Kunst for fattig og for rik
Av Mette Dybwad Torstensen.
KUNST 3-2012:Bjørn Kjos i morgenkåpen, Magne Furuholmen med en pose over hodet og Aksel Hennie sammenkrøpet under en vask. Hvorfor? De var alle med i kunstprosjektet Rom 13 som ble til i et skur på Tjuvholmen vinteren 2012.
Kunst for fattig og for rik
I løpet av et par dager ble 22 profiler fra politikk, nærings- og kulturlivet stylet, fotografert og intervjuet om et viktig valg i livet i et skur på 30 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo, uten tilstrekkelig strøm, varme eller toalettfasiliteter. Det vil si, én ble intervjuet på vei i bilen til Gardermoen. Skuret var Rom 13, et hotellrom laget som en teaser til Oslos nyeste tilskudd på luksushotellfronten som åpner i januar 2013: The Thief, et nytt hotell i Stordalens kjede Nordic Hotels & Resorts. Fotografen var den anerkjente Marcel Leliënhof og skribenten journalist Jonas Forsang. Resultatet av de intense dagene ble boken Rom 13 (designet av Torgeir Hjetland), en utstilling og en auksjon der alle fotografiene og interiøret i skuret gikk under hammeren på fineart.no, og overskuddet gikk uavkortet til organisasjonen Nettverk etter soning (NES) og Oslo Røde Kors. Boken vil også ligge på alle hotellrom når hotellet åpner. Alle medvirkende har stilt opp gratis for arbeidet med å gi tidligere straffedømte nye
- Vi startet med 13 personer på lista i slutten av februar, men så ballet det på seg. Tanken var at disse menneskene hadde en viktig historie å fortelle og har gjort et viktig valg i livet. Og da mener jeg ikke bare solskinnshistorier
, forteller Marcel, som er en snartur innom KUNST på Tjuvholmen, et steinkast unna der hotellet The Thief reiser seg i sjøkanten. Han legger to tykke bøker på bordet og forteller at han leser seg opp på Tjuvholmens brokete historie: - Tidligere var Tjuvholmen for de laveste på rangstigen. Her regjerte de prostituerte, de kriminelle og de fattigste. Områdene var delt inn med navn som Zanzibar, Timbuktu og så videre. Da navnet på det nye Choice-hotellet skulle bestemmes, måtte det bli The Thief.
The Thief skriver på sine websider:
For 300 år siden regjerte tyvene Tjuvholmen. Her var løse fugler og lyssky aktiviteter; røvere og prostituerte, forbrytelser og forlystelser - og offentlige henrettelser. I dag har kunst, arkitektur og gastronomi i verdensklasse tatt over åstedet. Nå er det Tjuvholmen som stjeler sine besøkende - bort fra hverdagen, inn en ny tid. Det er den perfekte forbrytelse. Nyt den!
Kunstfoto
I boken forteller personer som Torvald Stoltenberg, Magne Furuholmen og Fritt Ord-vinner Louiza Louhibi, samt tidligere straffedømte om sine personlige valg. Johnny Risjord deler sin historie om hvordan han, etter åtte år inn og ut av norske fengsler, nå har etablert seg med familie i Nord-Norge. Der jobber han som miljøarbeider og etterutdanner seg for videre arbeid innen barnevernet. Marcels bilder er hans kunstneriske, fotografiske tolkninger av de 22 utvalgte.
- Dette er absolutt en subjektiv utstilling med mine fotografier
, understreker han.
Han lener seg tilbake i stolen, avslører fargerike, klassiske tatoveringer på begge armene og unnskylder at han lukter bråtebrann etter påskeferien på gården i Sverige. Glamouren som Marcel ofte fotograferer, er kun på papiret.
- Mine inspirasjoner er nesten utelukkende tegneserier og film. Jeg ønsket i dette prosjektet også et filmatisk uttrykk, hvor hvert bilde skulle minne om en filmsetting eller filmstills tatt fra en slags alternativ virkelighet. Det som var utfordrende, var at jeg ikke hadde valgt ut settet før personen kom inn i skuret. Jeg hadde kun dette rommet til rådighet og visste heller ikke alltid hvordan teamet mitt hadde stylet vedkommende. I tillegg var vi isolert inne i dette iskalde skuret, og det var utrolig mange folk; manager, stylister, catering og så videre, så kommer Stordalen inn med hele sin personlighet ... Og oppe i dette skulle jeg være kreativ og løse hvert portrett på en ny måte! Men jeg hadde også full kontroll og frie tøyler som fotograf fra oppdragsgiver og produsent Siri Løining. Jeg savner ofte denne situasjonen. Du er presset slik at den visuelle utfordringen må løses på en bra måte.
