Mikkel Dobloug
![]() |
Du deilige jord du deilige sol
I var dumme at i lyske og ba for min mor
Ånden er karrig, naturen ødsel
Det er dypt å bøte med livet for sin fødsel
(Peer Gynt, siste akt)
Det er folketomt i Vinstra, stille før stormen og Peer Gyntfestivalen 2006. Etter en tre timers togtur fra hovedstaden og 10 minutter med taxi opp dalsiden, står jeg foran dette sitatet fra siste akt i Peer Gynt, hogget inn i steinhellen foran en blå, avskallet dør: Hovedinngangen til Hågå gård, på folkemunne kjent som Per Gynt gaarden. En smilende dame åpner:
- Mikkel Dobloug er på isbreførerkurs og kommer ikke før klokken åtte. Vi har to italienske journalister som må rekke å spise elgstek før elgsafarien. Jeg skal vise deg rommet ditt, så skal du få mat etterpå.
Jeg følger etter damen opp en bratt trapp, forbi levende lys, eksotiske afrikanske masker, en rustning, bondeantikviteter, utstoppete dyr og utallige portretter av for lengst døde forfedre. Døren åpnes til Pigeværelset. To skapsenger en prinsesse verdig med saueskinn, to sirlig brettede morgenkåper, tunge tekstiler, en kjempekiste fra 1742 og twist i skålen gjør selv den mest kresne gjest imponert. I naborommet troner en blå himmelseng hvor Greta Garbo sov da hun besøkte gården like etter 2. verdenskrig. På Kongerommet lenger ned i gangen sov kong Olav. Sengen har dessverre blitt byttet ut etter at et brudepar tilbrakte bryllupsnatten her. En smal trapp ved siden av Pigeværelset fører opp til en rosemalt, lav dør. Et gapende isbjørnskinn regjerer rommet med tunge sofaer, en utstoppet geit-gyngehest og en peis på 2 x 3 meter. Veggene er dekket av over 5000 bøker. Her finner jeg en nesten komplett utgave av London Illustrated Times fra 1854-1976 og Gyldendals Konversasjonsleksikon dersom jeg skulle gå i beit for samtaletemaer. Likevel innser jeg fort en ting: På Per Gynt gaarden er det stillheten og historiens stemmer som rår. Jeg får servert te omgitt av kunst signert Elling Reitan, Reidar Fritzvold og Eilif Petterssen, og venter med en bok på at storbonden skal dukke opp.
Den virkelige Peer Gynt
Gårdshotellet Per Gynt gaarden består av 19 hus hvorav ni er fredet og ti er verneverdige. Det første huset som ble gitt til Maihaugen i 1905 var fra dette tunet. Det finnes tømmer i bygningene med årstall tilbake til 1432, men gården er langt eldre. Her er funnet helleristninger med fruktbarhetssymboler som er mer enn tre tusen år gamle. Trolig ble gården gitt til den katolske kirke og biskopen i Nidaros som betaling for et gravsted nærmest mulig det helligste i middelalderen. Etter den protestantiske reformasjonen i 1536, overtok kongen i Danmark alle kirkens eiendommer, også Per Gynt gaarden. I 1546 kom adelsmannen Jon von Günther til Vinstra. Han ble pålagt av Kong Fredrik III å armere den Opplandske bondehær, og fikk krongodset Per Gynt gaarden som betaling. Etterkommeren Peder Olson Gynt Hågå, født i 1732, ble den historiske modellen for Henrik Ibsens Peer Gynt. Peder likte det frie liv på viddene som jeger og fisker. Derfor overlot han gården til en slektning mot at han selv kunne bo der og få mat og utstyr til sine ferder mellom Gjendin og Rondane. Peder var også en skrønemaker og historieforteller som gjorde andres opplevelser til egne erfaringer, ispedd folkeeventyrenes fantastiske verden.
Den fattige Ibsen kom reisende til Vinstra i 1864 på et stipend fra universitetet med oppdrag å samle eventyr i ekte Asbjørnsen- og Moe ånd. Man vet fra Ibsens korrespondanse at han hørte historien om den viltre storbonden Peder: Dersom det kan interessere Dem at vide, så er Peer Gynt en virkelige Person, der har levd i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begynnelsen af dette Aarhundrede. Det er således ikke meget, jeg har havt at bygge digtet på, men desto større frihed har der altså også vært levnet meg, skriver Ibsen til sin forelegger. I 1867 ble skuespillet Peer Gynt født i Roma.
