Fredrik Geelmuyden
Jeg kommer fra en skrivende og malende familie, så jeg har nok blitt stimulert fra jeg var ganske liten. Men om jeg skal tildele noen en spesiell ære er det min fantastiske kunstner farmor Inga Lisa Bull, som nok er den som har påvirket meg mest. Gjennom oppveksten har jeg har vært mye sammen med farmor og observert hennes maling både hjemme, ute, på ulike malerskoler, osv, og også fått lov til å male og tegne sammen med henne. Men det var under studietiden min i England at jeg for alvor plukket opp penslene og kjente behov for å sette ord og farger på tanker, ideer, drømmer, observasjoner og inntrykk. Når jeg kom hjem til Norge i ~R94 gikk jeg raskt til innkjøp av utstyr og meldte meg på ulike kurs i Oslo Malerklubb på Briskeby. Etter det har maling vært en deilig hobby og en viktig del av hverdagen min.
Har du et budskap du ønsker å uttrykke gjennom kunsten din, noe du brenner for å formidle?
De fleste bildene mine er basert på egne observasjoner i hverdagen, verdensbildet, egne følelser og drømmer. Jeg tror mange kjenner seg igjen i bildene mine m.t.p observasjoner som de også gjør mens de skrider frem i en hektisk hverdag, men kanskje ikke tar seg tid til å tenke gjennom hva de så og hvorfor de så og følte noe der og da! Budskapet mitt er nok i retting av: ~Thei, stopp opp og se nærmere på hva som skjer her, dette er jo sykt, kan vi gjøre noe med det?~T eller ~Tdetter kult, kjenn på det du også!~T.
Er det medium/teknikker/materialer du foretrekker å jobbe med?
Jeg maler alt fra olje, akryl, akvarell, collage til montasjekunst. Maleteknisk er nok ikke bildene mine spesielt gode sammenlignet med etablerte kunstnere, men jeg ser at jeg har et godt øye for layout og bruk av kombinasjonen tekst, bilder, farger, maling og montasjeelementer for å skape et utrykk. I den senere tid har jeg jobbet mye med collage og montasje fordi kombinasjonen tekst, bilder og farger gir sterke uttrykk. Gjerne provoserende, absurde eller skjeve vinklinger, da kjenner jeg at jeg er full av faen og flyter bra.
Hvordan blir et kunstarbeid til?
Jeg har nesten alltid med meg et digitalkamera og tar bilder av ting, situasjoner, lys eller små detaljer jeg synes er kule. Jeg leser også mye, alt fra bøker til aviser, blader og magasiner og klipper ut tekst eller bilder jeg ser ett eller annet i. Og så er jo en sjefsobservatør når jeg vandrer gatelangs, sitter på kafé eller reiser. Da observerer jeg, lagrer på netthinnen og skisser deretter hjemme på whiteboardtavle eller blokk. Setter deretter på inspirerende musikk, høyt, tar meg en øl, et glass vin eller saft og leker på lerretet. Er ganske rask når jeg har fått en tanke i hodet mitt, forsvinner litt inn i min egen verden, er fokusert og konsentrert.
Gir du bildene dine titler og hvorfor/hvordan?
Alle bildene har titler, en historie eller et dikt. Jeg bruker hele tiden bevisst kombinasjonen titler og hvor bildet og fargevalg visualiserer følelsen eller observasjonen. De fleste av bildene sentrerer seg rundt hva som driver oss mennesker eller vekker vemmelse, følelser, aggresjon, lyst, osv. Eks: politikk, makt, sex, pornografi, kjærlighet, frykt, humor, ja du vet best selv hva som trigger deg!
Hva vil du helst kalle arbeidene, malerier/collager el.?
Urbane observasjoner, skjeve vinklinger på livet, eller kanskje ~E~E, urban art with an attitude!. Det meste er samfunnsorientert og i tiden. Titlene og historiene til hvert bilde sier en del.
Hvor viktig er tekst kontra det formale/koloristiske i dine bilder?
Tekst og bilde er nok som regel utgangspunktet, derfor viktigst. Det er mange overskrifter i magasiner som er så underfundige at vi ikke skjønner de der og da, og da er det spennende å klippe de ut, analysere de og sette bilder og følelser til de. Som f. eks: The bewildered giant, the virtue of unselfishness, ulukbart ugress, sexistensialisme, osv. Når man så legger farger, lakk eller montasje på dette igjen blir det skikkelig kult;)
Hvor stor vekt legger du på det ferdige produktet i forhold til ide og prosessen frem?
Er vel ingen feinschmecker rent teknisk, er derfor mest opptatt av ide og uttrykk og passer på å holde meg til hva jeg hadde i hodet når jeg begynte på arbeidet. Det betyr at noen av bildene rent malerteknisk blir dritdårlige, men jeg hadde det morsomt når jeg lekte med tekst, bilder og farger for å få til noe. På andre treffer jeg bedre og noen ganske bra. Til syvende og sist er jo kunst ikke noe annet enn en persons måte å visualisere og ventilere på, så blir det opp til observatørene om de er på samme bølgelengde og om de liker det de ser.
Når blir bildene dine til?
Hele året og døgnet, men kanskje oftest på kvelds- og nattestid.
Har du en favoritt kunstner og et favorittverk?
Hmmmmm, må nevne tre som har ulike vinklinger og teknikker som jeg liker. Bjørn Carlsen, Kandinsky og Dali. Favorittverk, nei~E.., liker for mange!
Hvis noen skulle male et portrett av deg, hvem skulle det være?
