Ja til enkle gleder!

Forrige

Neste

HVOR stor hytte trenger du for å nyte en kaffi på trappa? Foto: Linn Oftenes Lie.  

Av Toril S Kojan.

KUNST2-2012: Solveig Egeland hadde en drøm, og hun gikk for den. Sa opp en trygg jobb og satset på en ny karriere som installasjonskunstner: å bygge enkle, små hytter som folk kunne leie for å kjenne på gleden ved å være i uberørt natur og nyte livets enkle gleder.

Ja til enkle gleder!

Solveig Egeland (42) er utdannet arealplanlegger og jobbet for Vest-Agder fylkeskommune som bygningsantikvar. Selv om det ikke var hennes arbeidsfelt, registrerte hun at der hvor det kom nye hyttefelt, ble det også planlagt veier og infrastruktur som medførte store inngrep i naturen, og hennes engasjement for naturen vokste. Hun ble opptatt av at folk skulle finne tilbake til gledene ved naturen, kjenne vinden som blåser, duftene fra skog og eng, høre stillheten, huske å leve, rett og slett. Men hennes argumentasjon for naturens verdier ble ikke lyttet til.

- Så da måtte du ta saken i egne hender?

- Ja. Det var da jeg fikk ideen med småhyttene. Sammen med arkitekt Arne Åmland og Alfred Vaagsvold, gallerist på Lista fyr, ville jeg lage et kunststunt for å sette fokus på de enkle gleder, samt byggeskikk, miljøvern og livskvalitet. Planen var å bygge 12 enkle, små hytter og plassere dem ut i uberørt natur, slik at folk kunne få oppleve å bo i pakt med naturen.

Men det var lettere sagt enn gjort. Få tente på ideen hennes. Støtte var det ikke mulig å få. Vaagsvold, hvis spesialitet er spenstige kunstinstallasjoner, sa: 12 hytter? Hvorfor ikke nøye seg med én? Ja, hvorfor ikke? Solveig satset alle sparepengene, 200 000 kroner, og bygget Havsula. Det var den første hytta. Men den likte seg ikke alene, så derfor kom det to hytter til. Det ble Håbet og Nyperosa. Håbet fikk stå litt for seg selv, et sted å meditere og reflektere over livet. Havsula og Nyperosa står for det gode liv; i Nyperosa er det dobbeltseng og romantisk innredning, i Havsula er det rom for gode kaffestunder.

Kunstinstallasjoner

Nå selger hun disse hyttene som en kunstinstallasjon til kommuner med sans for natur og miljø. Den første kommunen som satset, var Nesodden kommune. De kjøpte en utstilling bestående av tre hytter, og det var meningen at denne skulle stå ett år. Den ble plassert på Stor-Steilene i Oslofjorden, rett utenfor Nesodden. Nå har den stått i tre år, og kommunen søker om å få ha den i ytterligere fem år. Deretter er det meningen at den skal doneres til en barnehage. Nå er det opp til fylkesmannen i Akershus om det blir noe av.

- Da jeg startet dette prosjektet, hadde jeg ikke i min villeste fantasi drømt at dette kunne skje. Det er allerede noen som har bestilt plass i juni for å feire bryllupsnatten sin der!

KUNST har møtt Solveig Egeland på en hyggelig kafé i Oslo, hvor hun bor mye av tiden. Hun har også et hus i Kvinesdal, et hus som hun selv har bygget, og som hun nå ønsker å dele med noen andre ildsjeler. Det skal vi komme tilbake til. Det er kaldt ute, men i kafeen brenner det lystig i peisen og skaper en hjemmekoselig stemning.

- Disse hyttene, bygger du dem selv

- Ja i samarbeid med en snekker.

- Er dette din form for protest mot de mange hyttepalassene som dukker opp overalt?

