Norwegian Wood

Fra Aktuell Kunst 2/2009:

Norwegian Wood - arkitektur for fremtideng

"Isn't it good Norwegian wood" sang Beatles i 1965. Strofen henviser til billig norsk furupanel, som var veldig popul�rt i England p� 1960-tallet. I denne artikkelen er det snarere tvert i mot kvalitetsarkitektur det skal handle om.

Prosjektet Norwegian Wood ble lansert i 2004 av Stavanger kommune og Ecobox, som er en avdeling i Norske arkitekters landsforbund. Samme �r ble byen ogs� utropt til � v�re europeisk kulturhovedstad i 2008, og Norwegian Wood ble knyttet til Stavanger2008 som et av de st�rste underprosjektene. Prosjektet har f�tt navnet Norwegian Wood fordi det har en ambisjon om � videreutvikle den tradisjonelle norske trearkiteturen. Derfor var Stavanger, som Europas st�rste trehusby, ogs� et naturlig valg for oppstarten av prosjektet og de tilh�rende byggeprosjektene.

Fire kriterier: Innovativ trebruk, milj�vennlig materialbruk, lav energibruk og universell utforming
Ideen var at Norwegian Wood skulle henvende seg til byggebransjen og gj�re den mer milj�vennlig gjennom fire kvalitetskriterier. Kriteriene krever at byggene har innovativ trebruk, milj�vennlig materialbruk, lav energibruk og universell utforming. Dette vil si at byggeprosjektene som forplikter seg til � f�lge Norwegian Woods kvalitetskriterier skal kombinere rasjonelle produksjonsmetoder med en ny, stedtilpasset og mangfoldig arkitektur med tre som hovedmateriale. Energil�sningene skal v�re enkle, robuste og varige, mens b�de byggene, boligene og utearealene skal v�re tilgjengelig for alle p� en likestilt m�te.

Kravene kan virke ambisi�se, men som prosjektleder Ellen M. Devold sier: - Ambisjonene har v�rt h�ye helt fra starten av. Dette er spydspissprosjekter som skal sette nye standarder for hva som er mulig.

Fra starten av var arkitekter fra 136 kontorer over hele verden interessert i � delta, og det har v�rt mange byggeprosjekter involvert i prosessen underveis. I dag er det valgt ut 14 prosjekter som representerer Norwegian Wood gjennom de fire kvalitetskriteriene. �tte av prosjektene er allerede under bygging eller ferdigstilte.

Lanternen i Sandnes: Det mest utypiske prosjektet
Det mest utypiske av prosjektene er paviljongen Lanternen i Sandnes sentrum, utformet av arkitektkontorene AWP fra Frankrike og Atelier Oslo. Sett p� avstand kan den minne om et drivhus p� stylter, men ved n�rmere �yesyn er dette en vakker trekonstruksjon i kombinasjon med et teppe av glass som er hengt over. Under taket glitrer solen i glasset, og tregitteret som holder taket oppe virker som gavler for duene. Lanternen st�r midt i det tradisjonelle handlestr�ket i Sandnes, og fungerer som et tak over en �pen plass i g�gaten Langgata. Bygget danner et fleksibelt rom som kan brukes til sceneomr�de eller som ly for salgsboder.

Trekonstruksjonen er laget som s�yler satt sammen av massive ubehandlede eikestokker med et tregitter i furu som tak. Materialene utgj�r i seg selv de estetiske elementene i bygget, men det er verdt � merke seg hvordan st�lboltene, som holder s�ylene sammen, ogs� har en dekorativ effekt. P� denne m�ten spiller de harde og de myke materialene sammen og skaper en fin balanse mellom det industrielle og naturlige.

For at Lanternen skal ha god tilgjengelighet for alle er gulvet laget i et plan med vannrenner integrert i gulvm�nsteret. Dette gj�r at det ikke blir glatt. Formen og overflaten p� taket er utformet slik at det gir gunstig akustikk ved konserter. Da forsterkes lyden fra arrangementet mens bakgrunnsst�yen dempes, og bygget blir ogs� et godt sted � v�re for h�rselshemmede.

Boligomr�det J�tten �st: Bygget sammen og deretter tilpasset eiernes behov
Boligomr�det J�tten �st er delt inn i to deler, hvorav den ene allerede er ferdigstilt med tjue rekkehus. Det spesielle med dette prosjeketet er at det best�r av selvbyggerboliger. Det vil si at boligeierne selv har v�rt med � bygge rekkehusene de skal bo i. Eierne av rekkehus har fra starten av bygget ut grunnmuren sammen, og derfra bygget opp sin egen boenhet tilpasset sine behov. P� denne m�ten har man klart � holde kostnadene nede og tilby boliger til en fornuftig pris. Stavanger er en av f� kommuner som legger til rette for en slik m�te � bygge p�.

