Vil ha Lambda i Bjørvika

Forrige

Neste

SKRINLAGT: Munch-Stenersenmuseet i Bjørvika, tegnet av arkitekt Juan Herreros er foreløpig skrinlagt av Oslo bystyre. Foto: Munchmuseet.  

Av Anne Marit Muri.

KUSNT2-2012: Rolf Stenersens sønn, Sten Stenersen (84) drømmer om å få sin fars visjon oppfylt: at flest mulig mennesker skal få se Edvard Munchs kunst. - Ved å si ja til nybygg i Bjørvika kan vi få en folkevandring til det nye Munch-Stenersenmuseet, mener han

Vil ha Lambda i Bjørvika

OSLO (KUNST): I en staselig villa i Thomas Heftyes gate i Oslo åpner Sten Stenersen døren når KUNST ringer på. Han geleider oss høflig inn i stuen. Siden 1952 har han bodd i huset i den stille gaten. Frem til han var 70 år, jobbet han i Sem & Stenersen forlag. Først som hjelpemann på bil og til slutt som eneeier av firmaet. Vi setter oss ned i dype lenestoler for å prate om farens vennskap med Munch, og hvordan de to herrene besluttet å gi Munchs kunst i gave til Oslo kommune. Formålet med den sjenerøse gaven var å la flest mulig mennesker få muligheten til å se Munchs bilder.

- Min far var alltid i godt i humør, og hadde en stor omgangskrets som inkluderte blant annet kunstnere og forfattere, sier Sten Stenersen.

aksjer. Selv om pengene strømmet inn etter suksessfulle pengetransaksjoner, ga ikke dette nok mening i livet for den talentfulle forretningsmannen. Interessen for moderne kunst ble stadig sterkere, og han hadde en egen teft for å finne kunstperlene. Han oppdaget Munchs bilder tidlig, lenge før alle andre, og mente at bildene var av så høy verdi at han ikke kunne beholde kunstskattene for seg selv.

I ungdomsårene var Rolf Stenersen en ener på idrettsbanen. Han representerte Norge i OL i Antwerpen i 1920, i sprint, og ble Norgesmester på 100 og 200 meter. I tillegg var han også forfatter. Stenersen skrev romaner, skuespill, biografier og erindringsbøker.

- Far var folkelig. Han stod på Store stå på Bislett og heiet på idrettsutøverne og snakket med alle og enhver. Han likte ikke snobberi, og var en sel made man, som lyktes som aksjemegler. Oxford tilbød han studieplass fordi han var så god til å løpe og spille tennis. De hadde hørt om nordmannen som kunne spurte fra de fleste, og som dermed ville være ypperlig til å slå ut konkurrentene på Cambridge.

Munch gjorde sterkt inntrykk

- Rolf Stenersen var aldri medlem av noe politisk parti, sier sønnen. - Men han ble i perioder brukt som økonomisk rådgiver for Einar Gerhardsen-regjeringen. Det var det nærmeste han kom politikere og politikk. Far startet som visergutt for Munch. Senere ble han økonomisk rådgiver og nær venn, og var ofte på visitt til Munch på Ekely. Munch besøke også Stenersenfamilien ved flere anledninger da de bodde i villaen i Borgenveien på Vinderen.

En vakker sommerdag i 1936 troppet Munch opp i hagen på Vinderen for å male Stenersens to sønner utendørs i sollyset. Munch kom da kjørende i en staselig landauer trukket av to hvite hester.

- Ankomsten til Munch gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var ikke hverdagskost å se to hvite hester utenfor porten vår. Munch var for øvrig like imponerende som hestene sine. Han var høy, flott og slank. Da han malte min bror og meg, denne dagen, stakk jeg til stadighet av. Det var kjedelig å sitte lenge stille. Jeg var bare åtte år den gangen og ville heller leke. Munch kalte meg for røveren, kan jeg huske, sikkert fordi jeg prøvde å lure meg unna pliktene denne varme sommerdagen.

Museumsideen ble født i 1936

- Det var på denne tiden, i 1936, at den første spiren til Munch-Stenersenmuseet ble født, forteller Stenersen. - Far fortalte da til Munch at han ville gi bort Munch-samlingen sin til Vestre Aker kommune. Den første reaksjonen fra Munch var svært negativ. Han var forundret over at far, som da bare var 32 år, ville gi fra seg bildene. Rolf Stenersen mente at kunsten var av så høy verdi at han ikke kunne la dem bli i eget hus. Han ønsket at flest mulig mennesker skulle få se kunstskattene. Etter 14 dager tok Stenersen turen til Ekely for å snakke mer med Munch om saken. Da hadde kunstnerens opprinnelige, skeptiske holdning endret seg.

