Kunst og økologi

Forrige

Neste

MEDIAHAPPENING: Den siste Alke fra boken Med kunst som våpen av Gerd Hennum fra 2007. Foto: © Familien til Marius Heyerdahl.  

Av Tekst Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa .

KUNST2-2012: Kunst orientert om økologi og bærekraftig utvikling spør ikke bare hvilken forskjell denne kunsten gjør sett ut ifra et kunsthistorisk og etisk perspektiv. Den bidrar også til en videre forståelse av kunstnernes kompetanse og roller i samfunnet som politiske aktører, kunnskapsforvaltere og innovatører.

Kunst og økologi

Kunstprosjekt med en intensjon om å bidra til en økologisk og bærekraftig utvikling er et internasjonalt fenomen med forgreninger også i de skandinaviske landene. Naturen som fenomen og prosess er et sentralt referansepunkt i mange av disse arbeidene. Et eksempel på det er Memoria Norway, som ble utviklet i årene 2008 til 2011 av den tyske kunstnerduoen SpringerParker. Prosjektet gikk ut på å samle audiovisuelle fenomen, erfaringer og fortellinger om Finnmark som de blant annet omsatte til levende performance. Poenget var å ta vare på kunnskap om dette arktiske området som ville bli borte i kjølvannet av klimaforandringer og økt industrialisering. Det handlet derfor også om å bevisstgjøre og snakke med mennesker. I sitt essay, Les trois écologies (De tre økologier) fra 1989, formulerer den franske psykoanalytikeren Félix Guattari en økosofi som like mye handler om en måte å tenke på som å forholde seg til sine medmennesker. Slik han ser det er det, først når disse delene spiller sammen med globale etiske og estetiske målsetninger at en bærekraftig utvikling er mulig.

Fallen Fruit har siden 2004 bidratt til å bygge sosiale nettverk på tvers av forskjellige samfunnslag samtidig som prosjektet reiser viktige spørsmål knyttet til fordelingspolitikk i et globalt perspektiv. Kunstnerne som står bak, tar utgangspunkt i frukt som vokser på offentlige eller forlatte plasser i urbane områder, og de lager blant annet fruktkart, inviterer nabolag til felles sylting, arrangerer nattlige frukttokter, frukttreplanting i kommunale hager og produksjon av vin.

Det romantiske landskapsmaleriet mangler etiske eller materielle føringer som kan sammenlignes med disse prosjektene. Det er snarere innenfor Land Art bevegelsen, Earth Art, Eartworks og Ecologic Art i 1960- og 70-årene og deres bruk av landskapet, undersøkelser av dets naturlige prosesser og fluxus-kunstnernes referanser til naturen som vi finner møtepunkter. Tidligere var det prosessen som var i fokus, mens økologiske hensyn ble viktigere i takt med den voksende bevisstheten om at menneskenes utnytting av naturen ikke var holdbar.

Gjennom utstillingsvirksomhet, tverrfaglig utveksling, oppsøkende virksomhet og egen eksperimentering har Åsa Sonjasdotter undersøkt betingelsene for genetisk mangfold og en bærekraftig utvikling med utgangspunkt i potetsorter som risikerer å bli utryddet fordi de ikke er godkjente for kommersiell omsetning innenfor rammene av EUs regelverk. Potetprosjektene, som hun startet med i 2005, fungerer på den måten som en politisk appell. Mye av dagens økologisk orienterte kunst er gjennomsyret av politisk og sosialt engasjement. Denne formen for praksis har sine forutsetninger i den politisk inspirerte konseptkunsten fra 1960-årene og fremover, som for eksempel arbeider av Joseph Beuys og Mierle Ladermann Ukeles.

Konseptkunsten ønsket å bevege seg vekk fra ideen om kunstverket som et objekt, utforske nye medier og løfte kunsten ut av gallerirommet. Beuys var blant annet initiativtaker til treplantingsprosjektet 7000 Oaks i forbindelse med Documenta 7, i 1982, som også har et nedslagspunkt i hagen til Kunstakademiet i Oslo. Ukeles, som siden 1982 er artists in resident ved renovasjonsetaten i New York, har med sine performance-relaterte prosjekt spredd kunnskap om avfall og systemene og menneskene som håndterer det. Marius Heyerdahl er en norsk kunstner som gjorde seg bemerket med mediehappeningen Den siste Alke i 1970. Med en fuglelignende skulptur, laget av en gammel husvogn, oppsøkte han sammen med et filmteam fra NRK forurensede områder i Nord Europa. Heyerdahls eksperiment møtte lite velvilje blant kunstkritikerne, men i likhet med Beuys og Ukeles bidro han til å utvide synet på kunstnerens rolle i samfunnet.

Både prosessuelle og intellektuelle tilnærminger til økologiske og miljøorienterte problemstillinger kjennetegner kunstprosjektene som er nevnt her. Den amerikanske arkitekten, oppfinneren og formgiveren Richard Buckminster Fuller (1895-1983) har fått stor betydning for tanker om kunst, design og arkitektur som mulige løsninger på en bærekraftig utvikling. Hans mål var å løse verdens humanitære utfordringer gjennom å bruke minst mulig av jordens ressurser. I 2007 sto Husly ferdig. Det er et praktisk konseptuelt kunstarbeid og boligkonsept av Vigdis Haugtrø og Johannes Franciscus de Gier hvor hovedkonstruksjonen består av europaller. For øvrig ble det satt sammen av gjenbruks- og nedbrytbare materialer, restmaterialer fra industri, og minst mulig stoffer som utgjør fare for beboerne eller omgivelsene. Det kan sies å være i tråd med Fullers prinsipper og ideen om kunstneren som en kreativ innovatør.

Med hjelp av estetiske virkemidler og tverrfaglige metoder intervenerer den økologisk orienterte kunsten både natur og samfunn. På denne måten går de i dialog med andre fag og forskningsmiljøer, og resultatet er ny kunnskap om hvordan vi kan tenke, leve og forholde oss til medmennesker og omgivelser. Kunstnerens kompetanse er sånn sett en viktig ressurs i arbeidet for en bærekraftig utvikling.

KILDER

http://www.memoria-norway.com/

Félix Guattari: The Three Ecologies (Les trois écologies), The Athlone Press, 2000 (1989).

http://www.fallenfruit.org/ http:// www.potatoperspective.org/

http://www.husly.net/

http://bfi.org/