Scener uten manus
















Av Mette Dybwad Torstensen.
KUNST 6-2012: En rad med filmkameraer på en åpen slette, men ingen utsikt. En bossbøtte på en tom slette, men ingen andre spor. En ensom kontorist i hjørnet av et kaldt rom. Vil man egentlig være i Nils Olav Bøes verden? Er dette vår verden?
HOVEDØYA (KUNST): - Det er en underbetalt gjeng, dette,
kommenterer Nils Olav Bøe og peker på sine modeller og objekter som gjennomgår streng casting og utvelgelse til ulike roller og karakterer i hans tablåer. Heldigvis er det få primadonnanykker, og ingen blir sure hvis de ikke får rollen. Gjengen han sikter til er nemlig små miniatyrmodeller, fikset og malt på og satt inn i ulike scener og fotografert. Nerdete? Ja, kanskje. Men i Nils Olavs verden skjer det noe som kryper under huden på deg. Ingenting er hva det utgir seg for å være.
Fra lyd til foto, fra monumentalt til miniatyr
KUNST har tatt båten over til Hovedøya, der billedkunstneren Nils Olav Bøe har sitt hovedatelier. Høsten har innhentet øya, som både har huset et kloster på 1100-tallet og militære anlegg. Fergen går sjeldnere og sjeldnere. 30 000 sommergjester er borte og vel installert i storbyen kun 500 meter unna på den andre siden av sjøen.
- Vi har fulgt med på det nye Astrup Fearnley-museet som reiser seg. Du er tre minutter unna Vippetangen, men det føles som å komme til en annen verden
, sier Nils Olav Bøe og rusler opp bakken sammen med oss til det gamle Lavetthuset bygget for å huse understell til kanoner i 1848. I første etasje har Kunstverket en årlig sommerutstilling, mens seks kunstnere har atelier og arrangerer utstillinger i GangGalleriet i etasjen over. Han viser oss bilder på veggen i gangen fra utsmykninger kunstnerne har laget, som bare sees av et lite publikum på det stedet de blir montert.
- Jeg startet egentlig som en installasjons- og lydkunstner, og er også musiker
, forteller Bøe, som gikk i den såkalte eksperimentklassen på Statens kunstakademi fra 1983-1985. Dette var en alternativ linje som oppstod som resultat av en internasjonal tendens i 1960- og 1970-årene, da utvidelsen av kunstbegrepet førte til at grensene mellom de ulike kunstartene ble brutt ned.
- På Huseby kompetansesenter for svaksynte og blinde er tre porselensobjekter knyttet sammen med en aluminiumslinje som de svaksynte kan følge med fingrene. Fra hvert objekt kommer en tone. Det dannes en svak akkord i hele rommet, slik at det er du som kommer til lyden, og ikke omvendt. Lyden blir laget ved hjelp av luft fra ventilasjonsanlegget i bygget, som blåser på flasker bak porselensobjektene. For hvor kommer egentlig lyd fra? Lyd er luft i bevegelse. Jeg ville gjøre det så enkelt som mulig og unngår å lagre lyd på CD / DVD og harddisk, som har en mekanisk slitasje. På utsmykningen min på Oscarsborg festning er det mer som om lyden angriper deg. Der aktiviseres installasjonene av din bevegelse: Når du kommer inn i rommet, blir luft pumpet gjennom tynne rør mot flasketutene slik at flaskene spiller. Lyden i hver flaske blir satt i gang og stoppet på ulike tidspunkt, etter en komposisjon, ved hjelp av programmert elektronisk styring / tidsur. Samtidig blir små LED-lys i dette speilrommet innretningen står i tent, slik at installasjonen lyser. Flaskene er stemt i B-dur, en toneart med grunntonen B. Durakkorder brukes i de fleste militære signal og fanfarer.
Frem til 1986 jobbet Bøe med store lyd- og videoinstallasjoner som krevde store budsjetter. Gikk det en sikring, ringte galleriet og sa at verket hadde stoppet. I 1988 deltok han på en utstilling i Gulp Gallery, Reykjavik, der forutsetningen var at verkene måtte få plass i en skoeske.
- Jeg laget min første tablå, en scene med tre svaner og to trær på et lite bord, og samplet en drapsscene i Tarantinos vampyrfilm. Du ser på svanesjø-scenen og forventer noe helt annet enn lyden fra en drapsscene når du tar på hodetelefonen. Senere laget jeg flere kontrasterende tablåer, blant annet et tablå som viser en spent scene med to militærpolitimenn, men med fuglekvitter på ørene. Da jeg skulle fotografere disse tablåene til en katalog, så jeg plutselig potensialet i dem som rene fotografier! Jeg tenker hva jeg vil fortelle, og deretter velger jeg mediet. Som lyd, foto, video og skulptur.
Nils Olav Bøe er egentlig odelsgutt fra Vestlandet.
- Hvordan kom jeg da på å bli kunstner?
smiler han, og minnes hvordan han som tiåring hørte Jimi Hendrix for første gang, og det gjorde sterkt inntrykk. Fem år gammel oppdaget han Kittelsens rare tegninger. Han tegnet og tegnet, og bestemte seg: Han ville bli musiker eller billedkunstner. Bøe lar seg inspirere av billedkunst, men nærmest ligger musikk og filmmediet. Filmregissører fra Tarantino til Tarkovskij og musikere fra Hendrix til Sunn O. Jo smalere, jo bedre. Bøe har også skrevet musikk til ballett- og danseforestillinger, og i 1985 ga han ut en LP med ballettmusikk.
