Norwegian Wood

Fra Aktuell Kunst 2/2009:

Norwegian Wood - arkitektur for fremtideng

"Isn't it good Norwegian wood" sang Beatles i 1965. Strofen henviser til billig norsk furupanel, som var veldig populært i England på 1960-tallet. I denne artikkelen er det snarere tvert i mot kvalitetsarkitektur det skal handle om.

Prosjektet Norwegian Wood ble lansert i 2004 av Stavanger kommune og Ecobox, som er en avdeling i Norske arkitekters landsforbund. Samme år ble byen også utropt til å være europeisk kulturhovedstad i 2008, og Norwegian Wood ble knyttet til Stavanger2008 som et av de største underprosjektene. Prosjektet har fått navnet Norwegian Wood fordi det har en ambisjon om å videreutvikle den tradisjonelle norske trearkiteturen. Derfor var Stavanger, som Europas største trehusby, også et naturlig valg for oppstarten av prosjektet og de tilhørende byggeprosjektene.

Fire kriterier: Innovativ trebruk, miljøvennlig materialbruk, lav energibruk og universell utforming
Ideen var at Norwegian Wood skulle henvende seg til byggebransjen og gjøre den mer miljøvennlig gjennom fire kvalitetskriterier. Kriteriene krever at byggene har innovativ trebruk, miljøvennlig materialbruk, lav energibruk og universell utforming. Dette vil si at byggeprosjektene som forplikter seg til å følge Norwegian Woods kvalitetskriterier skal kombinere rasjonelle produksjonsmetoder med en ny, stedtilpasset og mangfoldig arkitektur med tre som hovedmateriale. Energiløsningene skal være enkle, robuste og varige, mens både byggene, boligene og utearealene skal være tilgjengelig for alle på en likestilt måte.

Kravene kan virke ambisiøse, men som prosjektleder Ellen M. Devold sier: - Ambisjonene har vært høye helt fra starten av. Dette er spydspissprosjekter som skal sette nye standarder for hva som er mulig.

Fra starten av var arkitekter fra 136 kontorer over hele verden interessert i å delta, og det har vært mange byggeprosjekter involvert i prosessen underveis. I dag er det valgt ut 14 prosjekter som representerer Norwegian Wood gjennom de fire kvalitetskriteriene. Åtte av prosjektene er allerede under bygging eller ferdigstilte.

Lanternen i Sandnes: Det mest utypiske prosjektet
Det mest utypiske av prosjektene er paviljongen Lanternen i Sandnes sentrum, utformet av arkitektkontorene AWP fra Frankrike og Atelier Oslo. Sett på avstand kan den minne om et drivhus på stylter, men ved nærmere øyesyn er dette en vakker trekonstruksjon i kombinasjon med et teppe av glass som er hengt over. Under taket glitrer solen i glasset, og tregitteret som holder taket oppe virker som gavler for duene. Lanternen står midt i det tradisjonelle handlestrøket i Sandnes, og fungerer som et tak over en åpen plass i gågaten Langgata. Bygget danner et fleksibelt rom som kan brukes til sceneområde eller som ly for salgsboder.

Trekonstruksjonen er laget som søyler satt sammen av massive ubehandlede eikestokker med et tregitter i furu som tak. Materialene utgjør i seg selv de estetiske elementene i bygget, men det er verdt å merke seg hvordan stålboltene, som holder søylene sammen, også har en dekorativ effekt. På denne måten spiller de harde og de myke materialene sammen og skaper en fin balanse mellom det industrielle og naturlige.

For at Lanternen skal ha god tilgjengelighet for alle er gulvet laget i et plan med vannrenner integrert i gulvmønsteret. Dette gjør at det ikke blir glatt. Formen og overflaten på taket er utformet slik at det gir gunstig akustikk ved konserter. Da forsterkes lyden fra arrangementet mens bakgrunnsstøyen dempes, og bygget blir også et godt sted å være for hørselshemmede.

Boligområdet Jåtten Øst: Bygget sammen og deretter tilpasset eiernes behov
Boligområdet Jåtten Øst er delt inn i to deler, hvorav den ene allerede er ferdigstilt med tjue rekkehus. Det spesielle med dette prosjeketet er at det består av selvbyggerboliger. Det vil si at boligeierne selv har vært med å bygge rekkehusene de skal bo i. Eierne av rekkehus har fra starten av bygget ut grunnmuren sammen, og derfra bygget opp sin egen boenhet tilpasset sine behov. På denne måten har man klart å holde kostnadene nede og tilby boliger til en fornuftig pris. Stavanger er en av få kommuner som legger til rette for en slik måte å bygge på.