Per Gynt gaarden havnet etter hvert i statens eie. På 1930-tallet kom oldemoren til dagens eier Mikkel, Cecilie Schou og hennes kjæreste, operasangeren Bjørn Talén, til Gudbrandsdalen. Per Gynts gaard til salgs for kr 25.000 hadde det stått i avisen. Bjørn var en eksentrisk mann, en storkar fra byen, som elsket å handle inn skrot fra nabogårdene, alltid ulastelig antrukket med hatt og kjørehansker. Cecilie gikk med høye hæler og diamantarmbånd og plukket i jorda med en streng by-mine. Paret bygget opp det som i dag er Hågå gård med 19 bygninger og gjorde gården til et ettertraktet samlingssted for prominente personer fra inn- og utland. Hit kom kunstnere, artister og skuespillere som Greta Garbo og familiene Kausland og Maurstad.
I 2002 arvet Christian Mikkel Dobloug en svært forfallen gård og millioner av kroner. Han bestemte seg for å forandre livet sitt. Etter 20 millioner kroner og to år, kom de første gjestene til nyoppusset nasjonalromantikk.
Fra vestkantgutt til storbonde
- Nu er jeg stålsatt jeg følger det bud, det byder i høiden at vandre.
Mit lavlandsliv har jeg levet ut, her oppe på vidden finnes frihet og Gud og der nede famler de andre.
De italienske journalistene rynker på nesen av de tradisjonelle ostene servert på servise med gårdens logo, og lurer på hvorfor eggene er så hvite. Gårdseieren Mikkel Dobloug møter oss frisk og opplagt til frokosten, en moderne storbonde i olabukse og busserull. Han skjenker kaffe fra blanke kobberkjeler og deklamerer Brand for å understreke at han har funnet sin plass i Gudbrandsdalen. 21 år gammel mistet han sin mor i kreft. Sju uker senere kom en telefon fra Afrika som fortalte at faren hadde omkommet i en eksplosjon. I tiden etter foreldrenes død strødde Mikkel rundt seg med penger og levde ut klisjeen om Oslos arrogante vestkantgutt.
- Jeg er født i Oslo, og vokste opp i New York og resten av verden. Denne gården har vært det eneste konstante i livet mitt. Her var jeg hver sommer. Jeg sammenligner meg med Peer Gynt som har kommet hjem etter reisen til Marokko, og her ventet Solveig, det vil si gården, som jeg nå er gift med. Da jeg arvet gården, fant jeg fort ut at jeg ikke kunne satse på vanlig gårdsdrift. Det ble turisme. Vi hadde dessuten en fordel med Peer Gynt-myten og Henrik Ibsen, selv om de fleste i min familie har ønsket å la Peer Gynt hvile i fred. Jeg husker min bestefar gjorde alt for å holde busslaster med japanske turister bort.
Mikkel har tatt oss med ut på tunet foran hovedbygget på 400 kvm. med fem rom.
- Gården var gjennområtten da jeg overtok. Etter vinteren var det 10-15 centimeter høyt vann i hele første etasje. I tillegg kravlet maur og møll inne i de hule veggene. Alt måtte ned og opp igjen. Det er dyrt å forene estetikk og lønnsomhet. Her er det kun brukt treplugger og tradisjonelt håndverk.
Vi tusler noen meter bort til Harildstugo som oldefar Bjørn Talén fikk kjøpt av en bonde på Skåbu. Her er det full byggeaktivitet med en større spisesal.
- Mellom 1500-1850-tallet var de fleste husene i landet bygget som denne stua med et stort rom; det såkalte Akershus grunnplan. Her bodde hele familien. Etter 1850 ble det vanlig med små, tilstøtende rom.
Utenfor Harildstugo gjemmes en stor container i laftet tømmer.
- Det var min ide, og rimeligere enn å grave ut kjeller. Her skal det bli fryserom og tørrvarelager. Nå har vi en kjele som kan koke 10 liter suppe. Det nytter ikke å drive hotell slik. Planen er også å ha ferdig ni nye rom i mars. Jeg tror jeg har mistet booking for to millioner kroner i år på grunn av for lite kapasitet. Dessuten vil jeg satse mer på bedrifter i ukedagene. Konserndirektøren vil sjelden sove på rom med markedssjefen, forteller Mikkel mens vi passerer flere små uthus. Vi stopper ved låven fra 1700-tallet, hentet fra en bonde i dalen. Alt interiør er ribbet, og skal bygges opp igjen. To suiter vil trone på toppen.
- Jeg er opptatt av å ta vare på det gamle. Vi skar ut deler av den opprinnelige tømmerveggen der bonden hadde risset inn hvor mye korn naboen hadde lånt. Det skal på plass igjen.
Kalvedans, lågåsild og skilpaddebord
På kjøkkenet i hovedhuset er det vanligvis Tor Jørgen Kramperud som står ved grytene og blander sammen utradisjonelle smaker til himmelriker. Han har erfaring fra kokkelandslaget og ble hentet inn av Mikkel fra Hos Thea, en av Oslos finere restauranter. For er det noe Mikkel og gjestene hans er opptatt av, er det mat.
