Av
Mette Dybwad Torstensen.
Maria Solheim er et helt spesielt talent som ga ut to kritikerroste album allerede før hun fylte tjue år. I dag er hun en etablert artist på 24 og har tre plater, en turne i Europa, konsert på Quartfestivalen, to plater i Tyskland og en plate i Japan på samvittighete
Det startet naturligvis tidlig. Som forelsket 11 åring begynte Maria å skrive dikt, og skrev til Siv Stubsveen og "Kjærlighet uten grenser" hver kveld, men turte aldri å poste det. Så begynte Solheim å spille gitar den helga hun fylte 15. Resten er en liten solskinnshistorie: Artisten og forfatteren ble oppdaget i en liten kirke på et forblåst fiskevær i Øksnes kommune i Vesterålen under Olsok dagene av Kari Bremnes pianist; Bengt Egil Hanssen. Hun var da 15 år og avslørte en skjult litterær gullgruve. Da jobbet Maria allerede som freelansjournalist for "Nordlændingen". Vinteren 1997 vant hun en Novelle - konkurranse i regi av NRK. Et drøyt halvår senere, høsten 1997, vant hun en lyrikk-konkurranse arrangert av TV2. Perioden 1996-1999 var hun tilknyttet et skriveprosjekt ledet av Lars Saabye Christensen, og var representert i flere diktsamlinger/antologier.
Allerede som 17-åring fikk Solheim kontrakt med Kirkelig Kulturverksted. Da lederen Erik Hillestad fikk høre Solheim synge, ga han henne følgende utfordring: To dager i studio med tre musikere, men ingen løfter. Det var ingen tvil: Marias talent var av de helt sjeldne. Slik endte det også med at Maria debuterte i 2001 med albumet Barefoot som fikk Dagbladets anmelder til å bryte ut: "Oisann, her er et nytt talent av uvanlig format." Samtlige låter var skrevet og komponert av Solheim selv. I 2002 kom "Behind Closed Doors" som ble belønnet med en femmer i VG. Den nyeste plata "Frail" laget hun sammen med Ernst Nikolaisen fra punkrock-bandet Silver, og Oppland Arbeiderblad konkluderer med at "musikken har et eget uttrykk og tar deg med inn i et stemningsfullt rom der det er fint å være. "
Maria skriver selv hvert ord og hver tone. "Det er som regel tekstene som setter stemningen for melodiene. Sangene åpenbarer seg som små hemmeligheter mens jeg arbeider. De er som bilder - som males i ord og toner", sier Maria. Men hva er hennes favorittbilde som ikke er malt i toner og ord? Faktisk en plastfinérplate!
1.Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk?
Mitt beste kjøp hittil er en tysk tegneserie inngravert i en plastfinérplate, laget av en sveitsisk kvinne bosatt i Sverige, men husker ikke hennes navn.
2. Hvorfor? Hva appellerte / tiltrakk / traff deg?
Jeg så et platecover hun hadde laget, og ble utrolig fascinert av hennes strek. Jeg fikk ikke kjøpe utkastet til platecoveret, men forelsket meg da i denne plastfinérplaten med en tegneserie som handlet om en hund og en fremmed.
3. Når gikk du til anskaffelse av det og hvor fikk du tak i det?
Påsken 2003. Jeg var på påskeferie i Sverige, og overnattet hos denne kunstneren og hennes samboer i Göteborg. Det var et impulskjøp.
4. Var det for å behage øyet, intellektet eller med tanke på investering og en mulig verdiøkning at du anskaffet verket?
For å behage øyet.
5. Hva skal til for at du selger kunstverket?
Jeg kunne gitt det til noen som jeg visste ville blitt glad for det. Men foreløpig tror jeg at det er jeg som kjenner størst kjærlighet over denne plastplaten.
6. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
5
7. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Hvis det er en tanke bak, og det kan få mennesker til å reagere, så vil jeg si ja. Særhet for særhets skyld finner jeg veldig uinteressant.
8. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?
Jeg undrer meg i alle fall sterkt over at man kan bruke gull til å lage en statue av Michael Jackson og en ape, når man har et stort fattigdoms problem. Men jeg vet at jeg selv også kan gjøre feil vurderinger og prioriteringer, så jeg skal ikke rope for høyt.
9. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?
Jeg har mange kunstverk som jeg har fått og ikke kjøpt. De betyr mye for meg, mer enn de tingene jeg har kjøpt. Blant annet et bilde som min far har malt rundt den tiden jeg ble født, og et bilde som ei god venninne gav meg rett etter at vi ble kjent.
10. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Et bilde på håp - det håper jeg å kunne lage. Ikke bare med pensler, men med mitt liv. En vanskelig oppgave, men som jeg ikke vil gi opp.
11. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?
Vanskelig å si, men Munchs "Skrik" er vel kanskje det jeg først tenker på.
12. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?
Nei, men det er ingen tvil om at det finnes og har vært utrolig mange betydningsfulle kunstnere i dette landet.
13. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?
Jeg skulle likt og snakket litt med Oda Krohg.
14. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling?
Henie Onstad Kunstsenter og foto utstilling med Morten Krogvold. ("Kvinner care", 19. februar - 12. april 2004, red.)
15. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?
Det er et maleri som jeg så da jeg besøkte i Louvre i Paris; et bilde av en mann med sitt barnebarn på fanget. Utrolig idyllisk, bortsett fra at mannen har en gedigen vortete nese. Kjempe fascinerende bilde. Man klarer ikke bestemme seg om man elsker det eller hater det. Bildet er også en fantastisk metafor for livet.
16. Hva hadde livet vært uten kunst?
Kunst og skaperglede er kjempeessensielt enten man er kunst interessert eller ikke. Uten skaperverk, inget liv.