For å være sikre på at beboerne fulgte Norwegian Woods kvalitetskriterier, fikk de tildelt en veileder som skulle hjelpe dem til å velge miljøvennlige produkter. Intensjonen var at eierne selv skulle følge opp arbeidet med å lage miljøvennlige hus. Boligene i Jåtten Øst er laget som lavenergihus. Dette oppnås blant annet gjennom bedre isolasjon, tettere bygningskropp og større varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget. Solvarmen blir også utnyttet ved å plassere flest vinduer i solretningen. På denne måten spares energiforbruket til hver boenhet. Fordi byggeprossessen var kommet alt for langt når kravet om lavengergihus kom på banen, er ikke boligene i Jåtten Øst så kompakte som opprinnelig planlagt. Derimot viser dette at det også er mulig å lage lavengergiboliger i en større skala enn forskriftene angir.

Rekkehusene har også gode uteområder, med en takterrasse på den ene siden og hage på den andre. På tre steder i boligområdet går hagene over i et åpent fellesareal med drivhus, plen og lekeplass i midten av en rekkehusklynge. Hva beboerne vil bruke drivhuset til er opp til dem, men det legger gode premisser til grunn for økologisk dyrking av grønnsaker. I tillegg inspirerer disse fellesarealene til et blomstrende sosialt naboskap for alle. Boligområdet er bilfritt, og mellom alle husene går det gangstier på kryss og tvers slik at det er god tilgjengelighet både for barn, voksne og bevegelseshemmede.

Rekkehusene har et moderne uttrykk med panelerete yttervegger, og er bygget opp som kuber i ulike høyder som er kjedet sammen. April Arkitekter AS, arkitektkontoret bak Jåtten Øst, planla opprinnelig en egen fargeplan for eksteriørene; for å gjøre det lettere å orientere seg i området. Denne planen ble dessverre ikke fulgt av huseierne, og ytterveggene er nå hvitmalte. Derfor kan Jåtten Øst minne om en slags moderne versjon av en gammel trehusby, som for eksempel Gamle Stavanger.

Preikestolen Fjellstue: Det mest omtalte prosjektet
Et av de mest omtalte Norwegian Wood-prosjektene er Preikestolen Fjellstue av Helen & Hard Arkitektfirma AS. Fjellstua har utsikt mot den gamle Preikestolhytta, og står i sterk kontrast til den tradisjonelle laftede bygningen med gress på taket. Bygget kneiser som en spiss fjelltopp i landskapet, og formene er kantede og strenge. Taket er utformet i samsvar med fjellsidene rundt, og er derfor steilere mot nordøst enn mot vest. Målet har nettopp vært å få fjellstua til å spille med omgivelsene slik at den glir naturlig inn i terrenget.

Bygningen er bygget opp av prefabrikerte massive treelementer som er føyd sammen med treplugger uten lim. I interiørene kommer disse trelagene flere steder til syne i døråpninger eller hjørner. Treet har en sentral dekorativ rolle i interiørene og kommer tydelig frem gjennom de enkle utformede rommene. Preikestolen Fjellstue har flere funksjoner og inneholder kafé, restaurant, konferanselokaler og 28 overnattingsrom.

En stor peis med livlige flammer ønsker oss velkommen når vi trer inn i vestibylen. Peisen er pusset med de miljøvennlige materialene kalk og hestemøkk, og gir oppvarming til vestibyleområdet med resepsjon, restaurant og kafé. I overnattingsdelen av bygget har hver etasje fått sin egen farge. Dørene har fått sterke kontrastfarger i rødt, grønt og blått for at gjestene lett skal kunne orientere seg. Synshemmede ledes inn i fjellstua ved hjelp av et belyst rekkverk fra parkeringsplassen mot inngangen. Inne fortsetter denne ledelinjen som markeres av kontrasten mellom den lyse og mørke skiferen i gulvet.

Norwegian Wood: Hva nå?
Selv om disse byggeprosjektene nå er ferdige, og Norwegian Wood ble avsluttet med en internasjonal konferanse i november 2008, er prosjektet enda ikke helt lukket og glemt. Norwegian Wood har utviklet en arbeidsmetode, og Stavanger kommune har vedtatt at kvalitetskriteriene skal legges til grunn for all videre byutvikling. Prosjektet har også vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Flere byer i Norge er nå interesserte i å bygge i tråd med Norwegian Woods kvalitetskriterier og dermed skape arkitektur for fremtiden.

Tekst Annette Narverud / Foto Emile Ashley © Helen & Hard AS / Annette Narverud / Ellen M. Devold / Arkitektnytt