Norway says
Eventyret Norway says
I disse dager feirer designgruppen Norway says ti år. Gruppens suksess er beskrevet i pressen som et norsk designeventyr av de sjeldne, og det er få nordmenn som har unngått å merke seg navnet, om man så skulle være designinteressert eller ikke. Som en hyllest til Norway says' tiårsjubileum har designgruppen også fått sin helt egen utstilling på Kunstindustrimuseet i Oslo.
Det var en gang ...
Det var altså en gang i 1999 at to av gruppens medlemmer møttes og bestemte seg for å danne en designgruppe. Disse to var Andreas Engesvik og Espen Voll, og de var hjertens enige om at det skjedde for lite innen norsk design, og at feilen lå hos norske møbelprodusenter og designorganisasjoner som ikke torde å ta noen sjanser. Voll samarbeidet allerede med Tore Borgersen, og studentene Torbjørn Andersen og Frode Myhr ble også invitert til å være med. De fem ville nå ut å reise i verden for å markere seg på den internasjonalt anerkjente møbelmessen i Milano i 2000, bedre kjent som Triennale di Milano. Her stilte de ut på avdelingen for unge talenter, Salone Satellite, og var Norges første bidrag på messen på 40 år. Deres deltagelse gikk heldigvis ikke upåaktet hen, og Norway says høstet stor applaus hos publikum og designkritikere med sin enkle skandinaviske form. Internasjonal presse hyllet designgruppen, og i Sverige ble det uttalt at Norway says var det største som hadde skjedd norsk design siden forrige århundreskifte.
Siden har det gått slag i slag med utstillingsdeltagelser verden rundt og hjemme i Norge. Designerne er også blitt hedret med utallige priser og utmerkelser for sine arbeider. I 2002 ble designgruppen redusert til tre medlemmer. Frode Myhr og Tore Borgersen hadde behov for å gå andre veier, men de tre resterende designerne fortsatte eventyret og åpnet butikk og kontorer på Grünerløkka i Oslo. I butikken kunne man ikke bare få kjøpt Norway says' produkter, men også en rekke andre utvalgte gjenstander av anerkjente norske og utenlandske designere.
Hvordan skape et eventyr?
Helt fra starten av har designerne i Norway says hatt som mål å slå igjennom som internasjonale aktører i designbransjen, men gjentatte ganger ble de fortalt at dette var umulig. Til tross for disse nedslående kommentarene klarte de det - og det på rekordtid!
- De to siste årene har det fra fagmiljøet blitt fastslått at vi har produsert noen resultater som veldig få andre som har deltatt på denne arenaen, har gjort. Vårt arbeid har fått noen ringvirkninger for feltet og skapt en ny optimisme, sa Andreas Engesvik i 2003 om deres suksessfulle eventyr. Nøkkelen til deres store suksess mener designerne er at de hele tiden har vært bevisste på å ha en klar kommersiell holdning samtidig som de har vært opptatte med å skape kontakter gjennom en bred kontaktflate.
En av hjertesakene til designgruppen har vært å gjøre norsk design til en viktigere eksportartikkel for Norge enn den er for norsk industri i dag. De mener norsk industri ble for navlebeskuende etter oljefunnene på 1970-tallet og ikke regnet design som et nødvendig satsningsområde i utviklingsprosessen av nye produkter. Industrien er kun opptatt av hvordan de kan selge de ferdige produktene på markedet, sier designerne. På denne måten mener de at norsk design er lite utviklet i forhold til sine naboland de siste 20–30 årene. Gjennom sitt arbeid har Norway says derfor forsøkt å oppnå et tettere samarbeid med industrien, og åpne for at designeren også kan være med på å styre markedet.
Det har ikke vært lett for designerne å etablere seg i Norge, spesielt fordi de var unge og nyutdannede, men de mener de har merket en klar forbedring gjennom årene de har holdt på. Det er i større grad flere av deres kolleger som har skaffet seg norske oppdragsgivere, men dette samarbeidet har også ofte stoppet hos designerne selv fordi de synes de norske oppdragsgiverne er for tradisjonelle og lite nytenkende. Norway says har imidlertid klart det, og har banet veien for flere unge norske designere. Gjennom samarbeid med tradisjonelle norske bedrifter som møbelprodusenten L.K. Hjelle, tekstilprodusenten Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk, Biri Tapeter, Lone Teppeindustri og Porsgrunds Porselænsfabrik har produsentene sett mulighetene for å skape seg en mer nyskapende og tidsriktig profil.
