Northern Lighting
Northern Lighting - lysende elger, snøballer og et nordisk lys
For fire år siden fikk en kokk og en økonom en god idé: Hva med å bli en hub, en møteplass for produktdesignere som ønsker å lage innovative lamper, der vi kan bistå designere med å sette lamper i produksjon og med markedsføringen? Lampen Snowball var første lys ut og ble designet i en låve på Skøyen i 2005. I dag selger firmaet Northern Lighting 13 ulike produktserier i mer enn 20 land, samarbeider med et tyvetalls designere, og de har fått satt "glemte" lamper fra norsk produktdesignhistorie i ny produksjon. Hovedkriteriet for deres designere er at lampene skal formidle en stemning; det nordiske lyset. Derfor står det alltid Northern Lighting - mood makers i markedsføringen og i produktinformasjonen. En norsk lampekolleksjon med vekt på de enkle, rene linjene, et klassisk og skandinavisk uttrykk og med et snev av humor er skapt på fire år.
- Elghodet, det vil si lampen Moo, er faktisk veldig populær i Hongkong, selv om fåtallet har sett en elg der borte, forteller en av gründerne i Northern Lighting, Ove Rogne. Vi møtes i Northern Lightings kontorer i det nye designsenteret i Oslo som huser blant annet DOGA (Norsk Design- og Arkitektursenter) og flere design- og arkitektkontorer.
- Da jeg, en kollega fra gamle-jobben, Jørgen Svendgård, og den tidligere kokken Trond Svendgård, som hadde vunnet VM i kokkekunst og åpnet fem restauranter, startet opp Northern Lighting, var dette et nytt konsept i Norge, forteller Ove. Man hadde et lignende prosjekt i Sverige med Design House Stockholm og et i Nederland med merket Moooi, som betyr noe sånt som "pent" eller "vakkert" på nederlandsk. I Norge var markedet traust. Nesten ingen lagde lamper, og det fantes i alle fall ingen som ønsket å presentere en moderne lampekolleksjon med fokus på det norske.
- Jeg tror ikke det er mange lampeprodusenter som tenker som oss, men det er mange industridesignere som tenker som oss. Vi får sikkert inn 40 ideer i uka, som blir sendt til de fem ansatte her. Ideene modner til vi blir fortrolige med tankene eller produktene, og så vurderer dem. Noen lamper er ferdige når vi mottar dem, andre er kun skisser, forklaringer eller modeller. Etter å ha mottatt ideene jobber vi tett sammen med designeren hvis vi tror på lampen. Blir det et produkt, har vi salgsrettigheten på lampen, mens designeren får royalty. Det er viktig for oss å promotere de nye, unge designerne, men også å ta vare på gamle norske designikoner som er blitt borte gjennom årenes løp, understreker Ove. Firmaet har med sin profil oppnådd suksess de siste årene, og ble nå sist spurt om å stille ut på den norske standen på Londons største designmesse: 100 % Design London.
Design kontra kunst
- De fleste lampeprodusentene som finnes der ute, er temmelig konservative, og mange såkalte bevisste lampekunder satser på trauste klassikere fra Danmark og Italia. Det er derfor generelt vanskelig for en ung eller ukjent lampedesigner å få lansert et nytt produkt. Dessuten er lysbransjen en masseproduksjonsindustri og til dels like innovativ. Vi ønsker ikke å lage nok et produkt som skal kastes og hives og krever all verdens energi. Våre lamper er lamper man skal kunne arve, og kanskje blir disse også klassikere på sikt. Lamper er heldigvis etter hvert av stadig flere oppfattet som like viktig som møbler, og har fått et annet fokus hos folk de siste årene. For oss er lamper først og fremst interessante objekter, og en stemningsskaper i interiøret; ikke bare formen og det estetiske, men også hva slags lys lampen gir, og på hvilken måte den sprer lys og stemning i rommet. Men det er lite shabby chic hos oss.
Ove ler litt og kikker rundt på betongveggene i det ultramoderne lokalet.
