Pantonstolen, en sitteskulptur

Forrige

Neste

Foto: Vitra  

Av Christina G. Schultz.

KUNST 5-2012: Pantonstolen, designet av Verner Panton i 1967, er den første suksessfulle stolen laget i én form og ett sammenhengende stykke plast. Stolens lekne og skulpturelle form brøt med tidens konvensjoner og oppfatningen om hvordan en stol skulle se ut.

Verner Panton (1926-1998) kjedet seg ved tanken på konvensjoner. Han skapte i løpet av sin karriere mange vågale møbler og sittemiljøer, og elsket å eksperimentere med både materialer og farger. Hvitt var i følge Panton så kjedelig at han mente hvitmaling skulle vært pålagt ekstra skatt.

Panton var opptatt av at møblene og rommet de stod i skulle oppleves som en helhet. Han skapte flere såkalte totaldesign, blant annet på farens kro Kom Igen ved Langesø Gods på Fyn og restauranten på Hotel Astoria i Trondheim. Sistnevnte et intenst interiør der et Op art-inspirert, geometrisk mønster i rødt og oransje dekket både gulv, tak og vegger. Mønsteret fungerte som en psykedelisk ramme rundt møblene som innbefattet blant annet Kremmerhusstolen og Hjertestolen, to andre av Pantons karakteristiske design.

Verner Panton gikk ut fra Kunstakademiet i København i 1951 som arkitekt. Han hadde da allerede jobbet en periode i Arne Jacobsens tegnestue, der han blant annet var med på å utvikle den berømte stolen Mauren i laminert, formpresset tre. Her fikk han god erfaring med nye materialer og alternative produksjonsmåter som ble svært nyttig senere. Foruten Arne Jacobsen inngikk også de kjente danske designerne Poul Henningsen og Nanna Ditzel i Pantons vennekrets, og det var PH som fikk Panton til å eksperimentere også med lys. Han designet senere flere lamper for PHs produsent Louis Paulsen, blant annet Flowerpot og Panthella, som ble store suksesser.

Ut i Europa

I 1955 fikk Panton sin egen tegnestue i København, der han designet møbler, belysning, tekstiler og andre produkter til hjemmet. Etter sin første kommersielle suksess, forunderlig nok en herreskjorte, reiste han ut i Europa i en folkevognbuss som ble hans hjem og arbeidssted både på og mellom disse reisene. Pantons karismatiske og fargerike personlighet åpnet mange dører, og han vevet et stort europeisk kontaktnett rundt seg av produsenter, distributører og likesinnede.

Han skjønte nok ganske tidlig at Danmark ikke kunne by på det han ønsket seg produksjonsmessig, og i hvert fall da han begynte å eksperimentere med plast. Få danske produsenter hadde den nødvendige teknologien og midlene for å kunne produsere hans innovative møbler til et stort marked. For i motsetning til den tradisjonelle danske holdningen om at møblene helst skulle være laget for hånd, ønsket Panton nemlig å skape industrielle produkter for masseproduksjon.

Avvikeren

Pantons karismatiske og oppsøkende natur, kombinert med at man på kontinentet var mer åpen for hans eksperimentelle design, har gjort at han siden sin samtid har høstet stor anerkjennelse internasjonalt. Hjemme i Danmark fikk de eksperimentelle møblene derimot en noe kjøligere mottakelse. Kanskje fordi Panton tok et stort skritt til siden fra de lyse, rolige møblene i naturmaterialer som kjennetegnet den stolte Danish Modern-bevegelsen danskene trykket til sitt bryst. Kanskje fordi danskene var misunnelige på hans suksess. Først i senere tid har danskene innsett og satt pris på Pantons talent, men han blir fortsatt sett på som avvikeren innen den danske designtradisjonen.

Skulpturell

Det tok flere år å løse de tekniske problemene knyttet til det å lage en plaststol i én sammenhengende form. Noe som skapte ekstra hodebry var at Pantonstolen ikke har bakben, kun fremben. Om man kan kalle det ben, den buede flaten som ender i en u-form på underlaget. Den første prototypen ble laget allerede i 1960. Flere produsenter var skeptiske etter å ha sett den, men den sveitsiske produsenten Vitra hadde tro på prosjektet og kastet seg inn i utfordringen for å få den masseprodusert. Da den ble lansert i 1967, ble den straks en sensasjon.

Selv om Pantonstolens form og utførelse var oppsiktsvekkende og nytenkende i sin tid, er den likevel et produkt av strømningene på 1950- og 1960-tallet, der den økte velferden etter krigen ga grobunn for nye materialer og en stadig større produksjon av varer. Produktene skulle ikke lenger bare oppfylle behov, men også formidle ideer, symboler og fantasier. Med sin organisk svungne s-form oppfordrer stolen oss til å se den fra flere sider, fordi den oppleves helt forskjellig fra ulike synsvinkler. Pantonstolen fungerer derfor ikke bare som stol, men også som en skulptur i rommet.

Kilder: Store danske designere, Lindhardt og Ringhof, 2008. / Dansk design, Thomas Dickson, 2009.