et nisjegalleri og tro mot det ene vi satser på. Dette vil vi være tydelige på, at det er dette vi skal gjøre. Men jeg tror det er mange som ser verdien i det å eie et unikaprodukt. Det å holde i en håndlaget gjenstand tror jeg det er mange som setter pris på. Målet for oss er ikke å være en kommersiell aktør innen gallerivirksomhet, men å fremme porselen i kunst og design, understreker Orr.
Porsgrund Porselænsfabrik AS
Ideen om Porselensbiennalen og Galleri 1400 grader har oppstått i kjølevannet av den lange kunst- og håndverkstradisjonen ved Porsgrund Porselænsfabrik. Norges første porselensfabrikk åpnet i 1887, og har siden den gang vært med på å sette sitt preg i de norske hjem med serviser og prydgjenstander. Opp igjennom årene har fabrikken deltatt på flere utstillinger, nasjonalt og internasjonalt. På Norges jubileumsutstilling i 1914 satset PP stort, og stilte ut prydgjenstander fra den såkalte Kunstavdelingen eller Underglasursavdelingen som ble opprettet i 1901. Denne avdelingen knyttet til seg norske kunstnere for å bidra med utkast til dekorer. I forbindelse med Landsutstillingen i Bergen i 1928 trengte fabrikken en fornyelse av design og dekor, og ansatte Nora Gulbrandsen. Hun ble værende på fabrikken i over femten år og revolusjonerte PPs design med sine geometriske former og nye fargebruk. Av formgivere som har designet for Porsgrund i nyere tid kan nevnes anerkjente Norway Says.
Det siste året har Porsgrund Porselæn , som så mange andre fabrikker, vært rammet av økonomiske nedgangstider og permitteringer. Det har blitt satt spørsmålstegn ved den fortsatte driften ved fabrikken, men både eierne av selve bygningen og ledelsen ved fabrikken har uttalt at det foreløpig er utenkelig å flytte driften fra Porsgrunn. For folk i Porsgrunn, og Grenland for øvrig, er porselensfabrikken en del av den identiteten som knytter folk til bostedet. En utvidet satsning på porselen, som kulturbyrået Kunstgjødsel har jobbet mye for de siste årene, vil i tiden fremover sannsynligvis styrke både fabrikkens og det tradisjonelle materialets posisjon i området.
- Hva er planene fremover, etter Biennalen i mai?
- Vi har lyst til å etablere et porselensutsmykningsarkiv som en viktig del av porselensprosjektet. Her skal både bedrifter og privatpersoner kunne henvende seg om man ønsker å benytte porselen i utsmykningssammenheng. Vi vil samtidig fortsette med biennaler, workshops og videre porselenssatsing. Vårt mål er fortsatt å formidle porselenskunst, og å fremme porselenskunstnere, avslutter Catrine Orr.
Tekst / Foto Gunhild Horgmo