- Er lamper kunst?
- Flere av lampene våre er håndlaget med et begrenset opplag, og mange kan nok se på dette som kunst, men generelt er det viktig for oss å få frem at er det ikke er det vi lager. Lampene våre tar riktignok opp i seg enkelte elementer av samtidskommentar, samfunnskritikk eller andre trekk man finner igjen innen kunsten - men vi vil ikke opphøye våre lampeobjekter til kunst. De er produktdesign eller industridesign og produserbare bruks- og formgivningsobjekter.
Ove peker på lampen NOVA, laget av glass- og keramikkkunstneren Anu Moser. Den ble først laget som unika med signerte og nummererte enheter, men er nå i generell munnblåst glassproduksjon i små volumer. - Jeg mener likevel at det ennå er et skille, selv om dette viskes mer og mer ut, mellom kunst og produktdesign. Design og kunst har mange av de samme elementene. Begge handler ofte om håndverk. Ofte har både kunst og design en innovativ, utfordrende eller kritisk side, og begge ønsker, eller kan skape en reaksjon, basert på lek med form, materialer og eventuelt historie og navngivning. Formgivningsobjekter har i tillegg til kunsten jo gjerne en funksjon - og en lampe lyser jo opp et rom eller et miljø. Mange av våre lamper kunne sikkert fungert som en spennende installasjon på Høstutstillingen med litt hjelp av en god utstiller. Men vi lager altså ikke kunst, men formgivningsobjekter.
Lampen Scheisse er nettopp en kommentar til miljøkampen, laget av Hans Bleken Rud, en ung norsk industridesigner født i 1980. Den ser ut som isflak som sprekker, men Ove forteller at det er en pære som eksploderer.
- I løpet av de neste årene vil den tradisjonelle lyspæren bli totalforbudt. Denne lampen er nettopp formet som en lyspære, men den eksploderer i spisse glassbiter, som illustrerer bortfallet av lyspæren. Samtidig gir formen assosiasjoner til smeltende isflak, som jo er konsekvensen av bruk av ineffektivt lys som bidrar til global oppvarming; som igjen er forferdelig, derav navnet Scheisse.
Lampen Diva, som nylig ble vist på messen 100 % Design i London, viser til gammel, norsk håndverkstradisjon. Den er designet av Peter Natedal og Thomas Kalvatn Egset.
- Dette er en lampe som kan henge i taket, eller som kan stå som en lysskulptur på gulvet, forklarer Ove og vrir rundt på den irregulære formen som endrer silhuett hele veien rundt.
- Den er laget i en gammel norsk tradisjon, nemlig trelaminering, som oppstod rundt 1910 som en lokal industri tilknyttet den norske møbelproduksjonen. Lampen Diva produseres nå i Dokka på et lite verksted, som har denne kunnskapen. Vanligvis er jo trelamineringen brukt i regulære former. Og sjelden er materialet brukt til belysning. Dette ønsket designerne å utfordre. Den blir til mange objekter i ett objekt ettersom den endrer seg hele tiden når den snues, eller når du går rundt den, og den gir et varmt lys som skifter litt glans, styrke og retning ut fra hvor man ser lampen fra. Og den er synlig. Nettopp som en diva som tar mye plass i rommet! Elgen, eller lampen Moo, til Northern Lighting har fått mye oppmerksomhet. Det var gründerne Ove og Trond som kom opp med designen og ideen.
- Min foreldregenerasjon orket aldri å ha et elghode på veggen. De vokste jo opp i hjem med foreldre som kjøpte nettopp bilder av elg i solnedgang til å ha over sofaen, eller hang opp fars skutte elghode over peisen. Da jeg vokste opp, var elg fortsatt litt harry, stygt og forhatt. Men elgen er jo en naturlig form som ikke kan eller bør gå av moten! Vi ønsket ikke dette morbide, med et utstoppet elghode på veggen. Vi laget derfor en skulpturert elgmodell i gjennomskinnelig, matthvit plastkompositt og fylte den med lys. Jeg er opptatt av at design ikke skal være så selvhøytidelig. Det er lov å smile. Estetiske objekter skal appellere til sansene, så hvorfor da ikke også til den humoristiske sansen? Elgen vår synes å gi utallige assosiasjoner til dem som ser den. Vi får alltid servert en god og personlig historie eller to fra folk når den vises frem.
