Kunsttro
Av Mette Dybwad Tortsensen.
KUNST 4-2012: Kan kristen kunst være mer enn Jesus på korset, lidende eller seirende sådan, bibelske historier, mosaikk, hellige statuer, altertavler, prekestoler og kirkevinduer? De som besøker Galleri F 15 frem til 9. september vil få seg en overraskelse.
Kunsttro
MOSS (KUNST): Vår vestlige kunsthistorie var i flere hundre år nærmest gift med kirken. Det var kirken som var kunsten og kunstnernes viktigste oppdragsgiver og mesen, og den var førende i valg av motiv, ved siden av klassiske motiver som historiemalerier og portretter. Men med protestantismens inntog i historien på 1500-tallet skjedde det en dramatisk endring. Kirkerommet skulle ikke lenger svulme over av pomp og prakt og motiver med dommedag og himmelske lovsanger, som vi finner i den katolske kirken. Troen var en ren sak mellom menneske og Gud. Veldig forenklet oppstod den sekulære og frie kunsten da kunstnerne måtte ut på markedet og finne andre oppdragsgivere og ikke minst andre motiver, som blant annet resulterte i hverdagsskildringer og landskapsmalerier. Selvsagt forsvant ikke den hellige kunsten. Det var fortsatt kirkerom som måtte smykkes ut, abstrakt eller figurativt, og figurer som måtte hugges. Flere moderne kunstnere har også malt såkalte kristne motiver, som for eksempel Paul Gauguin, men da som oftest ut fra egen tro.
Så hva med dagens samtidskunst, er den i stand til å skape kristen kunst? Eller blir den fort banal og lett oppfattet som sentimental kitsch? Kan kristen kunst være abstrakt og uten klare figurative referanser til det egentlige innholdet? Og hva skjer når den kristne kunsten løsrives fra det hellige rom? Mister den da også sitt innhold? Eller vil kristen kunst nå enda bredere og dypere ut til besøkende i for eksempel et gallerirom? Til sist: Vil kunstnerne tråkke i et vepsebol ved å lage kristen kunst? Er folks Kristus-bilder sårbare og betente? Og har alle et bilde av Jesus på netthinnen, trøblete eller godt? KUNST dro til Moss og Galleri F 15 for å møte tre involverte i en av verdens første utstillinger som tar for seg temaet Jesus i samtidskunsten.
God samtidskunst med en kristen relasjon
- Det lages så utrolig mye dårlig kristen kunst!
Synnøve Ellingsen slår ut med armene og beveger hele seg når hun snakker. Hun sitter i en sofa på Galleri F 15 et par uker før utstillingen On Trial - Christ 2012 skal åpne her. Som kurator har hun både rollen som organisator og katalysator i prosessen frem mot en utstilling. Hun er selv deltagende kunstner, og det å organisere utstillingen er nesten et kunstprosjekt i seg selv. Ved siden av henne sitter kunstneren Thomas Hestvold og prosjektleder og tidligere direktør ved galleriet, Tor Andreas Gitlesen.
- Internasjonalt har det aldri blitt laget en lignende utstilling, der gode samtidskunstnere utforsker temaer rundt Jesus. Og det er veldig rart! Vatikanet har forsøkt, men fikk ikke de beste kunstnerne med seg. Guggenheim forsøkte med en debatt på Internett rundt spørsmålet om hvorfor religiøs kunst er så dårlig. Jeg fikk ideen i 1999 og kontaktet Galleri F 15. I januar 2001 stilte vi ut KRISTUS 2000, der jeg og Tor Andreas valgte ut kunstnerne. Vi ville ikke kun vise kunstnere som var kristne, altså, men gode kunstnere som hadde ulike relasjoner til religion og Jesus og som jobbet med områder knyttet til kristendommen eller andre sentrale temaer i menneskets eksistens. Sammen skapte vi et felles bakteppe med en reise til Israel / Palestina. Vi hadde også samlinger med representanter fra mange forskjellige religioner og livssynsgrupper, dengang med blant annet presten Ole Jørgen Sagedal og Kjartan Selnes fra humanetikerne.