Jeg ønsker ikke å si hva folk ikke skal gjøre, men heller rette søkelyset mot hva som kan gjøres. Jeg ønsker gjennom min kunst å få menneskene til å gjenoppdage de enkle gledene og nærhet til naturen. Mitt humoristiske spark til hyttepalassene var følgende setning: Hvor stor hytte trenger du for å nyte en kaffi på trappa? Da jeg hadde denne setningen klar, sa jeg opp jobben min for å gjøre noe gøy ut av nettopp dette.Hyttene minner oss på at vi må huske å leve. Penger og ytre signaler blir uviktige. På Lista fyr så mange hele havet, båtene som kom og gikk, fyrlyset som vekslet, hørte vinden som suste – et helt lite eventyr. Det er innholdet i opplevelsen det kommer an på. Som en slags filosofi.

Og det virker som hennes prosjekt har funnet gehør blant publikum. Det vitner de mange hyttebøkene om. Folk har skrevet hilsener og gitt uttrykk for hvordan de har hatt det i hyttene. De synes dette er stort, annerledes. De bestiller plass. Det er tydelig at folk vil ha enkle gleder. Nå har Solveig Egeland laget bok om hyttene, basert på bilder og folks utsagn fra hyttebøkene. Den er allerede utsolgt, og en ny er på trappene.

Ikke bare naturromantikk

Solveig Egeland har mer på hjertet enn å tilfredsstille folks romantiske drømmer. Hun har mange jern i ilden og er nå i gang med et nytt prosjekt, nemlig å bygge en hytte av plastikk fra havet.

Prosjektet Ocean Hope handler om å omdanne farlig søppel til vakre og tankevekkende hytter som befolkningen kan ha glede av å bruke. Gjennom lokal deltagelse ved å rydde strender kan barn, unge og lokalbefolkning bidra, og på den måten få direkte kjennskap til materialene (avfallet). Videre vil man se at det er mulig å forvandle dette til noe nyttig, på den måten kan vi lære at det finnes håp! (gjenvinning) Selv om søppelet får en ny betydning, vil det ikke miste sin identitet. Ved å studere veggene i hyttene vil man samtidig se hva som driver rundt i sjøen. Gjennom informasjonsplakater og katalog vil prosjektet fortelle konsekvensene av hvordan plast på avveie påvirker naturen og økosystemet vårt.

- Dette er et stort prosjekt, fortsetter Solveig. - Budsjettet er på hele 2,5 millioner kroner, og derfor veldig spennende. Åpning på Ocean Hope, trinn 1, blir på Lista palmesøndag. Ellers er planen tre utstillinger i år; på Svalbard, Lista og Hvaler. Disse stedene er valgt ut fordi de representerer spesiell og sårbar natur. Svalbards spektakulære urørte natur er verdens vindu for miljøvern, Hvaler er Nord-Europas første marine nasjonalpark, og de lange Lista-strendene er Norges største landskapsvernområde.

Det er håp

- I prosjektet Ocean Hope tilbys undervisning til barne- og ungdomsskoler, forteller Solveig. - Ocean Hope er et tidagers prosjekt. Først er det undervisning av skolebarn om hvordan søppel påvirker natur og fauna. Visste du for eksempel at det er mer plast enn plankton i havet? Og at de fleste sjøfugler som dør, har massevis av plastbiter i magen? Jeg viser da frem noe av denne plasten som er funnet i fuglene. Det gir sterke inntrykk. Deretter samler barna selv inn ting som driver i land. Lokalbefolkningen blir også invitert med i prosjektet. Avfallet blir så sortert og lagt i hauger, gjerne i forskjellige farger. Den siste uken går med til å bygge selve hytta. Det er en sterk opplevelse å se at noe stort kan vokse ut av søppel – alt er mulig. Skolebarna har uttalt at dette har vært den morsomste uken i deres liv. Og da får håp en ny dimensjon.

- Hva gir det deg?

- At det er håp. Man må jo aldri gi opp håpet. Det er selve utfordringen ved det å leve, og man må snu problemene til noe konstruktivt – også når det gjelder naturen. Man lærer noe viktig ved å jobbe med slike installasjoner.

Ikke gøy å skaffe penger

- Hvordan er livet som miljøkunstner?

- Det var en tøff overgang. Å bli kastet ut på dypt vann, å være sin egen arbeidsgiver. Det er ikke lenger bare å ringe IT-ansvarlig hvis det skjer noe med datamaskinen, alt må jeg selv ta tak i. Det er gøy å ha en idé, det er ikke så gøy å skaffe penger. Jeg er vel kommet dit hvor mange kunstnere i dag befinner seg, … jakten på finansiering av prosjekter.

