Marthe Ramm Fortun
Av Thale Fastvold.
Marthe Ramm Fortun
KUNST 1-2015: Marthe Ramm Fortun er alltid i bevegelse i sine performancer, klatrende opp på hyller, i vinduskarmer, og i dialog med bøker, tekster, publikum og tilfeldig forbipasserende. I samme ånd åpnet hun sin separatutstilling på Unge Kunstneres Samfund i Oslo med en opplesning på Tronsmo hvor publikum måtte følge etter henne på hennes vandring i, rundt og over bokhyllene i bokhandelen. Det er alltid både spennende og litt skummelt hva som vil skje - som publikummer er du sjelden kun en betrakter!
Hennes kunstnerskap har de siste årene vært konsentrert om direkte samarbeid og dialog med publikum. På Unge Kunstneres Samfund høsten 2014 inviterte hun Oslos innbyggere til å skrive om byen med gulltusj på marmorbenker som ble flyttet mellom Tullinløkka og UKS' utstillingslokaler.
- Hvordan begynner et prosjekt for deg?
Konteksten kommer først og gir alt jeg trenger; jeg bruker lang tidpå å jobbe meg inn i problemstillinger knyttet til et sted eller enbestemt hendelse. Så improviserer jeg over det oppsamlede materialet ien syntese av publikumsmøter, klassiske referanser, tekst og stedsspesifikke installasjoner.
Nylig gjennomførte jeg et prosjekt på Museum M i Leuven, kuratert av Eva Wittocx, der jeg jobbet med en gruppe flamske separatister som hadde sentrale roller istudentopptøyene mellom 1966 og 1968.
Akkurat nå deler jeg og Oscar van den Boogard rollen som kunstnerisk leder på Higher Institute of Fine art (HISK) i Gent, vi er én androgyn kropp, og kontoret er et åsted for møter og avgjørelser der nye konstellasjoner av gjenstander speiler hendelsene dag for dag.
- Hvilke planer har du fremover i 2015?
Jeg jobber mot en to-persons utstilling med Kasper Bosmans på Komplot i Brussel som åpner 7. mars. Vi har samarbeidet siden vi ble kjent på HISK, et postakademisk atelierprogram for billedkunstnere i Gent.
Vi utfordrer hverandres forhold til myter og ritualer så ingen av oss strander i et statisk symbolspråk. Begge leter etter en brukbar og radikal mytologi heller enn statiske amuletter. Deretter skal jeg vise et prosjekt på Palais des Beaux-Arts i Brussel, kuratert av Katleen Van Langendonck ved Kaaitheater og Gerd Van Loo fra BOZAR, der en serie renessanseportretter åpnes i nåtid. Resten av året vil jeg bruke til å skrive.