EN ROMANTISK HYLLEST TIL EDVARD MUNCH

Forrige

Neste

 

Av Tekst og foto Christian Emanuel Norberg Schulz.

KUNST 4-2013: Jeg håper at de som kommer for å se bildene mine kan forstå noe av hva det er å være menneske, sier Kari Elisabeth Haug. Sognando Edvard Munch, sommerutstillingen på Holmsbu Bad og Fjordhotell, inngår i 150-årsjubileet for Munchs fødsel. Bildene som stilles ut fikk stor oppmerksomhet da de ble vist i Roma denne våren.

ROMA (KUNST): - Sognando Edvard Munch er italiensk og betyr Dreaming Edvard Munch. Munch reiste mye i Italia. Hans onkel, Peter Andreas Munch, bodde flere år i Roma, hvor han også er gravlagt. Italienere elsker Munch, sier gallerist Floriana Tondinelli.

Det kunne ikke vært en mer treffende tittel på denne utstillingen. Kari Elisabeth Haug beveger seg i et Munch-inspirert ekspresjonistisk landskap. Munch ønsket jo å gjengi det han så både med sitt ytre og med sitt indre øye. Haugs kunst relaterer seg også til skjulte følelser, emosjoner og sinnsstemninger. For henne blir det ikke riktig å etterligne et konkret objekt, men heller å søke etter en annen virkelighet enn den sansbare virkeligheten omkring oss. Å ha friheten til å skape sin egen stil er viktig for henne. Hun har ingen bakgrunn fra Kunstakademiet. Kari Elisabeth Haug har gått sin egen vei. I tillegg til å jobbe for seg selv hører hun til gruppen av kunstnere og diktere som til enhver tid har vært fascinert av reisen sydover. Flere av disse kunstnerne opplever miljøet i Norge som litt lukket og snevert. Når luften hjemme blir for tung, reiser de ut av landet, for å få inspirasjon og anerkjennelse. Og til slutt kjenner de seg igjen i Hans E. Kincks ord: Hvor syden er deilig! Her er ingen lav grå himmel, hvor det går gamle kjerringer og skuler stygt på det som er vakkert. Haug har atelier på Bjerkøya i Sande, men har gjort det store utland til skueplass for mye av sin virksomhet. Maleriene hennes har allerede vært vist i Belgia, New York, Paris, Italia, Monaco, Las Vegas og Istanbul. Til høsten blir hun introdusert i Kina.

Om kunst i en krevende tid.

- Når jeg komponerer bildene mine, ønsker jeg å få frem at ethvert menneske er unikt og ingen kopi av noe annet. Mennesket har en frihet til å utvikle seg og til å være i endring, forteller Haug. KUNST treffer henne under montering av separatutstillingen i Galleria Tondinelli. Haug er blitt invitert tilbake hit etter å ha deltatt på en gruppeutstilling i 2012, der hun viste fire arbeider inspirert av Edvard Munch. Møtet vårt finner sted på en kafé et stenkast fra Spansketrappen, på hennes bursdag. Ibsens første faste bosted i Roma var i dette historiske kvartalet. At det er tjukt av folk i Spansketrappen som nyter gelato (italiensk is), er et sikkert vårtegn. Det har vært en lang vinter preget av nettopp store endringer. Det har vært avholdt pavevalg og valg til ny nasjonalforsamling. Etter to måneder har man klart å stable en samlingsregjering på beina. Men den første dagen på jobb for Italias nye statsråder ble overskygget av et skytedrama i hovedstaden. Et uttrykk som går igjen er la crisi, den økonomiske krisen, som har medført at italienere har fått en betydelig svekket kjøpekraft.

Ute i Europa er Munch mer populær enn noen gang: Utstillingen The Modern Eye er blitt sett av én million. Og Skrik satte jo auksjonsrekord ifjor. Det ser ut til at mange italienere føler at Munchs kunst fanger angsten og utryggheten som kjennetegner en krevende tid som denne. Kari Elisabeth Haug ønsker å fortelle noe eksistensielt som er felles for alle mennesker og har vært opptatt av Munchs ideer og tanker. Bildene hennes vekker derfor stor oppsikt i Roma. Jeg spør om hvilket forhold hun har til Italia.

- Da jeg gikk på videregående, besøkte jeg Nord-Italia med Gardasjøen. Kulturen fascinerte meg veldig. Min første utstilling i Italia var til Biennalen i Firenze i 2009. Italienerne har tatt tak i meg på en måte. Jeg blir invitert om og om igjen til å være med i årboken Calenda, der alle de store malerne er representert. Og å få invitasjon av galleristen Floriana Tondinelli til å holde en one-woman-exhibition her er kjempestort.

Et vel så viktig kapittel i Haugs kunstnerskap var den første soloutstillingen i Drammen. Etter 2008 fikk hun sitt internasjonale gjennombrudd. Hun ble oppdaget av en agent fra Saatchi Gallery. Haug er ungdomsskolelærer med utdannelse i estetiske fag. Hun måtte redusere stillingen sin, og har viet mer og mer av sitt liv til kunsten.