- Norsk mat er en klisjé; brunost og rømmegrøt. Den virkelig norske mattradisjonen er i ferd med å dø ut. Vi spurte derfor flere kvinner og bakstekjerringer over 90 år her i bygda om deres gamle oppskrifter. Nå kan vi for eksempel servere desserten Kalvedans. Før i tiden var det fest hvert år når denne eksklusive desserten ble laget. Kalvedans, en slags pudding, består av melk fra den andre melkingen av kua, den første må kalven ha for å overleve. Dessuten kan man få lågåsild hos oss. Denne sildetypen finnes kun i Mjøsa og Sibir, og rettighet til å fiske følger gården. Kokken Tors familie har rettighetene, så vi får fisken to ganger i året.
Mikkel tar opp en bok fra kjøkkenskuffen og leser opp menyen Greta Garbo fikk servert på gården i 1936. Forretten var skilpaddesuppe.
- Oldeforeldrene mine var svært så internasjonale og eksotiske, og hadde to skilpadder her som kjæledyr. En historie forteller at skilpaddene gikk i dvale om vinteren, og man brukte de som borddekorasjoner. En gang hadde man fyrt så mye at de våknet, og plutselig begynte den ene dekorasjonen å vandre.
Hver eneste ting har en historie på Per Gynt gaarden. Vi passerer noen moderne vesker på en gammel kiste og Mikkel forklarer:
- Jeg ønsket en ny logo for gården, uten Peer Gynt på en bukk. Ulf Aas i Aftenposten tegnet denne. Tina Skaar og Nina Sardaas fra Esmond hjelp meg med designet, og denne høsten lanseres veskekolleksjonen 1557; byggeåret for deler av gården. Liv Ullmann og Dorthe Skappel går allerede med veskene.
Munch-venn
Mikkel åpner døra inn til musikkrommet der oldefaren, operasangeren, pleide å uttrykke sin kjærlighet til Mikkels oldemor gjennom rungende arier. Interiøret er sentrert rundt den store peisen der oldeforeldrenes livsmotto er skåret inn: Ars longa vita brevis (Kunsten er evig, livet er kort). På motsatt vegg henger et maleri av Reidar Fritzvold.
- Favorittkunstneren min, peker Mikkel. - Jeg kjøpte mitt første maleri av han da jeg var langt nede etter mors og fars død. Han maler naturen slik den er, skjeve låver og hus som du finner her i dalen.
Vi stopper også foran et lite portrett av Mikkels Olaf Schou; broren til Mikkels oldemor.
- Han var en sart sjel, enslig og barnløs, som ønsket å bli kunstner, men han lykkes aldri. I stedet fungerte han som en mesen for de fleste norske kunstnere med økonomisk støtte. Olafs far eide Schous Bryggeri, og det var familien Schou som garanterte lånet Norge tok opp fra England på begynnelsen av 1900-tallet. I 1909 ga Olaf 116 Munchmalerier til Nasjonalgalleriet, deriblant Madonna og Skrik. Posisjon medfører også plikter og ansvar i samfunnet, noe mange har glemt i dag.
Mikkel tar oss videre inn til Gyntestugo, gårdens eldste stue, hvor den virkelige Peer Gynt skal ha bodd på midten av 1700-tallet. Han forteller om nissen de setter ut grøt til, og at man ikke må kaste varmt vann ut av døren. Da kan man treffe de underjordiske. Den italienske journalisten gjør store øyne. Blant bondeantikviteter og en enorm vev henger malerier av den populære samtidskunstneren Ekatherina S. fra Russland. - Bunadspolitiet hadde nok arrestert meg, men jeg bryter bevisst det gamle med moderne kunst som Ekatherina og Elling Reitan. Man ville ikke lagt merke til mørke nasjonalromantiske bilder her inne. Peer Gynt brøt også med vedtatte normer, og sprengte grenser.
- Hva skiller Peer Gynt gaarden fra andre gårdshoteller?
- Det var et vanskelig spørsmål.
Mikkel klør seg i håret og tenker grundig før han svarer.
- Her skal man få ro. Vi har mange firmaer som kommer med tett program, men de ender opp med avslapning inne. Og vi lar gjestene være i fred. Man kan imidlertid banke på kjøkkendøra 24 timer i døgnet. Servicen er høy. Dessuten har vi rammer og regler som gir trygghet, og vi følger gammel bondeetikette, særlig rundt måltidene. Det er kun lov til å bruke telefonen på rommet, og hele gården er TV-fri. Når du blir gammel, vil du aldri angre på at du satte deg i en lenestol og leste Peer Gynt. Dette er stedet du kan gjøre det.
Tekst/Foto Mette Torstensen