Bjørn Carlsen, og gjerne et helt sykt ett med masse farger i et voldsomt stort format.
Hvilke av dine egne bilder anser du som ditt beste verk hittil i livet?
Liker godt La Vida Loca og Frykt, de har en nerve og historie jeg liker.
Hva gjør du når du skal slappe av på fritiden?
Svært aktiv når jeg slapper av. Gjør mye forskjellig, men finner roen skikkelig på toppturer med feller under skiene og heftig nedoverski etterpå. Topper med mye luft under bena, godt overblikk og vindsus er balsam for sjelen. Når du så kommer hjem på hytta etter en sånn tur, etterfulgt av to flasker god vin, god mat og en god bok eller samtale (som du klarer å lese en side av før du sovner), da føler jeg at ting har falt på plass. Harmoni!
Hva motiverer og gir deg inspirasjon?
Teite politikere, diskusjoner i dagspressen, magasiner, venner med ~Tsyke~T vinklinger på livet og reising. Var i Spania i sommer og rappet med meg det jeg kom over av posters, plakater og andre spennende ting jeg fant på vegger rundt omkring i Andalucia. Når jeg driver med slikt, går jeg rundt med et smil om munnen og føler meg litt rampete, inspirert og full av faen!
Kan du leve av din kunst, og i så tilfelle, kun av salgsinntekter?
Nei, dette er min debututstilling, så dette vil nok kun være en biinntekt om noen skulle finne det for godt å kjøpe noen av greiene mine. Et fint tilskudd til å dekke matrialkostnader som faktisk blir en del etterhvert.
Mange går med en drøm om å bli kunstner. Hva skal til for å få realisert drømmen?
Få ut fingeren. Alt for magen går gjennom livet og prater i øst og i vest om at når jeg får tid, overskudd, mer penger, blir voksen eller gammel~E.., da skal jeg gjøre det ene og det andre. Og det blir jo som regel aldri noen av disse tingene. Det må jo være kjipt å gå i graven eller bli gammel og grå og tenke tilbake at, faen, hvorfor gjorde jeg ikke det når jeg hadde inspirasjon og energi til å gjøre det. Når du har følelsen, drømmen eller lysten, grip den! Ikke vær for ambisiøst for da blir fallhøyden stor. Gå på utstillinger, sug til deg inntrykk, finn en stil du digger, meld deg på et kurs en gang i uken for å lære litt teknikk og fargelære. Kjøp deg et akvarellsett eller lignende og begynn lek deg litt på kveldstid, weekender eller i ferien. Det viktigste er at du begynner og gjøre noen med det, sette streker på en blokk eller farger på et lerret. Tomt prat blir det sjelden eller aldri noen ting av. Og hva er egentlig en kunstner? Det høres så pretensiøst ut. Kunst er en uttrykksform, en måte å ventilere på - på samme måte som noen løper i skogen, plukker blomster, skriver dikt eller skrur veteranbiler. Ikke henge seg opp i floskler om at kunst skal være slik eller sånn, finn din egen greie, gi gass og ikke bry deg så mye om hva andre sier eller mener!
Hvorfor er det så mange kunstnere som på død og liv skal ha en dypere mening med det de gjør - er det ingen som lager kunst bare for at det rett og slett skal se kult ut?
Noen kunstnere blir nok litt ~Ttunge og dype~T for den gemene hop. Men, det er jo mye følelser og tanker bak mye av det man lager. På den annen side er det er jo også mange som lager ting som kun er ment for å passe inn i et moderen designerhjem, type store flater og rene farger som er pent å se på men som kanskje ikke har så mye tanker bak enn visuelt kult. Jeg føler for egen del at det jeg gjør er en kombinasjon. Jeg lager mine greier fordi jeg synes det er kult og synes at noe er så vellykket at det også ser kult ut på veggen min. Men jeg har jo en nerve eller tanke bak alt jeg gjør. Jeg får ventilert en kreativ følelse eller et behov jeg har inni meg med mine ting. Og jeg har meninger, om de er dype det vet jeg ikke, tror de er ganske forstålige for de fleste. Jeg bruker mye humor og mest mulig provokasjon i det jeg lager.
Når du jobber med din kunst, søker du da råd eller veiledning hos andre kunstnere?
Nei, egentlig ikke. Men jeg går på utstillinger og henter inspirasjon, ser på teknikker, materialvalg og måten andre har gjort morsomme og kule ting på. Kanskje rapper jeg en ide eller bruker elementer.
Hva syntes du om den retningen samtidskunsten har beveget seg de siste årene?
Mye bra, kreativt og med stor takhøyde. Kan styre meg for sær installasjonskunst som jeg føler blir på kanten til latterlig og langt fra hva jeg definerer som kunst. Men igjen, deres uttrykksform og jeg er ikke den riktige til å bedømme slikt, kun egen observasjon. Som alltid, smaken er som baken~E~E.., og kunst er personlige observasjoner - noen liker moren og andre liker datteren, ~E., for den saks skyld så finnes det jo de som gjerne tar begge to og faren også om muligheten byr seg.
Hvordan er det å være nyetablert kunstner i Norge?
Nyetablert kunstner? Jeg er kun Fredrik som klipper, limer, maler og slår i noen nagler fordi jeg får en god følelse av det. Føler personlig at jeg er på hobbystadiet, men årsaken til at jeg nå stiller ut er at flere som har sett greiene mine liker det de ser og har oppfordret meg til en utstilling. Du får stille meg spørsmålet igjen om ett års tid, akkurat nå har jeg det bare morsomt, som må være det viktigste utgangspunkt, så får vi se hvor dette leder hen.