Musikalitet og en rød trehjulssykkel.

Haug er vokst opp på gård. Musikk og litteratur er av stor betydning for henne. Hun begynte å spille piano da hun var seks år gammel, og var også med på landsfinalen i konkurransen Spill selv i Chateau Neuf, der hun kom på 3. plass! Men hun var en urolig sjel og klarte ikke å sitte inne i timevis for å øve hver dag. Harmoniene og klangene fra instrumentet er imidlertid blitt overført til stemninger på lerretet.

J- eg får ofte følelsen av å befinne meg i en treenighet vekslende mellom poesi, toner og farger, sier hun og legger til: - Ofte spiller jeg før jeg går ut og maler for å få kontakt med trådene inni meg. Med Griegs komposisjoner befinner jeg meg langt inne i Peer Gynts rike. Å høre på Jan Garbarek betyr også mye for meg. Og noen ganger kan jeg ha det helt stille.

- Men du blir tvunget av meg til å høre på Manon Lescaut! Jeg tror jeg vet bedre hva du liker fordi jeg er mer objektiv, sier ektemannen Alf Goksøyr fra den andre siden av bordet.

I tillegg til å spille piano er billedkunstneren fra Sande lidenskapelig opptatt av filosofer og tenkere. En av Platons målsettinger var å få mennesket til å innse nødvendigheten av sjelens oppstigning for å kunne erfare visdommens idé. Da hun malte Eye of Wisdom, var det Platons fortelling som tok form.

- Platon forteller en lignelse som viser at folk flest lever sitt liv i total uvitenhet om at den verden de ser rundt seg bare inneholder etterligninger fra en annen, fullkommen verden. Og denne andre virkeligheten er viktigere enn den sansbare virkeligheten, forklarer Haug.

Hennes litt mystiske og åndelige bilder er alle malt med akryl. Hun arbeider intuitivt uten å planlegge for mye. Mens de lyriske aspektene representeres ved hjelp av transparente flater og forsiktige linjer, symboliseres kraft og energi med mer røffe penselstrøk.

- Jeg har alltid vært veldig glad i rødt. Da jeg var liten, fikk jeg en knallrød trehjulssykkel. Med denne kunne jeg raskere ta meg rundt, og rødfargen gjorde at jeg følte meg både sterk og synlig!

Det var Edvard Munch som uttalte at kunsten ga meg en mening med livet. Jeg søkte lyset gjennom den. Kunsten ble meg den støttestav gjennom tilværelsen som jeg trengte. Jeg tror at Haug kjenner seg litt igjen i nettopp disse ordene.

KARI ELISABETH HAUG (f. 1956)

• Aktuell med Sognando Edvard Munch, sommerutstillingen på Holmsbu Bad og Fjordhotell, der hun er såkalt huskunstner.

• Også aktuell som sommerutstiller på Ville Malla frem til 26. september.

• Malere som betyr mye for henne er Per Kirkeby, Jens Johannessen og Inger Sitter. Og fra kunsthistorien: Picasso, Rothko, Chagall og Munch.

• Denne våren var tredje gang hun stilte ut i Galleria Tondinelli i Roma. Galleriet befinner seg like ved den barokke kirken San Carlino, et mesterverk av Francesco Borromini. Galleriet har tidligere vist malerier av Ingrid Solesvik og Håkon Gullvåg.

• I Italia markeres jubileumsåret for Munch også på årets Venezia-biennale med utstillingen Edvard Munch, Lene Berg and the Dilemma of Emancipation, en utstilling som omfatter 28 Munch-bilder, i Fondazione Bevilacqua La Masa i Venezia.

EDVARD MUNCHS ITALIENSKE REISE

La det være sagt med en gang: Italia har ikke satt dype spor i Edvard Munchs verk. En studietur til Italia og kulturmetropolen Roma, den obligatoriske dannelsesreisen Grand Tour, var et høydepunkt på den tiden. I 1900 besøkte Munch både Roma og Firenze sammen med Tulla Larsen. I 1922 er det usikkert hvor han oppholdte seg, men fra denne turen kjenner vi til litografiene Gate i Como og Trekkokser. Det mest kjente motivet er imidlertid fra den siste reisen til Roma, i 1927: oljemaleriet P. A. Munchs grav. Peter Andreas Munch var Edvards onkel, og som historiker hadde han tilgang til Vatikanets arkiver, der han la grunnlaget for sitt hovedverk Det norske Folks Historie. Han døde av hjerneslag i 1863, og hviler sammen med andre skandinaver på Cimitero acattolico, den protestantiske kirkegården. På jakt etter ytterligere spor fra Munchs italienske reiser oppdager vi et postkort som avbilder Kapitolhøyden med rytterstatuen av keiser Markus Aurelius. Her henvender kunstneren seg til Karen Bjølstad, tanten hjemme i Norge:

- Er som du ser i Rom - Jeg er glad fordi jeg fik se byen! Jeg reiser imorgen nordover.