Ruth Roland
En dame er på vei bort, men snur seg mot en mann som står og ser på. Men hva har skjedd? Er det den ene som har funnet den andre? Eller har de funnet hverandre?
Ruth Roland, kunstneren bak tresnittet Jeg har funnet deg, er ikke selv sikker på hva som skjer mellom de to personene i bildet. Det viser en kvinne i forgrunnen og en mann i bakgrunnen. Kvinnen ser bakover mot mannen, men ser ut som om hun er på vei ut av bildet. Mannen står rolig og ser på kvinnen. Begge er omgitt av fargefelter.
- Jeg har brukt en puslespillteknikk for å lage disse fargefeltene, sånn at man kan leke seg med å forandre fargen og flatene og gjøre alt i en trykkeprosess. Det var faktisk Munch som begynte med det, tror jeg. Her har jeg tenkt at kvinnens farger, og fargene rundt henne, er veldig harmoniske og enhetlige. Mens mannen, han har komplementærfarge til kvinnen og omgivelsene, og skaper slik en forstyrrelse.
- Så kvinnen har det harmonisk, helt til mannen kommer og komplementerer slik at harmonien ødelegges?
- Haha, jeg vet ikke... kanskje? Nei, det får være opp til hver enkelt å avgjøre. Men det er i alle fall en kontrast mellom dem.
|
Vi befinner oss på Blakstad gård i Asker, hvor Ruth Roland driver Galleri Blakstad sammen med fire andre kunstnere, i samarbeid med Blakstad sykehus som eier gården. De fem kunstnerne har atelier på gården, og det idylliske galleriet finner vi i det over 100 år gamle stabburet, der Roland nå har separatutstilling.
- Jeg synes det er nesten sakralt her med den høye himlingen. Dessuten liker jeg det når bildene mine henger på disse tømmerveggene.
Utstillingen, som viser hennes siste monotypier, går over begge etasjene i stabburet. Monotypiene er mer abstrakte enn tresnittene og spenner seg over to hovedtemaer: Tre- og tanglignende former, og sirkelformasjoner à la Gunnar S. Gundersen.
- Ja, men selv om vi har sirklene til felles så jobber jeg mer rølpete enn Gunnar S. Gundersen. Der Gundersens trykk er helt jevne og glatte består formene mine av en prikkete eller mønstrete overflate som blir synlig når du går nærme bildet, forklarer Roland.
Metoden med prikker og mønstre kan føres tilbake til impresjonismen og pointilismen, men Roland benytter seg av industrielle produkter for å oppnå effektene hun ønsker. Noen steder har hun brukt plastmatter med nupper, andre steder en trerist, for å få regelmessige hullmønstre. Så blandes fargene ved å legge de lag på lag, og forskyve mønstrene litt oppå hverandre.
- Jeg tror prikkene provoserer øyet og får det til å jobbe litt. Jeg bruker også tynne plastark som jeg skjærer i med skalpell. Det fins mange løsninger. Samtidig er det viktig å ikke bli materialfetisjist. Jeg vil bruke det som er nødvendig for bildet, bemerker Roland.
Organiske monotypier
Tre- og tangformasjonene er en helt annen motivkrets enn sirklene, men alle bildene har et felles fargespekter, og noe organisk ved seg som gjør utstillingen helhetlig.
- Jeg jobber i en organisk formverden. Selv om det er abstrakt, så blir det alltid organisk. Det er noe med måten hånden jobber på når jeg skjærer med skalpellen. Dessuten har disse formene, som kan ligne på trær eller tang og tare, utgangspunkt i en blodåre. Jeg fant den i en anatomibok en gang, forteller hun.
Det organiske gjenspeiles også i måten hun jobber. Alt er en prosess. Noen av bildene i utstillingen begynte hun på i 2000, men alt er ferdig ganske nylig.
- Jeg starter med en idé, og så begynner ideen å forandre seg etter hvert som jeg jobber. Det er en prosess som er i kontinuerlig endring.
Lys og farger
Både monotypiene og tresnittene til Roland har et egenartet lys og lyse, klare farger. Det framstår som både sart og intenst på samme tid. Hvordan får hun det til?
- Det handler blant annet om lysintensiteten i fargene, forklarer hun. - Derfor bruker jeg blant annet mye rosa, ikke fordi rosa er en spesielt interessant farge i seg selv. Samtidig er det viktig å bruke lyset i det hvite i papiret.
Inne på atelieret viser hun fram tresnittet Et lite kyss. På avstand virker det lille bildet nesten gullfarget, og ved nærmere øyesyn ser en at det skinner rosa gjennom det gule.
- I bunnen har jeg lagt en nesten babyrosa, som gradvis går over i en mørkere magenta oppover i bildet. Oppå ligger en ren gulfarge, som det rosa skinner gjennom. Det er det som skaper det gylne skjæret, forklarer hun. Tresnittene trykker hun selv for hånd, og derfor blir det noen små forskjeller i valør og farge fra et trykk til et annet.
|
- I slike malerier er alt så pågående. Det er så mye i dem at jeg får behov for å roe det ned litt, og fokusere på enkeltelementer. Her har jeg jobbet videre med de to i bildet som gir hverandre et kyss.
Roland liker å hente inspirasjon og motiver fra kunsthistorien. De to ganske like tresnittene Vesle bror og Du er min bror, er inspirert av en manieristisk fresko fra 1521 av blant andre Jacopo Pontormo, som befinner seg på veggen i Villa Medicea di Poggio a Caiano.
- Guttene i bildene endret seg veldig da jeg hadde jobbet dem fram. I freskoen er de yngre, litt blubbete og småfrekke. Mine gutter ble mer langstrakte. Når jeg ser på disse bildene tenker jeg på tryggheten og tillitsfullheten som barn har. Tenk hvordan det var å ha sommerferie og sorgløst sitte på en brygge slik som disse guttene.
Tekst / Foto Signy Norendal