Kjell Ola Dahl har for lengst skrevet seg opp blant toppsjiktet i norsk krim siden sin debut i 1993 med Dødens investeringer. Dette er en krimforfatter av internasjonal klasse har mang en anmelder frydende erklært. I 2000 ble det også Rivertonprisen for En liten gyllen ring. Mannen i vinduet var så Dahls tredje roman med politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich ved Oslo politikammer i hovedrollene. Høsten 2003 kom bok nummer fire i serien: Lille tambur. Dahl sier selv at han opererer innenfor det klassiske krimmysteriet, noe som fordrer visse regler: "Det må skje et drap; det holder ikke med et smykketyveri eller noe sånt. Et drap skaper en ubalanse som må rettes opp igjen. Slutten skal være uunngåelig og logisk, det skal ikke dukke opp en fyr på side 373 som er avgjørende for fortellingen, og det skal ikke være noen hjelp fra Gud."
Kjell Ola Dahl er født 4. februar 1958 på Gjøvik og vokst opp på Østlandet. Ved siden av skrivingen har yrkene vært mange: Småbruker, vaktmester, betjent, fagforeningspamp, blomsterdyrker, torgselger, drosjesjåfør, sjauer, renholdsarbeider, barnehageassistent, organisasjonssekretær, lærer og skolerådgiver. I dag er han bare forfatter og gårdsbestyrer på gården sin Torgunrud ved Feiring med utsikt over Mjøsa. Hedemarkingen har også debutert som moderne eventyrforteller i boken Seksognitti i 1994, der Bendik Fleming lurer Viggo Voldmo og vinner prinsessen og halve kongeriket, alt innpakket i en spenningshistorie om spritsmugling i Norge. I hans novellesamling Gjensynsgleder får du hele pakka i følge en anmelder: "Den første, den største, den forbudte, den farlige, den umulige, den smertelige, den dødelige... Ja, det handler om kjærlighet." Så hva med kunst? I boken Venezia fra i år kan man bli med Dahl i jakten på det perfekte byggverk og vandringer og refleksjoner rundt det historiske- og kunstens Venezia. Ikke rart den synkende byens skatter dukker opp i hans svar til fineArt.
1. Hva er ditt beste favorittkunstverk?
Det er faktisk et afrikansk hode skåret ut i bein. Det som appellerer sterkest er det intense blikket og hvor elegant øreringen er skåret ut. En gang la jeg hodet bort, for å rydde plass i hylla der det stod. Da ble det borte i tre-fire år. Jeg lette og lette uten å finne det. Plutselig en dag så lå det i en skuff. Jeg tror det er litt magisk. Nå står det på hylla der det sto opprinnelig. Jeg tør ikke flytte på det.
2. Når gikk du til anskaffelse av det?
Jeg fikk det av faren min for mange år siden. Han hadde kjøpt det på en reise i Nord-Afrika.
3. Var det for å behage øyet, intellektet eller med tanke på investering og en mulig verdiøkning at du anskaffet verket?
Når jeg kjøper kunst er det fordi jeg liker å se på det. Kunst som investering er helt uinteressant for meg. Det vil heller ikke falle meg inn å selge det lille jeg har av kunst. Da vil jeg heller gi ting bort. Men det afrikanske hodet tror jeg er litt for tett knyttet til meg.
4. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
8. Men min kunstinteresse er også veldig faglig basert. Jeg opptatt av for kunst, fordi det gir innblikk i vår egen kulturhistorie og selvforståelse.
5. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Noe av det fascinerende ved modernismen er opprøret og provokasjonen. Jeg er lite opptatt av å sette opp inntakskrav for hva som er kunst og ikke. Enten lar jeg meg fascinere og fengsle eller så gjør jeg det ikke.
6. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?
Det er sjelden. Men det har nok å gjøre med at jeg er generelt nysgjerrig og åpen for det meste. Dessuten lever vi i en tid hvor det er vanskelig å la seg sjokkere av noe som helst.
7. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?
Mange. For eksempel Markuskirken i Venezia, noen malerier av Edward Hopper, et par bilder av Vermeer van Delft som henger i New York, og et glassmaleri i katedralen i Milano.
8. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Det er mye. Men høyt opp står nok Gaudis byggverk i Barcelona. Der har jeg ikke vært.
9. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?
Jeg tror ikke på sånne kategoriseringer. Etter min mening finnes det kunst som er svært vellykket og kunst som er mindre vellykket. Når det er sagt finnes det jo kunstverk som har vært viktige for norsk identitet og kulturbevissthet, slik som bilder av Werenskiold, Tiedemand & Gude, Kittelsen, Krogh osv. Men slike rangeringer interesserer meg mindre. Jeg tror for eksempel at vigelandsanlegget er et viktig anlegg, men jeg er ikke spesielt begeistret for Vigelands kunst.
10. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?
Nei.
11. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié?
Det spørs vel heller om det finnes noen som hadde orket å ha meg på besøk. Jeg er glad i rødvin og sikkert irriterende dilettantisk. En av de jeg synes lager svært fascinerende ting er Nupen.
12. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling?
Det var i våres, i Roma. Er ikke veldig god på galleribesøk.
13. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?
Det måtte være noe man kan like å la øynene hvile på, Botticellis Primavera kanskje, eller en akt av Andrea Mantegna, for eksempel San Sebastian -- når det er sagt, tror jeg ikke jeg har vegger som er dimensjonert for den slags formater. Så de henger vel bra nok der de henger - i Firenze og Venezia.
14. Hva hadde livet vært uten kunst?
Jeg tror kunst og liv er to sider av samme sak.
