Norske Grafikere
|
Norske Grafikere - 90 års jubileum
I november er det 90 år siden Kristoffer Garner tok initiativet til foreningen Norske Grafikere. Kunstnerne Erik Werenskiold, Edvard Munch og Harald Sohlberg stod som inviterte til stiftelsesmøtet. Hensikten var å gjøre grafikken kjent som egen kunstart, og å bedre kunstnernes situasjon. Norske Grafikere er i dag Norges eneste faglige forening av yrkesaktive grafikere. Den er partipolitisk uavhengig, og har en svært levende og tung posisjon i norsk kunstliv.
- Siden starten i 1919 har Norske Grafikere jobbet for å informere om grafikk, og plassere mediet som en viktig del av norsk kunst samtidig som vi skal formidle en kunsthistorisk tradisjon. Vi skal vise det tradisjonelle mangfoldet med alt fra høytrykk, dyptrykk, plantrykk, monotypier til nye hybridformer utviklet fra disse mediene, også i kombinasjon med det digitale. På 1950- og 60-tallet var grafikken et kunstpolitisk verktøy under den sosialdemokratiske kunstpolitikken som ble drevet da: Kunst til folket. Gjennom riksdekkende vandreutstillinger formidlet Norske Grafikere grafikk rundt omkring i Norge. Vi har de seneste årene også vært aktive med å vise unge nyutdannete grafikere fra kunsthøyskolene i Norge, forteller Jan Pettersson, styreleder i Norske Grafikere, til Aktuell Kunst.
Norske Grafikere er en av 20 grunnorganisasjoner i Norske bildende kunstnere (NBK) som er hovedorganisasjonen for kunstnere i Norge. For å bli medlem i NBK må man også være medlem i en av underorganisasjonene, som for eksempel Tegneforbundet, Landsforeningen Norske Malere, Norske Billedhuggere eller Norske Tekstilkunstnere. Pettersson understreker nødvendigheten av alle disse organisasjonene, og avkrefter Norske Grafikeres rolle som et grafikkpoliti, men en organisasjon hvis hovedoppgave er å ivareta og formidle medlemmenes interesser, samt vise grafikk av høy kvalitet. Internasjonalt samarbeides det med lignende institusjoner, og dermed fungerer man som en ambassadør for norsk samtidsgrafikk. Norske Grafikere fremmer original grafikk og tar avstand fra alt som ligger innenfor reproduksjonsaspektet som påstår å være noe som det egentlig ikke er.
- Vi er ikke et ekskluderende kvalitetsstempel. Det finnes mange kjente norske kunstnere som ikke er medlemmer hos oss, og som er dyktige grafikere. Medlemskap kan oppnås ved skriftlig søknad til styret for Norske Grafikere og innsending av ti grafiske verk. Fullført studium ved kunstfaglig høgskole tillegges stor vekt ved vurderingen av søknaden, som styret tar stilling til. Ett av de primære kriteriene er også den kunstneriske innfallsvinkelen i arbeidene de søker med.
Styremedlemmene velges for to år av gangen, og består av kunstnere som blir nominert og stemt frem av medlemmene i Norske Grafikere.
- For meg som kunstner har Norske Grafikere vært en viktig fagorganisasjon som skaper tilhørighet og trygghet, med sin historie og troverdighet, sier Hanne-May Scheen, som sitter i styret. Hun understreker også deres fokus på rekruttering av unge grafikere.
- Vi oppfordrer særlig unge kunstnere til å søke, og ser at flertallet av søkerne er yngre kunstnere rett fra skolen. Andre ønsker av ulike årsaker å ikke være medlem, forteller Scheen.
Det må være et flertall blant styremedlemmer og varamedlemmer for at søkeren kan bli medlem, og man kan søke flere ganger.
- Vi som sitter der er enig om krav til håndverk, og styremedlemmene representerer et bredt felt.
I de siste årene har også Norske Grafikere måttet ta stilling til og innlemmet digitale trykk som en del av definisjon på hva originalgrafikk er. Vi spør styreleder Pettersson om han tror tradisjonell grafikk vil forsvinne og at de nye teknikkene vil overta markedet.
- Nei. Rent historisk har grafikken vært preget av innovasjon, oppfinning og teknologisk utvikling. I dag er grafikken en klar kombinasjon av det nye og gamle, klassisk og hybrid, T-Ford og supernova. Skillet mellom grafikk og andre medier er visket ut i forhold til tidligere. Ny teknologi og utallige innfallsvinkler har gjort grafikk til et enormt territorium innen samtidskunsten. Den kan inkorporeres blant annet i maleri, skulptur, performance, klær, det kommersielle, cyberspace, billboards, kaker, bæreposer, stensilert graffiti, MDF-plater, digitalt manipulert screen/offset, trykte aviser, i installasjoner eller tresnitt der selve platen spiller hovedrollen i kunstverket. Grafikk vil ikke forsvinne; den er også en etablert del av en kunstners karriere. Det er et velkjent faktum at kunstnere lager grafikk, men også at noen av de beste kunstverkene i vår tid er grafikk. Som uttrykksform er grafikken kanskje ikke for det effektive mennesket, men mer for det refleksive.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / © Jan Pettersson
