Ikke uten en tråd: Maurizio Anzeri

Forrige

Neste

Av Gro Mukta Holter.

KUNST 6-2012: Ved å veve og brodere med tynne silketråder og løshår skaper Maurizio Anzeri helt unike organiske og geometriske kunstverk.

Maurizio Anzeri holder til i et nedlagt antikvariat i London. Han sitter bøyd over symaskinen i timer, dager og uker. Tynne tråder legges lag på lag til de til slutt danner skulpturelle flater over gamle fotografier, eller skulpturer dreies frem av kaskader av syntetisk hår. Fotografiene henter han enten fra gamle familiealbum, eller han jakter på loppemarkeder og i bruktbutikker. Anzeri liker best å bruke anonyme personer som utgangspunkt for sine kunstverk for så å gi dem en helt ny identitet ved å brodere dem til det ugjenkjennelige. Linjene fra trådene minner om science-fiction-aktige motiver, transformasjonen fra falmede sort/hvitt-fotografier til geometriske, fargesterke flater minner nærmest om tolkninger av Max Ernsts malerier.

Anzeri har alltid uttrykt seg ved å bruke tråder, det er hans måte å visualisere og kommunisere med omverdenen. Da han studerte, møtte han opp til akt-tegning med symaskin under armen istedenfor blyant som redskap. Anzeri er nærmest besatt av hår, og tiltrekningen minner om en fetisj. Grunnen til denne besettelsen av å jobbe med hår og tråd utspinner seg fra faren, som var fisker. Anzeri satt som ung oppe om nettene og fulgte med på farens arbeid med å bøte fiskegarn. Etter å ha jobbet med disse materialene i over ti år, innså Anzeri hvilken stor innflytelse farens arbeid har hatt på kunstkarrieren. Anzeri har skapt seg et stort navn i samtidskunsten internasjonalt. I de senere år har han laget skulpturer i samarbeid med designere som Alexander McQueen og kostymer for artisten Björk, og han har høstet en rekke utmerkelser og priser for sine arbeider. Tradisjoner rundt hårkunst finnes i flere kulturer langt tilbake i tid, og det er flere av disse flettetradisjonene som blir gjenopplivet gjennom Anzeris arbeider. Anzeri finner inspirasjon blant annet ved å besøke etnografiske museer verden rundt, så vel som i forfatterskapet til Virginia Woolf, uten å sy med en eneste tråd for mye eller et hårstrå for lite ...