Naivisme eller Naiv kunst, (av latin, navius, medfødt) var en kunstretning som dukket opp mot slutten av 1800-tallet og var en av mange reaksjoner og opprør mot den etablerte måten å male på. Naivismen særegenhet er at den ofte er basert på barns eller psykisk utviklingshemmedes tegnespråk. For mange av dem som nå kategoriseres som naivister, var det ingen hovedsak å bli katalogisert. De malte eller bygde slik de mente de skulle gjøre det, og ga i mange tilfeller en god dag i om noen «forsto» dem. Flere opplevde å bli anerkjente av samtidige «store» kunstnere eller bli oppdaget av kritikere og gallerister, uten at det syntes å gi seg utslag i endringer i stil. Enkelte døde fattige, og er blitt oppdaget og anerkjent senere. I dag er det mange kunstnere som har adoptert den naivistiske stilen, enten i kraft av at de er uskolerte, eller at de ønsker å nå sitt publikum med enkle, men talende virkemidler. Mange blir derfor møtt med kommentaren; "Det kunne barnet mitt ha gjort".