-
En temperaturmåler på Jesu status ved tusenårsskiftet?
- Hele vår tidsregning i vesten er jo basert på Kristus, han er så viktig religiøst, historisk og kulturelt, mer enn vi kanskje aner,
nikker Synnøve.
Tolv år etter følger Synnøve og Tor Andreas opp prosjektet med utstillingen On Trial - Christ 2012, der 17 norske kunstnere fortsetter å gi kunstnerisk uttrykk for sin relasjon til Kristus. Tre nye har kommet med på laget. Reisen gikk denne gangen til Armenia, der man finner den eldste kirken i verden - Armenia ble første kristne stat i 301 e.Kr. Synnøve viser oss et foto der kunstnerne står side om side med prester fra Armenia, Libanon, Palestina, Irak og Iran. Hun forteller at de ikke snakket så mye om kunst, men om tro.
- Det som gjør prosjektet spesielt, er at det er mange samtidskunstnere som alle har hatt en felles plattform over tid, selv om de har vidt forskjellige synspunkter individuelt. Armenia har også en brutal historie med folkemordet på armenerne i 1915 og et anstrengt forhold til nabolandene Aserbajdsjan og Tyrkia. I Palestina besøkte vi Ramallah, der vi fikk føle dagens kontrollposter på kroppen og så religionenes ytterpunkter og elendighet.
- Turene var skjellsettende for mitt prosjekt,
skyter Thomas Hestvold inn. - I 2001 stilte jeg ut filmen Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann, der jeg på tre monitorer sang denne åndelige visen mens jeg husket mindre og mindre av teksten. Ordene forvitret
, forteller Thomas, som selv har en personlig historie knyttet til tro og Jesus, med en oppvekst i et prestehjem og med mellomfag i kristendom.
- Men jeg er egentlig maler. Så på årets utstilling har jeg tatt utgangspunkt i et bilde fra Google Earth av flyktningleiren Shatila i Beirut og oversatt dette til et maleri. Her ble 800 mennesker brutalt myrdet i 1982. En militsgruppe fra det kristne falangistpartiet i Libanon gikk inn i leirene Sabra og Shatila og massakrerte palestinske flyktninger fra 16. til 18. september. Den israelske hæren, som kontrollerte adgangen til leirene, slapp de bevæpnede falangistene inn. Senere kom det frem at den til og med hadde sendt opp lysgranater til hjelp for militsen. En israelsk undersøkelseskommisjon kom med sterk kritikk av hæren, og Ariel Sharon, som var forsvarsminister, måtte gå av.
På Thomas' hjemmeside kan man se flere malerier med titler på stedsnavn som har en brutal historie: Getsemane (Vestbredden), Srebrenica, Nagasaki, Kabul, Ground Zero, Hiroshima, Medina og Sinaifjellet. Samtidskunst sprunget ut av religion kan ha mange ansikter.
- Kristen kunst bærer ofte preg av å være pakket inn i glansbilder, og mye har blitt banalt og elendig. Jeg synes synd på Jesus, jeg, som har vært utsatt for så mye dårlig kunst. Kanskje vi skulle gjort som islam og lagt ned forbud mot personifisering og bilder av Kristus
, ler Synnøve. Hun er selv mormoner og har vært nært involvert i andre religioner tidligere.
- Den første utstillingen i 2001var en slags status på Kristus anno 2000. Denne gangen har vi et bredere perspektiv; vi ser på hvordan religionen forholder seg til samfunnet i dag og på hva som har kommet ut av religionene – og det er ikke pent!
bryter Tor Andreas inn i samtalen.
