CECI N'EST PAS UN MUSÉE (DETTE ER IKKE ET MUSEUM)

Forrige

Neste

 

Av Tekst Caroline Svendsen Foto Anette Andresen.

KUNST 4-2013: Den belgiske kunstneren René Magritte fikk sitt eget museum i Brussel i juni 2009. Han er aller mest kjent for sine absurde malerier. Det er mulig å oppdage noe nytt hver gang man ser på bildene hans, og verkene hans kan oppleves igjen og igjen.

- René Magritte søkte ikke mot det normale eller den enkleste måten å gjøre ting på, forklarer kurator ved Magritte-museet, Frederik Leen. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor museet er så godt besøkt. KUNST tok turen til den belgiske hovedstaden for å bli bedre kjent med denne store belgiske kunstneren.

Utstillingen starter i museets øverste etasje, og man får følge Magrittes utvikling kronologisk nedover gjennom de tre etasjene. I tillegg til hans kunstneriske produksjon får vi også se private fotografier og brev.

Mange forbinder Magritte med malerier av menn i bowler-hatt, den berømte pipen og hans særegne blå himmel med små skyer på. Det som kanskje vil overraske mange, er Magrittes bredde. Han prøvde seg på fauvisme, kubisme, impresjonisme og pointillisme. Særlig i sine yngre dager prøvde han ut forskjellige stilarter. På den måten kan Magritte-museet sies å være en vandring gjennom det 20. århundrets kunsthistorie. Hans kommersielle reklameplakater er også representert på museet.

Lekende

Gjennomgangstemaer i hele hans kunstneriske produksjon er leken med sansene, leken med ord, og det skjulte. René Magritte utforsket det irrasjonelle og drømmene våre.

- Maleriene til Magritte er gjerne sofistikerte med mange lag og har mye dybde, forteller Leen. Den anonymiserte mannen med bowlerhatt, ofte sett bakfra eller forfra med et objekt foran ansiktet, kan være hvem som helst. Denne anonymiteten gjør også bildene mer åpne for tolkning. Leen vil ikke gi seg ut på en tolkning av det berømte bowlerhatt-motivet.

- Jeg synes alle skal gjøre seg opp sin egen mening om bildet. Du behøver ikke å kjenne noe til kunstneren fra før for å kunne få noe ut av det, sier han. - Her på museet får vi besøkende fra alle verdensdeler, og alle kan finne mening i bildene til Magritte.

René Magritte ble født i den belgiske byen Lessines i 1889 og vokste opp som eldst av tre søsken. Familien flyttet mye i løpet av barndommen hans. Moren begikk selvmord da han var 14 år. Det gjorde selvfølgelig sterkt inntrykk på den unge gutten. Og denne hendelsen kan ses igjen i noen av verkene hans. Den har også blitt brukt som tolkningsbakgrunn for det skjulte, som går igjen i kunsten hans.

- Egentlig var ikke Magritte så interessert i den tekniske siden av å male, han var mer opptatt av å lage bilder med et budskap som utfordret vedtatte sannheter. Magritte hadde sin helt særegne måte å se ting på, forteller Leen.

Tidlig interessert

Magritte begynte tidlig å interessere seg for kunst. Allerede som 11-åring gikk han på kunstmalekurs en gang i uken. Han var talentfull, og hans far var støttende til at gutten skulle utvikle talentet sitt. I 1916 begynte han å studere ved Académie Royal des Beaux-Arts i Brussel. Kunsten til Magritte begynte å bli kjent mot slutten av 1920-tallet. Allerede da var han opptatt av surrealisme - forut for sin tid.

- Kunstmiljøet i Brussel var ikke mottagelig for avantgarde på 1920-tallet. Denne retningen innen kunsten blir egentlig ikke ordentlig anerkjent i Brussel før på 1960-tallet, forteller Leen.