Brukervennlig design
Lampen Seed av Hedda Braathen har fokus på brukervennlig design, som fortsatt bør være en av de viktige kriteriene for design i dag. Ove henter den frem og vrir og vender på halsen.
- Vi tok kontakt med Esmond moteskole. Noen elever der laget en strikkeoppskrift som følger med lampen, så brukeren selv kan strikke sokken i den fargen man ønsker. I tillegg kan lampen bøyes i ønsket formasjon. Denne interaktive designen gjør at brukeren kan forme produktet etter sin smak. I tillegg er den svært miljøvennlig med LED-lys som kun bruker 1,5 watt. En tradisjonell pære på soverommet bruker til sammenligning gjerne 15 til 30 watt. Den gir heller ikke mer lys enn det en trenger i rommet. Lampen blir ikke varm, og er dermed perfekt på barnerommet.
Bender setter også fokus på miljø, og designeren Morten Kildahl har ønsket å bruke minst mulig materialer, som igjen er energieffektivt:
- Mange lamper har masse deler, masse skruer og gjerne også mye bly i basen. Denne er laget av én sammenhengende hovedkomponent - et enkelt piperør som er splittet opp i to deler: Nederst skaper den sokkelen til lampen, og oppover bøyer den seg og utgjør en lampebase, og det er ingen overflødige materialer. Mange lampedesignere har også begynt å disproporsjonere lampene; denne lampen har fått et enormt hode. Jeg synes den nærmest har menneskelige egenskaper.
Gamle klassikere frem fra skapet
Foruten innovative produkter, som har en humoristisk vri eller et miljøvennlig element, satser også Northern Lighting på gamle, glemte klassikere. Lampen Dokka er trolig den mest solgte lampen i Norge gjennom tidene, og designeren Birger Dahl vant en gullmedalje med lampen på triennalen i Milano i 1954; en sensasjon i norsk designhistorie. Men lampens tidligere produsent Sönnico i Oslo ble lagt ned for noen år siden. Når har Northern Lighting tatt opp igjen dette ikonet av en pendellampe, men i fire farger fremfor de kulørte fargene fra 1950- og 60-tallet.
Butterfly av Sven I. Dysthe ble laget i 1964 og kan virke litt tyngre i uttrykket, men er i en typisk stil fra sin samtid. Denne har også vært borte fra markedet i mange år. - På den tiden gikk debatten om at lyskildene skulle skjules. Denne lampen har en form og vinkel som skjuler lyskilden, men gir likevel mer lys enn mange av sine samtidige modeller. Det var kona til designeren som ringte og fortalte om lampen som hang i stua, og som også var glemt i norsk designhistorie da produksjonen stoppet opp for noen år siden. Lampen Butterfly ble ofte sett på som en "akademikerlampe" og fantes i mange norske akademikerhjem på femti- seksti- og syttitallet. I tillegg er den nok for mange litt voksne ennå forbundet med en stil som fremdeles er litt for "femtitalls". Jeg håper at ved å hoppe over en generasjon vil den få fornyet interesse, uten disse "stemplene".
Lampen Berg er også norsk designperle fra 1967 og designet av en av norsk etterkrigstids mest markante formgivere, Gerhard Berg. I sin tid (1967) var det den første norske lampen som kombinerte og eksperimenterte med elementene akryl og lys.
