Munch 150
Av Mette dybwad Torstensen.
KUNST 1-2013: I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch (1863–1944) ble født. KUNST vil ha en fast Munch-spalte i jubileumsåret. Vi vil se på de ulike arrangementene og sporene etter Munch i Norge og utlandet. Vi starter i Moss og fortsetter blant annet til Haugar og Roma. Og vi vil se hva våre samtidskunstnere, som Unni Askeland, gjør i møte med Munch.
Munch 150
Munch 150 er et program og et samarbeid mellom Munch-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Feiringen startet på Munchs fødselsdag 12. desember. Høydepunktet vil være utstillingen Munch 150 som vises i Oslo fra 2. juni til 13. oktober. Munch 150 har også knyttet til seg åtte Munch-kommuner:
1. VÅGÅ: Edvard Munchs farsslekt hadde sine røtter i Vågå. Munch besøkte ofte bygda på grunn av sin trang at studere min slægts dæmoner.
2. FREDRIKSTAD: Edvard Munchs mor, Laura Cathrine Bjølstad, var født i Fredrikstad i 1837. Da moren døde, var det morens yngre søster, Karen Bjølstad, som tok på seg morsrollen for den fem år gamle Edvard og hans fire søsken. Hun så tidlig nevøens kunstneriske evner.
3. LØTEN: Edvard Munch ble født på gården Engelhaug i Løten. Før Edvard fylte ett år flyttet familien til Kristiania, men gjennom oppveksten ble han og lillebroren Andreas sendt på sommerferie til Engelhaug.
4. OSLO: Kristiania preget Munch som menneske og kunstner. Barndommens gate var Pilestredet, deretter fulgte fem forskjellige adresser på Grünerløkka. I Kristiania utviklet Munch seg som kunstner, og han lot seg inspirere av byens omgivelser i bilder som Aften på Karl Johan (1892), Henrik Ibsen på Grand Café (1898) og Togrøyk (1900). Han fikk sin første undervisning på Christiania Tekniske Skole, på Den kongelige Tegneskole og hos Christian Krohgs Pultosten ved Stortings plass. På Grand Café vanket Munch sammen med Hans Jæger og Kristiania-bohemen. 1889 holdt Munch sin første separatutstilling i Kristiania, og oppholdt seg de ti neste årene i Tyskland og Frankrike. I 1916 bosatte han seg på eiendommen Ekely. Munch har også utført veggdekorasjonene i Universitetets aula og Freia-frisen i Freia Chokolade Fabrik.
5. HORTEN (ÅSGÅRDSTRAND): Fra midten av 1880-årene tilbrakte Munch flere somre i Åsgårdstrand. Her opplevde han et forhold som ble utgangspunkt for en rekke kjærlighetsmotiver på begynnelsen av 1890-tallet, som Melankoli, To mennesker, Pikene på broen, Stemmen og Løsrivelse. I 1898 kjøpte Munch et lite hus i byen.
6. KRAGERØ: Munch kom hjem som en internasjonalt anerkjent kunstner i 1909 og bosatte seg på eiendommen Skrubben i Kragerø. Munchs gjensyn med den norske naturen resulterte i en ny følelse for harmoni og klassisk komposisjon. Byens innbyggere ble også en viktig motivkilde.
7. VESTBY (HVITSTEN): I 1910 kjøpte Munch eiendommen Nedre Ramme i Hvitsten. Her fortsatte han arbeidet med dekorasjoner til Universitetets aula som han hadde startet på i Kragerø. Bakgrunnen til Forskerne / Alma Mater viser stranden nedenfor eiendommen.
8. MOSS (JELØY): Edvard Munch bodde på herregården Grimsrød på Jeløy fra 1913 til 1916. Han malte utsikten fra hagen og landskap fra Søndre Jeløy, hundene sine og glassverksarbeiderne på vei hjem etter arbeidstid.
Munchs første strek
Munchs første strek – barne- og ungdomsår på Engelhaug er den første boken som tar for seg Edvard Munchs barnetegninger og kom ut like før jul. Leseren blir kjent med en liten gutt med stor fantasi og sikker strek allerede i sine første tegninger. Forfatter Åse Krogsrud har gått grundig til verks, og gjennom sitater hentet fra brev sendt mellom familiemedlemmer bringes nytt stoff frem i lyset.
Det moderne øye
Vandreutstillingen Det moderne øye kom hjem til Munch-museet i høst etter stor suksess i Paris, Frankfurt og London, og kan sees frem til 17. februar. Utstillingen presenterer en eksperimentell Edvard Munch, der fokuset er flyttet fra hans indre sjelsliv til hans senere arbeider og hans nysgjerrige delaktighet i det som skjedde i samfunnet. Munchs eksperimentelle fotokunst vises sammen med kunstnerens eksperimenter med film fra slutten av 1920-tallet.
Fra Munch til Slettemark
På Munch-museet kan man fra 1. mars til 12. mai for første gang, se en norsk privatsamling som tar for seg moderne nordisk og nord-europeisk maleri fra omkring 1900 og frem til 1960-årene. Canica kunstsamling viser hvordan de ekspressive tendensene i Edvard Munchs malerier var inspirasjonskilde for utallige kunstnere, som Eric Heckel, Karl Schmidt-Rottluff og Emil Nolde, COBRA-gruppen med Asger Jorn i spissen og yngre kunstnere som norske Kjartan Slettemark.