Med kompassnål mot lysets magi

Av Lars Elton.

KUNST 5-2012: Han er kjent for de store, spektakulære prosjektene. Men når Olafur Eliasson endelig er tilbake i Oslo, viser det seg at han er like interessant i lite format.

Hva: Olafur Eliasson: Nye verk

Hvor: Galleri Gerhardsen Gerner, Oslo

Når: varer til 27. oktober

Det er snart ni år siden islandsk-danske Olafur Eliasson (født 1967) snudde Astrup Fearnley-museet i Oslo på hodet. Vinteren og våren 2004 fylte han museet med ti installasjoner som lot publikum erfare de merkeligste lysfenomener. Høsten før var han blitt verdensberømt for The Weather Project, installasjonen med en stor, kunstig sol i Tate Modern i London. Siden har han montert fosser i New York og et regnbuepanorama på taket av Aros kunstmuseum i Aarhus.

Når han nå stiller ut i ett av de nye galleriene i Oslos ferske kunstbydel Tjuvholmen, like ved Astrup Fearnley-museets nybygg, er det et helt annet format over kunstverkene han viser. Gerhardsen Gerner er et lite galleri med utfordrende utstillingsrom, men Eliasson greier å skape en engasjerende og visuelt forførende utstilling.

Olafur Eliasson har lenge vært opptatt av lys og optiske fenomener. I denne utstillingen tar han interessen ned på et grunnleggende plan. Tre enkle skulpturer er lent opp mot veggen i ansiktshøyde. De består av fargede glassplater med utskårne hull som siler lyset gjennom fargelagene. Ved hjelp av hullene får vi erfare hvordan fargene blandes og påvirker hverandre. Det samme ser vi i galleriets innerste rom, der to lyskastere blander rødt og grønt lys i en kontinuerlig runddans slik at det gule feltet i krysningspunktet er i stadig forandring.

Fotografiene fra Eliassons fødeland Island trekker blikket ned mot og under jordens overflate. Hans barndoms landskap har vært en rød tråd gjennom karrieren, og gjennom motivenes annerledeshet viser fotografiene naturens eruptive side; mørkt, men heldigvis ikke dystert.

Det mest fascinerende objektet er en paraboldisk med en flerfarget «blyant» som peker mot nord. Den henger fra taket, og uansett hvordan du vrir på den, vender den alltid tilbake til utgangsposisjonen. Nok en gang bruker Olafur Eliasson en grunnleggende enkel teknikk: Blyanten er laget av magnetisk metall. Dermed oppfører den seg som en kompassnål. Det kan kanskje tjene som en indikasjon på hvilken retning kunstneren opplever som viktigst?