Kanskje var det delvis i frustrasjon at Magritte, sammen med sin kone, i 1927 flyttet til Paris, der han for første gang ble kjent med kunstnere som var opptatt av surrealisme. Og det var innen denne kunstretningen Magritte fant sin nisje, surrealismen banet på mange måter vei for hans berømmelse. Det var også på denne tiden at han for alvor ble opptatt av forholdet mellom tekst og bilde, og dette var en fascinasjon som skulle vare livet ut. Magritte kalles ofte en malende filosof. Han presenterte gjerne sine hverdagslige motiver frontalt i bildet, med en tekst, for så å spørre hva dette gjør med budskapet. Det meste kjente eksempelet på dette er hans maleri Ceci n'est pas une pipe (Dette er ikke en pipe), som viser en pipe med denne teksten under.

Magritte-paret ble boende i Paris til begynnelsen av 1930-tallet og flyttet så tilbake til Brussel.

- Magrittes mest produktive periode er mellom 1927 og 1931, forteller Leen.

På disse årene malte han et par hundre bilder. Leen selv mener at dette er Magrittes mest interessante periode.

- Det er da han etablerer de temaene som skal bli definerende for hans kunst. Men selve bildene er mindre raffinerte og teknisk svakere enn det han produserer senere i livet. Så de fleste foretrekker maleriene fra 1950-tallet, reflekterer Frederik Leen.

Krakket i 1929 førte til nedgangstider, og Magritte trengte flere inntektskilder. Han startet et reklamebyrå sammen med sin bror i Brussel i 1930 og blir etter hvert også kjent for sine kunstneriske bidrag til flere reklameplakater. Dessuten illustrerte han program for musikkproduksjoner, samarbeidet med forleggere og gjorde annet illustrasjonsarbeid.

På 1930-tallet begynte han så smått å opparbeide seg et navn internasjonalt, men ordentlig kjent ble han ikke før på 1960-tallet. Magritte var en mann som likte å reise, og etter å ha oppholdt seg i Brussel noen år på begynnelsen av 1930-tallet dro han til New York i 1936 for å stille ut noen av bildene sine, og videre til London i 1938 der han hadde en utstilling på The London Gallery. Etter krigen etablerte Magritte kontakt med et galleri i New York. Dette ble starten på hans internasjonale gjennombrudd.

- Fra 1947-1948 begynte han virkelig å selge malerier, opplyser kurator Leen.

1950-årene ble brukt til å bygge kunstkarrieren videre, og i løpet av dette tiåret begynte også belgierne å få øynene opp for hans kunst. I 1953 får han i oppdrag å lage veggmalerier til kasinoet i Knokke, en belgisk kystlandsby. Frem til han plutselig døde av kreft i 1967 ble belgierne mer og mer begeistret for kunsten hans.

- I dag er belgierne svært stolte av Magritte, sier Leen.

Han rakk å bli rik og berømt mot slutten av sin levetid, men var ikke interessert i det, ifølge kuratoren.

- Han var ikke glad i å bli intervjuet av pressen og søkte ikke oppmerksomhet, hevder kuratoren og legger til: - Han var heller ingen einstøing, men vernet om privatlivet sitt. Egentlig tror jeg Magrittes største inspirasjonskilde var han selv, avslutter Frederik Leen.

René Magritte (1898–1967):

Hans døpenavn var René-François-Ghislain. Hans mor begår selvmord i 1912. Han studerer ved Académie Royal des Baux-Arts i Brussel fra 1916 til 1918. Magritte gifter seg med Georgette i 1922. Ekteskapet var lykkelig og skulle vare livet ut, men paret forble barnløse. Han dør av kreft i 1967.

Om museet:

Museet inneholder verdens største Magritte-samling og har siden åpningen vært svært populært. I selve åpningsåret fant 500 000 mennesker veien til museet. Nå har besøkstallene stabilisert seg på 200 000 besøkende årlig. I starten var museet mest populært blant belgierne selv, men nå har også interessen fra utlandet tatt seg opp. Av de utenlandske besøkende utgjør franskmennene den største gruppen med en andel på rundt 30 prosent.

Museet ligger i hjertet av Brussel på Place Royale, et lite stenkast fra Grand Place. Før museet åpnet var Magrittes kunst spredt i ulike museer i Belgia. Dette er nå samlet i Magritte-museet. Det fransk-belgiske energiselskapet GDF Suez og Magritte-stiftelsen stilte med finansielle midler, slik at museet kunne bli en realitet.