Kontrasten til den berømte Alby-kringlen, det gamle herskapshuset med hvite kakkelovner og historier fulle av sommerfester og pastellkjoler i chiffon og de lange grønne plenene ned mot stranden hvor Edvard Munch en gang malte sin sjalusi, er stor. Kanskje like kontrastfylt som folks forhold til og oppfatning av Jesus, skal man tro katalogteksten fra 2000 og kunstnernes bidrag som et tverrsnitt av befolkningen: Som oppkonstruert etisk ideal er Jesus interessant som fenomen, særlig når idealbildet sammenlignes med det vi har av historisk kunnskap. Men som etisk veileder forteller 2000 års historie oss at Jesus er ganske ubrukelig, skriver Lars Gule fra Human-Etisk Forbund og bedyrer at Gud i Det nye testamentet kanskje er den største terroristen av alle. Men tidligere professor i teologi, Jacob Jervell, har en motsatt oppfatning: Jesus oppleves som en samtidig. Som den han var: En kjærlighetens opprører og nyskaper, også for det annet årtusen.
Katastrofeåret 2012 eller overgangen?
- Men hvorfor akkurat 2012?
- Det er et mytens år. For mange står 2012 for en stor forandring og en endetid. 2012 har i flere kulturer forventninger til endringer knyttet til religion og eksistensielle spørsmål, politiske omveltninger og nye tidsepoker. For eksempel avslutter Mayakalenderen en tidsepoke og skal ha begynt på en ny den 21. desember 2012. Bibelen og andre skrifter, som Koranen, profeterer om Kristi annet komme, etter en periode med store omveltninger eller en apokalypse. Og du har flere spådommer knyttet til dette året,
smiler Synnøve litt lurt.
- Hvilke andre prosjekter er med?
- Frithjof Hoel jobber med rasehygiene og hvor ille mennesker kan bli hvis de kan få holde på uten at noen stopper dem. Jenny Rydhagen jobber med tematikk rundt et konsept om paradiset i en paviljong ute i hagen, der vi har en liten og en stor paviljong. Til sammen blir det seks kunstnere i de nye rommene. Oda Broch og Tara Rolfsen skaper en performance som handler om kommunikasjon. Hilmar Fredriksen har laget Golgatas 14 stasjoner i små skulpturer. Benjamin Ellingsen har laget offerlammet, mens Reidar Kraugerud har fokusert på rettssaken mot Jesus i en installasjon der han har plassert dagens Kristus og røvere i en norsk rettssal. Ville Jesus, med sine revolusjonære ideer om likestilling og fordeling av goder og med sin påståtte status som utvalgt, blitt tiltalt også i dag? Selv stiller jeg blant annet ut en beholder der de besøkende kan legge meldinger til Gud, som jeg tar med til Jerusalem og Klagemuren der. For en del jøder er dette big business, og mange lever av muren. På Internett tjener de penger på å frakte bønner og be for folk, og anbefaler 40 dagers bønner. Mange mener Gud følger ekstra godt med på bønnene her. Men jeg tar dem med gratis,
spøker Synnøve.
- Marianne Bratteli jobber jo veldig personlig,
skyter Tor Andreas- inn, med to typer mannsfigurer - en Kristuslignende skikkelse og en far, og det er ikke bare godt å se på.
- Men hun sier selv at hun var et mørkt barn med en oppvekst tett etter krigen
... supplerer Synnøve. - Som sagt, de 17 kunstnerne har alle forsket i lignende problemstillinger før og har et personlig aspekt, samtidig som de er valgt fordi de er gode samtidskunstnere.
- Må man være troende for å lage religiøs kunst?
- Absolutt ikke
, sier Thomas fort. - Jeg har ikke noe imot å lage kunst til en moské, men må sette meg inn i materialet. Man er profesjonell som kunstner.
- Hva skjer med den kristne kunsten når den flyttes ut av rommet for tilbedelse?
- Da tror jeg den endrer innhold og blir mindre hellig, om man vil. Her er kontekst helt avgjørende. Men det er også klart at mye gallerikunst har hatt religiøse ambisjoner. På 1920-tallet fantes ingen tabuer mot å åndeliggjøre kunsten. Tenk bare på Kandinsky, for ikke å snakke om Mondrian. Han var en religiøs fantast av rang. Så kan vi jo tenke på Mark Rothko. Han ville gjerne inngi en religiøs opplevelse i oss, men for helt å få det til, ble det jo laget et interreligiøst kapell.