Solveig Egeland har likevel vært heldig, forteller hun. Hun har fått mye støtte for prosjektene sine og har solgt til flere kommuner. Men hun håper selvsagt det skal bli flere.

- Fremtiden min handler om å skape nye prosjekter innen natur og miljø. Det er spennende å samarbeide med kunstnere fra andre land. Jeg har fått støtte fra veldig mange, og nå har Nordisk kulturråd bedt meg søke, mens mine seks søknader til Norsk kulturråd ikke har ført frem. Det hadde betydd så utrolig mye om Norsk kulturråd kunne anerkjenne prosjektet og gi støtte. Men jeg har aldri kommet i betraktning. De er veldig positive når jeg snakker med dem, likevel blir det avslag. Og avslaget er uten begrunnelse.

Hytte av brukte engangsgriller

I fjor sommer kunne mange som var i Sofienbergparken på Grünerløkka i Oslo, forundres over en merkelig installasjon. En hytte bygget kun av brukte engangsgriller! Alle samlet i løpet av to dager i Sofienbergparken og Frognerparken.

Fredag 1. juli kl 0900 åpner SØPPELGRILLEN i Sofienbergparken i Oslo!! Alle er velkomne! Klokken 1700 kommer kjente artister og synger ut engangsgrillen, mens alternative grill-leverandører griller og serverer deilig mat! Dette sto å lese på Solveigs blogg i fjor sommer.

- Ja, det var et morsomt prosjekt. Vi fikk støtte av Stiftelsen miljøansvar, Oslo kommune og grillprodusenten Weber. Det er hyggelig at folk koser seg ute i parkene, men det burde jo finnes alternativer til disse engangsgrillene. De blir som sår i sommeren. Det blir laget en ny til sommeren, kanskje blir det i Frognerparken, sammen med et større arrangement.

Kunstneren jobber nå med flere søppelgriller til utvalgte parker i sommer-Norge. Hun håper å samarbeide med Fremtidens byer og Miljøverndepartementet.

- Det hadde vært moro å ha dem på en bystrand, som et badehus til ettertanke

Bygget sitt eget hus

Solveig Egeland er en driftig dame. Hun har engasjement, og hun har gjennomføringsevne. Det har hun til fulle bevist med sine Små Hytter, men også med sitt eget hjem. I Kvinesdal har hun bygget sitt eget hus. Noe har hun fått faglig hjelp til, men det meste har hun gjort selv ved å lære seg nye ting.

- Det har vært en lang prosess. Ti år har jeg brukt på det, det er blitt et deilig hus, og det har vært fantastisk å skape noe selv. Jeg lever som jeg lærer, derfor har jeg lagt stor vekt på gjenbruk. Mye av materialene stammer fra mine oldeforeldres hus. Huset er ikke stort, men det har alt man trenger. Stue med peis, kjøkken og soverom. Jeg ville bevise at det er mulig å bygge lite. Da jeg bestilte sement til gulvet, trodde de jeg skulle ha det til en garasje!

Solveig elsker å være ute i naturen og føler en stor tilhørighet med den. Hun opplever at tingene hennes har sjel og snakker til henne. Nå hører hun at huset og nabobygningene, som er badstue, garasje og atelier, sier at det liker ikke å være så mye alene. Det fryser og vil gjerne deles med noen flere som har en drøm om å leve fredelig i pakt med naturen. Hus søker folk, så nå har Solveig bestemt seg for å leie det ut /dele det med likesinnede som kunne tenke seg å bidra til liv i huset hennes.

- Til sist må jeg spørre deg; hva er din største drøm i forbindelse med alle dine prosjekter?

- Ideelt sett er det å bringe mennesker og natur sammen. Ellers har jeg en lapp hengende på kjøkkenet mitt hvor det står: Små Hytter på IKEA. Byggesettet er allerede klart.

Vi har overnattet i mange land på flere kontinenter og i de beste senger, men aldri hatt samme UTSYN som kvelden i går ... ALDRI. Takk! Hågåsen på Hidra 25.–26. juli 2011.