Emosjonelt appellerende design
Norway says' arbeider ble i begynnelsen av deres karriere betegnet som minimalistiske med en enkel materialbruk som fremhevet de rene formene. Designerne har lagt vekt på å oppnå en kompleks enkelhet som i seg selv har mer innhold enn bare det at den er strippet ned til et minimum. Arbeidene deres er dekorative gjennom måten materialene og formene blir brukt på, uten at funksjonaliteten og komforten er fjernet. Gjennom denne type material- og formbruk henvender arbeidene seg til brukerens følelser, og skal skape estetiske opplevelser akkurat slik som for eksempel en skulptur gjør. Derfor er Norway says' design ofte sagt å være emosjonelt appellerende.
Senere begynte designerne å dyrke et formspråk med elementer hentet fra Scandinavian Design-perioden som hadde sitt høydepunkt på 1950-tallet. Retningen ble et gjennombrudd for nordisk design internasjonalt, og norske designere gjorde seg svært bemerket innenfor denne stilretningen. Formspråket i denne perioden kjennetegnes av enkle former kombinert med et organisk uttrykk, ikke ulikt formspråket vi ser spor av i Norway says' design. De siste årene har designen deres blitt mer leken både i form og farge, som for eksempel salt- og pepperkvernene Plus eller taklampen Mhy. Arbeidene deres har blitt uttrykk for en modenhet og erfarenhet som de ikke har hatt før, men fremdeles er det den komplekse enkle formen som står i sentrum.
Norway says 10
Nå har eventyret vart i ti år og blir feiret med utstillingen Norway says 10 på Kunstindustrimuseet. Utstillingen er retrospektiv og viser et rikelig utdrag av Norway says' arbeider fra smått til stort. Her finner vi alt fra sofamodulsystemer og sykler til lysestaker og mobiltelefoner. Slik gir gjenstandene et inntrykk av designernes mangfoldige produksjon og store skaperglede. Utstillingen har noe skandinavisk og sart over seg som gjenspeiles i utstillingsobjektenes lyse, duse og avstemte fargeprogram, de ubehandlede bjerkepodiene og punktbelysningen fra takpendlene som lyser opp hver enkelt gjenstand.
Åpningsdelen er en samling av designgruppens arbeider som er satt i produksjon, og som etter hvert er blitt kjente og kjære for mange. Det er neppe tilfeldig at den første gjenstanden som møter deg, er tidsskriftholderen Papermaster, som kanskje er Norway says' mest kjente arbeid. For Papermaster mottok gruppen i 2003 den Internasjonale designprisen og Hederlig omtale i konkurransen Unge Talenter. Samme år ble den også kjøpt inn til Victoria and Albert Museum i London. Her er også sofaen Duo fra L.K. Hjelle spesielt verdt å merke seg. Sofaen er et typisk eksempel på Norway says' enkle og diskrete form uttrykt gjennom utsøkt materialbehandling og estetikk, uten at funksjonaliteten har blitt mindre betydningsfull av den grunn. Ved å heve en rygg som er brettet ned rundt sofaskroget, kan Duo skape et eget rom for brukeren slik at han/hun skjermes fra omverdenen. Et trekk som også er gjenkjennbart i stolen Frank, som er en av prototypene i utstillingens andre del med prototyper og unikater. Stolen har tre like ryggstøtter som stikker ut fra setet, slik at det skapes en liten hule som skjermer brukeren, og på den måten oppfyller stolens formål som en hvilestol. Utstillingens siste del er ikke mindre enn en verdenslansering av belysningssystemet Up som produseres av italienske ewo. Her er Norway says' komplekse enkelhet synlig gjennom de organiske, avrundede formene som lyser opp ved bruk av en indirekte lyssetting.
Snipp snapp snute, så var eventyret ute? For kort stund siden annonserte Norway says at eventyret nå er over. De tre designerne vil gå videre hver for seg, men utelukker ikke at navnet Norway says vil leve videre. Hva det vil inneholde, vil bare tiden vise.
Tekst Annette Narverud / Foto Annette Narverud / MIR Illustration