- Jeg synes det er fantastisk å tenke på at også de gamle norske designerne har tenkt innovativt og jobbet med mange av de samme intensjonene allerede for 40 år siden om å skape nyvinninger, akkurat som vi forsøker å gjøre i dag. Gerhard tok utgangspunkt i en kube, og ved hjelp av 24 rektangler i ulike størrelser bygget han denne kuben. Hver lampe settes sammen manuelt. Dermed leker han med det som oppfattes som en enkel kube ved første øyekast, men kommer man innpå ser man kompleksiteten. Det var helt tilfeldig at jeg kom over denne lampen; jeg kjente datteren som tok kontakt, og sa at en demo av lampen stod på loftet. Gerhard ble så glad da den endelig ble satt i produksjon. Slike historier liker jeg.
Lampen Oslo Wood er en kombinasjon av både historiske designelementer og ny tenkning, og ikke minst tanker om natur og det urbane. Ove forteller også om denne lampens historie. For han er det viktig å vise at lampene har en historie bak, og ikke bare er en ren kommersiell produksjon.
- Du husker kanskje å ha sett noe som ligner litt på denne lampen, da gjerne med tre fargerike skjermer som stod ut fra en felles sokkel som "alle" hadde i hjemmene sine på 1950-tallet? De ble kalt "tivolilampene", da de visstnok ble kjøpt av lampeselgere som reiste sammen med tivoli rundt om i landet. Vi ønsket at brukerne skulle kunne dra kjensler på dette gamle særtrekket fra Tivolilampen i denne moderne lampen gjennom å beholde form på skjermen og den bevegelige uplight-funksjonen. På skjermen står bokstavene OSLO. Lysskinnet gjennom de håndlagde nylonstrimlene på skjermen kan minne om lyset som kommer ned gjennom trekronene i skogen. Eller lyset opp fra lampen kan minne om lysene fra byen som lyser opp en mørk himmel.
Hvorfor ikke før?
Big Mama er den siste lampen laget hos Northern Lighting, designet av Estela og Nereo i Barcelona. Oftest knytter Ove til seg norske designere, men her er det norske materialer som står i fokus. - Her finner du igjen denne leken med å ta ting ut av sine vante proporsjoner. Denne lampen er laget av papir og tre. Skrur man av lyset, vil Big Mama stå som en stor statue i rommet. I form er dette alle lampers mor og en lek med det å blåse opp en kjent form i stor størrelse.
- Hvorfor tror du at norsk lampedesign aldri har nådd ut i verden?
- Min umiddelbare tanke er at norske designere som oftest alltid har vært håndverkere, mens for eksempel danske designere i større grad enn oss her oppe var en kombinasjon av akademikere og formgivere. De klarte derigjennom i større grad enn de norske samtidige å formulere tanker rundt det de produserte, presentere disse tankene internasjonalt, og nådde frem til kunden og markedet på en annen måte og med andre argumenter enn de norske. I tillegg har nok dessverre de norske produsentene vært mer fokusert på ensidig funksjon og produkt, og ikke historiene rundt produktene eller designerne bak - samt at de ofte har hatt Norge som sitt hovedmarked og ikke fokusert så mye på omverdenen.
- Hva er utfordringen med å lage lampedesign, kontra annen produktdesign?
- Du må ta hensyn til kombinasjonen av elementene materiale, objekt, funksjon og lys. Det er ikke rocket science eller kjempevanskelig, men det hender faktisk at designere har glemt å tegne inn ledningen på ideene de presenterer for oss! Lys er noe man må tenke på gjennom hele designarbeidet - lampen skal fungere både når den er på og av, og den skal gi et godt lys for øyet, og bidra til gode stemninger i et rom, og ikke forbruke mer energi enn nødvendig. Jeg tror lys og lysobjekter blir mer og mer viktig i fremtiden. Lysobjektet er jo utrolig viktig i et rom. Tenk deg de gamle spisestuene uten lysekronen, det ville vært rart, kaldt og tomt. Likeledes bør det være i dag: Lampen har livets rett, også i moderne hjem. Downlights og integrert lys kan ikke erstatte gleden med en lampe. Og det er jo ved lyset mennesker alltid har samlet seg, avslutter Ove.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Damien Heinisch / Simen Skyer