For � v�re sikre p� at beboerne fulgte Norwegian Woods kvalitetskriterier, fikk de tildelt en veileder som skulle hjelpe dem til � velge milj�vennlige produkter. Intensjonen var at eierne selv skulle f�lge opp arbeidet med � lage milj�vennlige hus. Boligene i J�tten �st er laget som lavenergihus. Dette oppn�s blant annet gjennom bedre isolasjon, tettere bygningskropp og st�rre varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget. Solvarmen blir ogs� utnyttet ved � plassere flest vinduer i solretningen. P� denne m�ten spares energiforbruket til hver boenhet. Fordi byggeprossessen var kommet alt for langt n�r kravet om lavengergihus kom p� banen, er ikke boligene i J�tten �st s� kompakte som opprinnelig planlagt. Derimot viser dette at det ogs� er mulig � lage lavengergiboliger i en st�rre skala enn forskriftene angir.

Rekkehusene har ogs� gode uteomr�der, med en takterrasse p� den ene siden og hage p� den andre. P� tre steder i boligomr�det g�r hagene over i et �pent fellesareal med drivhus, plen og lekeplass i midten av en rekkehusklynge. Hva beboerne vil bruke drivhuset til er opp til dem, men det legger gode premisser til grunn for �kologisk dyrking av gr�nnsaker. I tillegg inspirerer disse fellesarealene til et blomstrende sosialt naboskap for alle. Boligomr�det er bilfritt, og mellom alle husene g�r det gangstier p� kryss og tvers slik at det er god tilgjengelighet b�de for barn, voksne og bevegelseshemmede.

Rekkehusene har et moderne uttrykk med panelerete yttervegger, og er bygget opp som kuber i ulike h�yder som er kjedet sammen. April Arkitekter AS, arkitektkontoret bak J�tten �st, planla opprinnelig en egen fargeplan for eksteri�rene; for � gj�re det lettere � orientere seg i omr�det. Denne planen ble dessverre ikke fulgt av huseierne, og ytterveggene er n� hvitmalte. Derfor kan J�tten �st minne om en slags moderne versjon av en gammel trehusby, som for eksempel Gamle Stavanger.

Preikestolen Fjellstue: Det mest omtalte prosjektet
Et av de mest omtalte Norwegian Wood-prosjektene er Preikestolen Fjellstue av Helen & Hard Arkitektfirma AS. Fjellstua har utsikt mot den gamle Preikestolhytta, og st�r i sterk kontrast til den tradisjonelle laftede bygningen med gress p� taket. Bygget kneiser som en spiss fjelltopp i landskapet, og formene er kantede og strenge. Taket er utformet i samsvar med fjellsidene rundt, og er derfor steilere mot nord�st enn mot vest. M�let har nettopp v�rt � f� fjellstua til � spille med omgivelsene slik at den glir naturlig inn i terrenget.

Bygningen er bygget opp av prefabrikerte massive treelementer som er f�yd sammen med treplugger uten lim. I interi�rene kommer disse trelagene flere steder til syne i d�r�pninger eller hj�rner. Treet har en sentral dekorativ rolle i interi�rene og kommer tydelig frem gjennom de enkle utformede rommene. Preikestolen Fjellstue har flere funksjoner og inneholder kaf�, restaurant, konferanselokaler og 28 overnattingsrom.

En stor peis med livlige flammer �nsker oss velkommen n�r vi trer inn i vestibylen. Peisen er pusset med de milj�vennlige materialene kalk og hestem�kk, og gir oppvarming til vestibyleomr�det med resepsjon, restaurant og kaf�. I overnattingsdelen av bygget har hver etasje f�tt sin egen farge. D�rene har f�tt sterke kontrastfarger i r�dt, gr�nt og bl�tt for at gjestene lett skal kunne orientere seg. Synshemmede ledes inn i fjellstua ved hjelp av et belyst rekkverk fra parkeringsplassen mot inngangen. Inne fortsetter denne ledelinjen som markeres av kontrasten mellom den lyse og m�rke skiferen i gulvet.

Norwegian Wood: Hva n�?
Selv om disse byggeprosjektene n� er ferdige, og Norwegian Wood ble avsluttet med en internasjonal konferanse i november 2008, er prosjektet enda ikke helt lukket og glemt. Norwegian Wood har utviklet en arbeidsmetode, og Stavanger kommune har vedtatt at kvalitetskriteriene skal legges til grunn for all videre byutvikling. Prosjektet har ogs� vakt oppsikt b�de nasjonalt og internasjonalt. Flere byer i Norge er n� interesserte i � bygge i tr�d med Norwegian Woods kvalitetskriterier og dermed skape arkitektur for fremtiden.

Tekst Annette Narverud / Foto Emile Ashley � Helen & Hard AS / Annette Narverud / Ellen M. Devold / Arkitektnytt