Leonardo da Vinci
Mona Lisa er trolig kunstens mest kjente og omtalte bildet som ikke engang kan verdsettes i penger. Bildet er malt av Leonardo da Vinci og henger i dag i Louvre i Paris. En av årsakene til bildets unike status er den portrettertes uutgrunnelige smil. Mange kunsthistorikere har påpekt at dette smilet ikke er unikt for dette bildet, men at det er noe som går igjen i de fleste av Leonardos malerier. De forkarer det gåtefulle med at kunstneren har duset ned og lagt øyenkrokene og munnvikene i skygge i den såkalte sfumato-teknikken.
|
Mona Lisa er ikke malt på lerret som mange tror, men tynne bord av poppeltre. Hun er malt i halvfigur med et fjernt landskap i bakgrunnen. Maleriet er faktisk et av de tidligste eksemplene på et portrett der et landskap danner bakgrunnen. Samspillet mellom kvinnens myke former og det øde landskapet med sine slyngede veier skaper en særegen følelse av harmoni og enhet mellom menneske og natur. På et tidspunkt etter Leonardos død ble bildet beskåret ved at et bord på hver side ble fjernet. Opprinnelig var Mona Lisa nemlig plassert mellom to søyler, som en kan se på tidlige kopier. Kanten av fundamentene er fortsatt synlig. Mona Lisa har vært analysert og restaurert flere ganger, og røntgenfotografier har avdekket tre tidligere versjoner under den foreliggende. I det siste har en registrert at treverket viser tegn til begynnende forfall, og museumskuratorene uttrykker bekymring for framtiden til kunstverket.
Bildets historie og hvordan det ble berømt
Leonardo begynte på bildet i 1503, og gjorde det ferdig tre eller fire år seinere. Han tok med seg bildet til Frankrike i 1516, da han var blitt tilkalt av François I for å arbeide ved Clos Lucé nær det kongelige slottet i Amboise. Kongen kjøpte bildet for 4 000 écu. Bildet hang i Fontainebleau, og ble senere flytta til Versailles. Etter revolusjonen kom det så til Louvre. Napoleon fikk det overført til soverommet sitt i Tuileri-palasset, men det ble seinere tilbakeført til Louvre. Under den fransk-preussiske krig i 1870 ble bildet ført i sikkerhet et annet sted i Frankrike.
Maleriet var lite påaktet helt fram til midten av det 19. århundre. Da fattet de tidlige symbolistene interesse for bildet, idet det samsvarte med deres ideer om kvinnelig mystikk. Det var særlig etter at forfatteren Théophile Gautier i et essay hadde skildret Mona Lisa som en kvinne som er seg sin egen erotiske tiltrekningskraft bevisst, at berømmelsen begynte å stige. I England var det særlig kritikeren Walter Pater som gjorde bildet kjent; i et essay fra 1869 skriver han:
The presence that rose thus so strangely beside the waters, is expressive of what in the ways of a thousand years men had come to desire ... She is older than the rocks among which she sits; like the vampire, she has been dead many times; and learned the secrets of the grave.
Maleriets berømmelse steg ytterligere da det ble stjålet den 22. august 1911. Fjorten dager seinere ble forfatteren Guillaume Apollinaire - som hadde gjort seg bemerket ved å foreslå at Louvre burde påtennes - arrestert, mistenkt for tyveriet. Vennen Pablo Picasso ble også brakt inn for avhør, men begge ble seinere løslatt. Maleriet ble ansett for tapt for alltid, til det kom for en dag at en ansatt ved Louvre, Vincenzo Peruggia, hadde spasert ut gjennom døra med bildet under frakken. Tyveriet var planlagt av Eduardo de Valfierno, en bedrager som hadde leid kunstforfalskeren Yves Chaudron til å lage kopier som seinere skulle selges som den tapte originalen. Chaudron trengte imidlertid ikke originalen for å lage sine kopier, og tok aldri kontakt med Peruggia etter tyveriet. Peruggia oppbevarte maleriet i leiligheten sin i to år, og ble avslørt idet han prøvde å selge bildet til en kunsthandler i Firenze. Maleriet ble en tid utstilt over hele Italia, før det i 1913 ble tilbakeført til Louvre.
Under 2. verdenskrig ble bildet igjen brakt i sikkerhet; først i Chateau Amboise, seinere i klosteret i Loc-Dieu, og endelig i Ingres-museet i Montauban. I 1956 ble den nedre delen av bildet skadd etter et syreangrep, og ikke lenge etter kastet noen en stein på det. Siden er bildet blitt oppbevart bak skuddsikkert glass. Fra desember 1962 til mars 1963 var bildet utlånt til USA og vist i New York og Washington. I 1974 var det på en ny turne, og ble utstilt i Moskva og Tokyo. Før USA-turen ble bildet forsikret for 100 mill. $, og er i Guinness' rekordbok anslått å være det mest verdifulle bildet i verden.6. april 2005 ble bildet flytta til Salle des Etats i Louvre, der det nå henger i et klimakontrollert avlukke bak uknuselig anti-refleksglass.
Hvorfor så mystisk? Hvem er hun?
En annen grunn til berømmelsen kan være mystikken og usikkerheten som omgir bildets opphav. Den første omtalen av bildet finnes hos den italienske kunsthistorikerens Giorgio Vasari, som i Delle Vite de' più eccellenti pittori, scultori, ed architettori (Om livet til de mest framstående malere, skulptører og arkitekter) fra 1568 beskriver et bilde som Leonardo da Vinci skulle ha malt av den florentinske adelsdamen Lisa Gherardini. Vasari omtaler henne i høviske vendinger som Madonna Lisa (Fru Lisa), som seinere er blitt til Monna Lisa. Hun var gift med Francesco del Giocondo - derav det italienske navnet på bildet. Beskrivelsen stemmer dårlig overens med bildet, og enda Vasari ikke sjøl hadde sett maleriet, er det mulig at det er et annet portrett han omtaler, og at Mona Lisa altså ikke avbilder Lisa Gherardini.
En teori framsatt av kunsthistorikeren Maike Vogt-Lüerssen er at bildet forestiller Isabella av Aragon, hertuginne av Milano. Leonardo var hoffmaler for hertugen av Milano i 11 år. Vogt-Lüerssen mener at mønsteret på modellens mørkegrønne drakt indikerer at hun var et medlem av huset Visconti-Sforza. Hun mener bildet var det første offisielle portrettet av den nye hertuginnen, og at det er malt i 1489 - og ikke 1503, som andre kilder hevder. Vogt-Lüerssen mener det er en likhet mellom Mona Lisa og andre portretter av Isabella.
Les om Leonardo Da Vinci