Tony Matelli: Paradiset undergang?
Av Mette Dybwad Torstensen / Torstensen Foto Courtesy Andréhn-Schiptjenko, Stockholm og Leo Koenig Inc., New York.
KUNST 2-2013: En blomstervase balanserende på en lilje. En evigbrennende pengeseddel. En kvinne som går i søvne. En ape og tre speidere som kaster opp. En mannskropp oppsvulmet av tumorer med lemmet sitt som det eneste intakte. Og en mann og en kvinne flyktende, lik Adam og Eva fra paradiset, med et flygel i hodet, en saks i armen, en baseballkølle i ansiktet, en spade i kneet og en kniv i låret. Det ser stygt ut for menneskeheten i New York-kunstneren Tony Matellis verden.
ÅRHUS (KUNST): Like før jul viste Tony Matelli (født 1971) utstillingen A HUMAN ECHO på Danmarks store, internasjonale samtidskunstmuseum i Århus, AROS. Dette var hans største utstilling med verker fra de siste 15 årene, der den flyktende mannen og kvinnen, Fucked (Couple) fra 2005 er hans mest kjente. Frem til 22. april stiller han ut i Bergen Kunstmuseum. 12. januar åpnet han en soloutstilling i The Green Gallery i Milwaukee.
Det er ingen tvil om at Matelli er et friskt pust på den internasjonale kunstscenen. I et studio med flere assistenter i Brooklyn fullføres de galeste ideer, med en spennvidde fra illusjonistiske trekk som en evigbrennende pengeseddel til skulpturer så livaktige at du nærmest kjenner lukten fra de møkkete føttene med porer og småsår.
Matelli bruker gjenkjennelige motiver fra vår hverdag: menneskekroppen, apen, blomsterbuketten, pizzaesken, tomboksene, speilet og et korthus. Men måten han presenterer disse vanlige objektene på, rokker ved vår virkelighetsoppfatning. Han støper kjøttmat og grønnsaker i bronse som han maler og bygger opp som de mest komiske, og frastøtende, skulpturer, inspirert av kunsthistoriens klassiske stillebensmotiver med symboler på liv og død. Uhygge og humor går hånd i hånd, som i kjøttportrettet Double Meat Head fra 2008 med kunstnerens brilleinnfatning støpt i bronse som en buktende pølse.
Korthusene ser vaklevorne ut, men er også støpt i bronse. Verkene hans er en påminnelse om at uansett hvor kulturelt utviklet mennesket er anno 2013, så lever vi under de samme eksistensielle kår som menneskeheten alltid har gjort. Derfor opptrer gorillaer, sjimpanser og mennesker side om side som et symbol på at vi er nær beslektet. Når sjimpansen kaster opp på veggen, iført en T-skjorte med reklame for AMEX, og to utsultede aper kaster seg over en overvektig gorilla som ligger sprellende på ryggen i verket Old Enemy. New Victim fra 2007, ber kunstneren oss kaste et kritisk blikk på oss selv, våre omgivelser og kulturelle konvensjoner. De tre speiderne i verket Lost & Sick fra 1996 som kollektivt kaster opp i naturen, er kanskje ikke helt i balanse med naturen likevel?
Den supernaturalistiske skulpturen Josh fra 2010 svever over gulvet og Sleepwalker fra 2008 viser en like naturtro kvinne gående gjennom galleriet, i trusen, i søvne. Hun kommer så overraskende på at man nærmest ber om unnskyldning for å ha forstyrret henne, men når man kommer nærmere, ser man at øynene er lukket. De to skulpturene er som tomme skall, og mannens og kvinnens bevissthet er i en helt annen verden.
Speil er også et gammelt kunsthistorisk motiv som Matelli tar i bruk på sin egen måte. Han behandler dem med et tynt lag maling som kan ligne støv, igjen et symbol på tidens gang. I støvet er utsagn skrevet med en finger. Når man studerer verkene nærmere, er det ens eget speilbilde man møter, bak dette støvlaget. Klarere kan ikke Matellis budskap formidles.