Å skape en verden
Noen malte skisser henger på veggene. To gitarer, et forsterkeranlegg og en sampler forteller om musikeren i ham. Et enormt bord innerst i rommet er hjertet i Bøes kunstnerskap. Her er regissørens scene hvor modeller av figurer, objekter, biler, hus og trær rigges og arrangeres. Her skapes hans verden. Eller her gjenskapes vår verden - om du vil.
I den seneste sort-hvitt serien, Constructed sites, har han tatt utgangspunkt i pressebilder fra hendelser i nyhetene og rekonstruert dem i atelieret. Her har han utelatt ting i bildet for ikke å spore opphavet for tydelig, men beholdt spenningen, samtidig som han skaper en ny vinkling.
- Ved å ta vekk fargen, tar du også vekk litt av tiden. Den er med på å forsterke følelsen av når det er tatt,
sier han, og fortsetter:
- En tradisjonell fotografs avbildning er ofte et dokument på et spesifikt tidspunkt. En kan ta et nytt bilde, men det vil forandre seg; et tiendedels sekund senere vises en ny tid og bevegelse. Når jeg har laget ferdig scenen min og lyssatt den som et filmsett i miniatyr, kan jeg komme tilbake et år etter og ta bilde. Ingen ting har forandret seg, bildet blir identisk. Dermed får jeg en annen type kontroll på tid og sted, noe jeg prøver å utnytte i mine arbeider. Jeg startet å jobbe analog med både mellom- og storformat kamera. Men de siste årene har jeg gått over til digitalt skanner-bakstykke, det vil si at jeg skanner motivet. For å få beste oppløsning står kameraet og skanner motivet i åtte minutter. Da er det bra at mine motiver ikke beveger seg, og jeg må sitte helt stille.
Bøe har også dataanimert sine scener og filmet miniatyrverdenen med teknisk hjelp fra kollega Ivar Kjellmo. Igjen får man en følelse av å dukke opp i en virkelig verden. Kameraet beveger seg sakte rundt og langsmed panoramaet. Man forventer at noe dukker opp. Men ingen ting skjer. Det er kun landskapet og en ødslig skyskraper-konstruksjon som gir informasjon.
- De siste avlange panoramafotoene er hentet fra pressebilder og dekonstruert på min måte. Bykulissen i bakgrunnen er laget av papp, tegnet i kull og klippet til. Vannet er faktisk av papp og fjellet i modelleringsleire. Motivet er hentet fra byene i Dubai, som bygges på kunstige øyer. Kameramotivet er bygget etter et pressebilde fra en hendelse i Jerusalem, der jeg har fjernet pressekorpset og det de faktisk ser/fotograferer.
Tablået
Utgangspunktet for Bøes tablåer er objekter / figurer i størrelse cirka 1:87 som simulerer mennesker, hus, skyskrapere, gatelys, trær og busker, biler og campingvogner, oljetanker, oljepumper, bensinstasjoner og gjerder. Papp blir til vann, rom og by-silhuetter. Bøe lager ulike episoder; alt fra hverdagsscener til mer sivilisasjonskritiske landskaper. Han rigger sine miniatyrscener med lyskastere og speil; lyskastere fra taket illuderer kaldt himmellys, mens en lyskaster inn fra siden gir varmt sollys. I tillegg benytter Bøe speil for å skape motlys eller forvirre oss som betraktere. Når riggingen er tilfredsstillende, vil selve avfotograferingen foregå med et normalobjektiv. Bøes miniatyrscener gir inntrykk av å være klipp fra en lenger film, kanskje et dramatisk høydepunkt. Men det eksisterer ingen manus eller fortelling å hente klippene fra. Vi har landet midt inne i et drama. Noe har skjedd eller noe kommer til å skje i Bøes bilder. Vi vet bare ikke hva.
AKTUELL
Nils Olav Bøe er aktuell med separatutstillinger i Reykjavik Fotomuseum i 2013 og New Art Center i New York i 2014. Han jobber for tiden med et verk til en lukket konkurranse om utsmykning på St. Olavs Hospital, Trondheim.
Relaterte kunstverk

Frank & Stella

Remnants #2

Remnants #1

Mann foran fjell

Villa Joyosa#1

Kvinne og mann CB #2

Kvinne og mann CB #1

Tre figurer på en flåte

Ved vinduet

Ved vinduet

Ut

Ut

To

To

Slette

Slette

Sittende

Sittende

Selv

Selv

Portal

Portal

Kvinne ved bassenget

Kvinne ved bassenget

Kvinne, Procida

Kvinne, Procida

Grønnsakshandleren

Grønnsakshandleren

Mor

Mor

Mellommannen

Final Steps

Pastell

Shark Fin

Storm

Jostedalen

The Lodge At Vail

Welcome To Aspen

The Gold Digger Saloon

St Tropez

Brigitte

Flounders No 2 - Waterscapes Vol II

Hvaldimir No 4 - The White Whale

No. 39 - Arctic Jungle Vol. III

No. 36 - Arctic Jungle Vol. III

No. 34 - Arctic Jungle Vol. III

No. 51 - Arctic Jungle Vol. III

No. 35 - Arctic Jungle Vol. III

No. 22 - Arctic Jungle Vol. III