- Er dette en modig utstilling?
Tor Andreas tar ordet:
- Jeg tror temaet har en klangbunn i folket. Selv hedninger som meg synes dette er en interessant vinkling. Kunstens oppgave er å forstå verden, og Galleri 15 sin oppgave som institusjon er å forstå kunstneren som forstår verden. Vi venter ikke lenger på at geniale manuskripter på utstillinger skal dale ned på skrivebordet vårt, men stiller oss hele tiden spørsmålet: Hva bør vi tenke på nå! Dessuten trenger vi ikke være kommersielle, men interessante, og kan kun ha fokus på å lage gode utstillinger.
- Utstillingen åpner for meningsutveksling, og det er jo styrkende for demokratiet
, avslutter Synnøve, og i mitt indre bilde ser jeg hun hever fanen og trompeten for kunsten.
Til utstillingen gir Galleri F 15 også ut en bok i tre deler med tittelen Mellom tro og kunst. Redaktører er Tor Andreas og Synnøve. Del 1: Ole Jørgen Sagedal samtaler med 16 kunstnere om tro og kunst, Del 2:Prosjektdel fra reisen til Armenia og Palestina og andre innlegg fra samlinger underveis, Del 3:Utstillingen i foto. Boken er sponset av Fritt Ord. Den blir tilgjengelig via bokhandlere over hele landet og på utstillingen.
DELTAGERE:
Kunstnerne som deltar på utstillingen On Trial – Christ 2012: Viggo Andersen i samarbeid med Annika Johansson (skulptur / installasjon), Marianne Bratteli (maleri / film), Oda Broch / Tara Rolfsen (performance), Synnøve Ellingsen (installasjon), Agnete Erichsen (tegninger), Benjamin Ellingsen (skulptur / installasjon), Hilmar Fredriksen (objekter), Svanhild Heggedal (installasjon / maleri), Thomas Hestvold (maleri), Frithjof Hoel (maleri / film), Reidar Kraugerud (installasjon / foto), Kjetil Skøien (foto / film), Vibeke Slyngstad (foto), Jenny Rydhagen (installasjon / foto) og Line Wælgaard (installasjon / maleri / foto).
Galleri F 15 - et herskapelig kunstpunkt i Norge
Det var brødrene Nils og Lars Brandstrup som bygget opp Galleri F 15 i Fossen 15 i Moss fra 1966, derav navnet F 15. I 1967 ble galleriet flyttet til Alby gård på Jeløya. Eierne skapte en eventyrlig kunstsuksess på 1970- og 1980-tallet, i en tid da det fantes svært få kunstinstitusjoner i Norge.
Familien Brandstrup trakk seg ut av Galleri F 15 i 1988, og Moss kommune kom inn som den største eieren. Fremover på 1990-tallet ble ansvaret for institusjonen utvidet til Østfold fylkeskommune, og staten kom inn med faste årlige tilskudd. Fra 1998 ble Momentum etablert i Moss som en biennale for nordisk samtidskunst med Galleri F 15 som viktig pådriver og kompetansekilde. I 2007 ble Galleri F 15 og Momentum slått sammen under det nye navnet Punkt Ø og ble samtidig omgjort til fylkesgalleri for Østfold.
Galleriet har en nordisk profil på de skiftende utstillingene. De har også utstillinger i kommunene i Østfold gjennom Østfold Kulturproduksjon og Den kulturelle skolesekken. Galleriet har faste omvisninger søndager og tirsdager, samt formidlingstilbud til barn og unge. Våren 2012 startet galleriet opp en serie med debatter og foredrag under fanen PUNKT Ø - ENGASJERT.
Etter utstillingen On Trial - Christ 2012 vises Østlandsutstillingen fra 15. september til 18. november, og Jan Christensen stiller ut fra 24. november til 13. januar.