Det skulle vise seg at Munch var kommet frem til samme standpunkt. Han ville også gi bort kunstsamlingen sin i gave til Vestre Aker kommune.

- Selv om far og Munch var nære venner, sa de aldri du til hverandre eller brukte fornavn. De var konsekvent på etternavn, forteller Sten Stenersen og legger til: - Elisabeth Munch-Ellingsen, som i dag representerer Munch-familien, har offentlig sagt at da Munch testamenterte sin kunstsamling til Vestre Aker kommune, var det underforstått at det var nasjonen Norge som fikk bildene i gave. Den samme oppfatning har jeg. I gavebrevene både fra min far og fra Munch kommer det tydelig frem at begge giverne ønsket at flest mulig skulle få se kunsten.

Gaven glemt i 60 år

Munch-museet på Tøyen har nå eksistert i 48 år, men har aldri vært noen stor publikumsmagnet. Fram-museet på Bygdøy har tre ganger så mange besøkende som Munch-museet.

- Min fars kunstsamling ble glemt av Oslo kommune i over 60 år, og først realisert i eget hus i Stenersenmuseet i Oslo i 1994, etter sterkt påtrykk fra Stenersen-familien og pressen. Da han ga deler av sin kunstsamling som inkluderte Munch-bilder, til Bergen i 1971, var dette også en del av en protest mot Oslo bystyre, som ikke løftet en finger for å bygge Stenersen-museum i Oslo. Bergen kommune fikk raskt reist et nytt museum som ble slått sammen med Rasmus Meyers samlinger.

I 1974 gav han også bort Villa Stenersen som ble tegnet i 1936 av Arne Korsmo, og som stod ferdig i 1938. Boligen regnes som et hovedverk innenfor norsk funksjonalisme. Den har siden 2000 blitt forvaltet av Norsk Form, og pusset opp av Statsbygg.

- Deler av fars Munch-samlig ble allerede i hans levetid lånt ut til Oslo rådhus. Bildene henger fremdeles på veggene der. Både på ordførerens og bydelslederens kontor kan originale Munch- malerier oppleves, som i sin tid ble kjøpt av Rolf Stenersen.

Sentral plassering viktig

Selv om verken Stenersen eller Munch-familien har noen formell påvirkning i saken om hvor det nye museet skal ligge, har begge familier gitt klart uttrykk for sitt syn i saken. Etterkommerne av Rolf Stenersen og av Edvard Munch vil gjerne ha nytt museum i bjørvika.

- Sentral beliggenhet er en av forutsetningene for å øke besøkstallene til museet, da vil også gavebrevets intensjon oppfylles. Dette er med på å gi museet økt tilgjengelighet slik at kunsten kommer ut til folket, understreker 84-åringen.

Det er antatt at det nye museet i Bjørvika vil kunne generere flere titalls millioner kroner i billettinntekter. Cruisetrafikken i området øker med om lag 12 prosent per år. Passasjerene har i snitt fire timer til disposisjon i land, og da vil de gjerne se Operaen, Vikingskipene og Folkemuseet på Bygdøy. Kanskje rekker de på sikt også å besøke et nytt Munch-Stenersen-museum i Bjørvika ...

- Siktelinjen på 80 meter som riksantikvaren gjorde krav på, er nå oppfylt med det nye museet i Bjørvika. Knekken på toppen er det mange som ikke liker, men det tror jeg folk vil venne seg til på sikt, mener Sten Stenersen.

Museumsdirektørene i Oslo går inn for å bygge Lambda i Bjørvika. Arbeiderpartiets Libe Riber-Mohn har sagt at hun er møkka lei av at kultureliten uttaler at de ikke vil ha nytt Munch-museum på Tøyen.

- Jeg tror hun har angret på denne uttalelsen, fordi hun kan ikke overse at kunstfagmiljøet i Oslo har gått samlet ut i pressen for å gi sin støtte til byggingen av Lambdas høyhus i Bjørvika. Dersom vi får et nytt museum i Bjørvika, vil Edvard Munch og Rolf Stenersens samlinger komme i samme hus, noe jeg antar de to herrene hadde likt, sier den eldre mannen opprørt.

