Ida Lorentzen har malt rom i over 30 år. Da hennes mor døde da hun var 20, raste veggene ut av tilværelsen hennes. Så hun malte og prøvde å reise de opp igjen. Moren var amerikansk, faren norsk. Slik havnet Ida på familiens sommersted på Nesøya etter sin mors død. Der har hun bodd siden. Sammen med mannen og kunstneren Ulf Nilsen, som hun møtte på Kunstakademiet i Oslo i 70-årene, malte de i hver sin krok i stuen. I dag puttes både hun og mannen i båsen "Norges best kunstnere".
Frem til slutten av mai i år er Ida høyst aktuell med en utstilling i Rogaland kunstmuseum i Stavanger. Dette er hennes største utstillingen siden hun erobret rommene på Henie Onstad Kunstsenter i 2001 med nærmest en installasjon av en maleriutstilling under tittelen Rom i rom. I Stavanger viser hun nå malte interiører fra slottet Kronborg i Danmark, som var det stedet Shakespeare la handlingen i skuespillet Hamlet til. Fokuset er på rommene der Hamlet oppholdt seg. Lorentzens interiører forsøker å beskrive rom der fraværet av levde liv synliggjøres. Det er kun rommene som står igjen som tystere når menneskene er borte.
Men det har ikke alltid vært offentlige og "andres" rom Ida har malt. I 30 år var det sitt eget atelié på Nesøya hun konsentrerte seg om; morens gamle stue. Deretter var rommet fabrikk- atelieet i New York. Etter 30 år i den private sfæren, tok Ida steget ut til de offentlige rommene. Valget falt på de ærverdige værelsene i 2. etasje på Nyfossum Bruk på Blaafarve verket der Ida fikk en liten pose med det dyrebare glassstøvet, den originale koboltblå fargen, fra museets samling til sine pastellbilder. Hun ville være der andre har vært og levd, det andre har sett, der fortid møter nåtid. Slik havnet hun også i et gammelt hus i Stavanger og nå sist - Kronborg slott i Danmark
Ida Lorentzen sier selv at hennes interiørbilder er metafysiske bilder. Vi ser en vegg, et gulv, et vindu og noen møbler. Det er helt stille og mennesketomt. Bildet formidler en sinnstilstand, en stemning, ikke kun et interiør. Ida legger også inn små forstyrrelser: Møblene byttes ut, dørkarmen er for liten for døren, og speil forvirrer perspektivet. Vinduene gir lys inn, men ikke alltid utsikt ut. Lorentzen er også en fremragende teknisk maler, både med farger, lys og tekstur. Og pinlig nøyaktig. Hun "jukser" nok med maskeringstape for å få rette linjer, men bygger opp bildene møysommelige tynt lag for lag for lag etter tradisjonell oppskrift. Hun kan se på en gråfarge, og klare å blande en nøyaktig kopi fra sitt fargeskrin.
Lorentzen er også hånden bak det offentlige Signingsportrettet av vårt kongepar i 1992. Ida har nemlig ni års utdanning i aktmaleri, og arbeider med mennesket gjennom portretter. Men sine interiører beholder hun konsekvent uten mennesker. Ifølge henne selv skjuler det seg et liv bak ethvert interiør som hun vil synliggjøre.
1. Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk?
Når det gjelder mitt "favorittkunstverk", har jeg mange "venner". Mitt åndsslektskap er med Vilhelm Hammershöi. Akkurat for tiden er det Vermeers "The Girl with the Pearl". Mitt første møte med det bildet var på en utstilling i Haag etter en usedvanlig vidunderlig weekend med min franske kusine. Et sammenfall av to fine opplevelser.
2. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
Her finnes ingen skala, jeg er jo kunstner selv. Det sier vel alt.
3. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Jeg så ikke Høstutstillingen der en plastbåt i et badekar var en av installasjonene, men for enhver kunstner er det alltid en ide eller en tanke bak.
4. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?
Odd Nerdrum provoserer meg alltid. Jeg kan ikke si at jeg liker hans bilder, men på den annen side glemmer jeg dem aldri.
5. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?
Mine største kjærlighetsopplevelser har jeg gjennom Ulf Nilsens bilder, særlig den siste utstillingen "Sentimento del Tempo" på Henie Onstad Kunstsenter nylig.
6. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Jeg har dessverre ennå ikke vært i og sett Rembrandts maleri "Den bortkomne sønn vender hjem", der sønnens hode er skallet som hodet til et nyfødt barn, der han omfavnes av faren.
7. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?
"Mor og barn" av Christian Krohg er i mine øyne et av de største norske kunstverk opp gjennom tidene. Det som er så spesielt med realismen i Skandinavia er at den har en sosial misjon, noe som er unikt for Norge, og det fikk Christian Krohg så godt frem i dette bildet.
8. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?
Uten tvil Edvard Munch. Det som imponerer meg er hans tilsynelatende lette grep på kompliserte figurkomposisjoner, skapt ut fra sitt eget hode, uten modeller, men samtidig helt realistiske. Jeg tenker spesielt på dødsscenen med alle skikkelsene rundt den døde, i et rom som trer frem som et landskap, der gulvet er jord og veggene reiser seg i grønt.
9. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?
Skulle gjerne dele en rødvin med Matisse i hans atelier. Han virket så menneskelig og varm. Jeg hadde ikke våget det med Picasso på grunn av hans kvinnesyn.
10. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling?
Mitt siste kunstbesøk var på Henie Onstad Kunstsenter sist helg, der jeg så Havanna-utstillingen og Krogvolds portretter.
11. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?
Leonardo da Vinci's "Dame med hund". Det er så mye mystikk rundt det bildet, og det er så bortgjemt i et museum i Praha. Jeg skulle gjerne hatt det nærmere meg.
12. Hva hadde livet vært uten kunst?
Et liv uten kunst er utenkelig for mitt vedkommende. Det ville være et fattig liv.