Marcel forteller om tankene sine rundt de ulike portrettene:
- I portrettet av Lippestad ønsket jeg å lage en hommage til filmen a Perfect man. Med Treholt ønsket jeg en tvetydighet ved å vise 2 av ham på samme bilde, en selvsikker og en usikker. Magne Furuholmen fikk en papirpose over hodet med ordene No man is rich enough to buy back his past. Dette sier alt om det prosjektet står for. Alle kjenner Magne igjen uansett, og da han kom med denne posen, var det perfekt.
- Du har kort tid til å fange en persons karakter, hvordan går du frem? Det er jo så å si en umulighet i ett take?
- Det handler om kjemien mellom fotografen og modellen. Og det klikker ikke alltid. Folk kan være slitne eller sultne. Noen vil ikke styles, og da må man komme opp med nye løsninger. Da jeg studerte i London, var jeg opptatt av Richard Avedons ord om at dette er et forhold med mye utroskap, der fotografen har mye kontroll og modellen må stole på fotografen for å gi, men uten å vite om han holder ord. Jeg er opptatt av å presentere spennende, enkle ideer og få folk med på dette. Det er viktig å ikke gi for mye regi heller og la folk gjøre ting naturlig.
- Du må være en god psykolog, rett og slett?
- Ja. Etter mange år har jeg erfart en ting: Alle folk er like! Jeg holder også på med en bok om Hells Angels, og enten jeg fotograferer en av kara her eller Storberget, er de like usikre på hva de skal gjøre foran kamera. Kameraet kontrollerer og har mye makt. Fotografen blir en brobygger. Min oppgave er å få dem jeg tar bilde av til å stole på meg og sørge for at de føler seg ivaretatt. Ja, jeg har fotografert folk over hele kloden, og veldig mange har dette samme ubehaget.
Mobilen til Marcel ringer for tredje gang, men han bare skrur av lyden og er 110 % til stede. Rolig og behagelig. Og engasjert. Han fortsetter:
- I Rom 13 ville jeg også få folk ut av komfortsonen. Ida Maria er jo en veldig rocka jente, men ble stylet som en mørk Marilyn Monroe fra femtitallet i silkeslåbrok dagen derpå. Da jeg møtte Knut Storberget, spurte jeg om det noen gang var tatt bra bilder av ham, og han sa nei, bare i vandrehallen på stortinget. Han fikk på seg en klassisk trenchcoat og stetsonhatt og ble skutt gjennom vinduet i skuret, så du ser reflekser av betongen og omgivelsene i glasset. Han så fantastisk bra ut.
- Men er det de ekte menneskene du da fanger?
Marcel tenker og svarer enkelt:
- Jeg gir dem lov til å bli sett på en ny måte.
- Det var godt sagt ...
- I boken kan man faktisk ikke se, ut fra de rene portrettene, hvem som er en del av Nettverk etter soning eller hvem som er kjent politiker.
- Hvordan skal man egentlig skille seg ut som kunstfotograf, og ikke minst med portretter?
- Jeg utfordrer meg selv og prøver å ikke gjenta det man har sett, selv om jeg er så realistisk at jeg vet at det meste har blitt gjort før. Det er uansett min tolkning av det jeg ser. Jeg søker ofte drama, melankoli og mørket, en slags nerve og søken etter det folk ikke vil vise. Ser jeg tilbake på bildene mine, er den røde tråden alt annet enn happy.
- Ensomhet og melankoli?
- Ja. Det er lett å le. Latter er avvæpnende. Den mørke siden er mer ubehagelig å kjenne på.
Han vender tilbake til skuret i tankene sine.
- Det var et fristed der inne. Da jeg møtte Lippestad, snakket vi ikke om Breivik. Vi måtte rydde vekk virkeligheten utenfor og konsentrere oss helt om fotograferingen.
