De små detaljers overbevisning på Høvikodden
Av Lars Elton.
KUNST 2-2013: Henie Onstad Kunstsenter viser den store bredden i Olav Christopher Jenssens produksjon av tegninger. Den er imponerende og mangfoldig.
Hva: Olav Christopher Jenssen: Journal - Works on paper 1979–2012 Hvor: Henie Onstad Kunstsenter i Bærum Når: til 21. april
Da jeg kom inn i de vakre Prisma-salene på Henie Onstad Kunstsenter og så den overveldende mengden arbeider, kom jeg til å tenke på en TV-reportasje fra 1992. Da var Olav Christopher Jenssen den første nordmannen som deltok på Documenta i nyere tid, og kuratoren sa de bevingede ord: Han bare maler og maler, lag for lag.
De ordene gjelder fortsatt, for det som avdekkes på Henie Onstad Kunstsenter, er en enormt stor produksjon. Det å jobbe hver eneste dag - enten det er med maleri eller tegning – er et så vesentlig trekk ved Olav Christopher Jenssens rutiner at det er blitt en del av hans kunstneriske identitet.
Tegningen er den røde tråden gjennom hans karriere, og derfor er det også bare et utvalg av tegningene museet har mulighet for å vise. Like fullt er veggene nærmest tapetsert med arbeider, hengt tett i tett i enkle rammer. Siden Olav Christopher Jenssen har for vane å jobbe i serier, er organiseringen oversiktlig, og når han i tillegg har malt veggene med fargefelt i ulike høyder, blir det en scenografisk fremstilling som spiller sammen med arkitekturen og fremhever Prisma-salenes karakter.
De spesielle veggfargene finner et svar i mange av tegningene. Det store mangfoldet viser en stor glede ved det å finne nye vinklinger og med jevne mellomrom skifte form og tema. Dette gir et interessant motsetningsforhold: På den ene siden de store skiftene mellom ulike uttrykksformer gjennom 35 års produksjon. På den andre siden de små variasjonene innen samme uttrykk i en serie, der vekten ligger på detaljene.
Resultatet er både mangfold og konsekvens. Det gir en visuell glede i en utstilling som både spenner opp mulighetene som ligger i abstraksjonen og i den litterære blandingsformen.
En liten detalj er ganske morsom. Utstillingen heter Journal – Works on paper 1979–2012, men under arbeidet i arkivene fant Olav Christopher Jenssen et grafisk blad fra 1977. Og i den andre enden ble det til at han inkluderte verk også fra i år. Så utstillingstittelen er feil. Men det er jo den slags små justeringer som er essensen i det han driver med.