En nasjonal sak

- Det er trist å oppleve at Oslo bystyre i denne saken har blitt hengt ut i utenlandsk presse for sin behandling av nytt Munch-museum. Hele behandlingen minner meg om en farse.To stemmer i Oslo Frp trenerte saken i desember 2011. 110 millioner kroner er allerede gått med til forberedelser. Penger som ikke kommer til noen nytte dersom bygget i Bjørvika ikke blir realisert. Disse millionene vil hele tiden ligge der som en bunnpakke på de andre alternativene.

Bergenspressen med Bergens Tidende i spissen har også engasjert seg sterkt i bygging av nytt Munch-museum i Oslo og mener dette er en for stor og omfattede sak til at den kan behandles av Oslo kommune alene. Dette er en nasjonal sak, derfor må staten ta seg av oppgaven og sikre at vi får et vedtak som gagner nasjonen Norge på best mulig måte, mener Bergens Tidende.

- Selv håper jeg regjeringen griper inn i saken, slik at vi ikke mister mange år, og i verste fall forsinker et nybygg med opptil et tiår. Jeg får dessuten stadig spørsmål om hvor min fars Munch bilder i Stenersenmuseet nå befinner seg. Faktum er at de er lagret i Munch-museets magasiner, på grunn av store utgifter som kommer på for å sikre bildene mot innbrudd i museet. Far hadde to store hjertesaker når det gjaldt museet. Nummer én var at flest mulig mennesker skulle få se bildene til Munch, dernest at museet måtte være åpent for utstilling med kunst laget av unge kunstnere.

Likte moderne uttrykk

- Min far var opptatt av unge kunstnere, og var en svært moderne mann. Jeg tror faktisk han ville ha valgt et enda mer spektakulært bygg enn Lambda. Og jeg er sikker på at Munch også ville ha likt det. Edvard Munch og Rolf Stenersen var aldri opptatt av partipolitikk. Derfor er det trist at beslutning om hvor et nytt Munch-Stenersenmuseum skal ligge, har blitt til en politisk sak. Mye handler om å vinne stemmer fra velgerne. Tiden går, og dagens Munch-museum er i dårlig forfatning, noe som kan gjøre oppbevaringen av bildene til en risikosport. Etter min mening haster det få et vedtak som sikrer samlingen, og som gjør at bildene kan komme ut fra magasinene og opp på veggene.

Han avslutter vårt besøk med å legge til:

- Det er for øvrig svært gledelig å oppleve hvor populær Munch-utstillingen i Paris, og nå også i Frankfurt er blant publikum. Neste stopp er Tate Modern i London. Jeg håper den samme interessen for Munchs kunst om få år også kan oppleves i nytt museum i Bjørvika. Men jeg er redd for at jeg ikke får oppleve dette i min levetid ...

FAKTA: Oslo bystyres behandling av bygging av nytt Munch-Stenersenmuseum

Partiene SV, Ap, Frp, Rødt og Miljøpartiet felte vedtaket i Oslo bystyre om å bygge det planlagte Lambdamuseet i Bjørvika, i desember 2011. Den spanske arkitekten Juan Herreros vant arkitektkonkurransen i 2009. Det ble vedtatt å utsette det videre arbeidet med bygging av nytt Munchmuseum i Bjørvika frem til 1. juli 2012. Oslo kommune og et mindretallsbyråd skal utrede flytting til Nasjonalgalleriet og bygging av et nytt museum på Tøyen. Dersom alternativene ikke er gode nok, kan Lambda bli vurdert på nytt. Høyre og Venstre i Oslo bystyre går inn for å bygge Lambda. Det vil koste cirka 1, 6 milliarder kroner å oppføre nytt Munch-museum i Bjørvika. (Samme kostnad som en ny Oslo-skole for 1000 elever)

FAKTA: Rolf Stenersen (1899-1978)

Født i Kristiania. Finansmann, kunstsamler, idrettsmann og forfatter. Ga bort sin kunstsamling i gave til Vestre Aker kommune i 1936. Ga bort deler av sin kunstsamling i gave til Bergen kommune i 1971. Ga Villa Stenersen i gave til staten i 1974. Stenersenmuseet åpnet i Oslo, i 1994.

FAKTA: Edvard Munch (1863-1944)

Født i Løten. Verdensberømt maler og grafiker. Kjent for sitt ekspresjonistiske uttrykk. I 1963 åpnet Munch-museet på Tøyen, der om lag halvparten av Munchs produksjon oppbevares. Munch gav bort kunstsamlingen sin til Oslo kommune, i et testamente fra 1940. En gave som i dag er anslått til å ha en verdi på flere milliarder kroner. Mer enn 900 bilder oppbevares i museets magasiner.