Neste steg i markedsføringen av hotellet står også Marcel for. Hver måned skal han lage et digitalt postkort frem til hotellet står ferdig.
- Jeg skal bruke ulike locations på Tjuvholmen og knytte dem opp mot den historiske bakgrunnen. Det blir en surrealistisk, litt avantgarde tolkning som viser hotellets verdier.
- Ligger det ikke en litt klam kontrast mellom et hotell forbeholdt den øverste samfunnseliten og dette prosjektet som fokuserer på en mer ressurssvak gruppe i samfunnet?
Marcel nikker.
- Kanskje det, men slik jeg ser det så skaper man noe, men gir også tilbake. Andre får nyte godt av dette. Alle har vi en agenda, uansett hvordan en snur og vender på det, det er måten du kommer dit på som skiller folk. Choice er modig som markedsfører seg på den måten de gjør, og dette kan mange lære mye av.
Rett etter at Marcel gått ut, kom jeg på en ting og sender en sms: Er det slik at de fleste mennesker vil bli sett, men også er redde for å bli avslørt og kledd naken, og at dette er en balanse-sak for en fotograf?
Ti minutter etterpå piper mobilen min og viser svaret fra Marcel:
Hei, ja det er en sak en alltid må regne med. Derfor er kommunikasjon så viktig. Man skal jobbe som et team og hele tiden forklare hensikt. I dette prosjektet er de avkledd på en påkledd måte med styling, og da kan en gå inn i en rolle på et vis :-) M
FAKTA: NES
Nettverk etter soning (NES) er et tilbud til tidligere straffedømte i regi av Oslo Røde Kors. Nettverk etter soning ønsker å tilby et alternativ til å søke tilbake til kriminelle miljøer. Deltageren kobles med en frivillig fra Oslo Røde Kors. Den frivillige er samtalepartner og støttespiller for deltageren i en overgangsfase. Etter soning får man ofte hjelp til bolig, arbeid og helse. Det som ofte glemmes, er resten av livet; hva med fritiden og hvordan komme inn i nye, helt vanlige nettverk.
FAKTA: The Thief og Rom 13
- Kunstprosjektet Rom 13 består av 22 fotografier av 22 mennesker som har tatt et viktig valg i livet, fotografert av Marcel Leliënhof.
- De er tatt i et skur på Tjuvholmen som viser ett av rommene på hotellet The Thief.
- Bildene utgjør, sammen med 22 intervjuer, boken Rom 13.
- Salget fra fotoene og interiøret i skuret går til Nettverk etter soning.
- The Thief ligger vis-à-vis det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen.
- 7500 m2 over åtte etasjer og 120 rom, takterrasse med 360 graders utsikt til byen og 1000 m2 SPA.
- Bygget er tegnet av Mellbye Arkitekter.
- Interiørarkitekt er Anemone Wille Våge.
- Kunstkurator er Sune Nordgren.
FAKTA: De portretterte
Cecilia Brækhus, verdensmester i proffboksing. Bjørn Kjos, jurist, flyger og næringslivsleder. Louiza Louhibi, vinner av Fritt Ord-prisen 2012. Geir Lippestad, advokat. Johnny Risjord, miljøarbeider, tidligere straffedømt, aktiv i NES. Magne Furuholmen, musiker, komponist og kunstner. Torvald Stoltenberg, norsk diplomat, tidligere utenriksminister. Knut Storberget, politiker og tidligere justisminister. Lena Kristin Ellingsen, skuespiller. Anbjørg Sætre Håtun, journalist og forfatter. Arne Treholt, tidligere embedsmann og politiker. Aksel Hennie, skuespiller, regissør og manusforfatter. Bente Berger, renholdsassistent, tidligere straffedømt, aktiv i NES. Karina Hollekim, foredragsholder, tidligere basehopper og frikjører. Samsaya, artist og skuespiller. Mia Leliënhof Gundersen, artist, skuespiller og programleder. Elsa Lystad, skuespiller. Ida Maria, artist, regissør og manusforfatter. Erlend Berger Jenssen, lastebilsjåfør, tidligere straffedømt, aktiv i NES. Tooji, artist, MGP-vinner og barnevernspedagog. Mona Levin, forfatter, journalist, redaktør og teaterkritiker. Fabian Stang, ordfører.