Alf Christian Hvaring Løland
Av Mette Dybwad Torstensen / Foto Kristian Sandbæk Solli.
KUNST 1-2009: En fersk master i grafikk med hovedvekt på litografi.
- Jeg har kanskje ikke funnet min greie og signatur, men jeg gjør det morsomste jeg vet; nemlig å lage bilder. Jeg vil ikke låse meg og tenke at dette ikke passer inn i min stil, men bruke alle ideene som dukker opp.
Spennet i Alf Christian Løland Hvarings motiver er enormt; fra absurde situasjoner til vakre, poetisk landskap, personlige enkeltindivider, grasiøse damer mot en vakker struktur, arkaiske båter eller naturalistiske fugler i en nesten abstrakt komposisjon. Stikkord som reise, frihet, natur, kultur, struktur, farge og møter mellom det abstrakte og figurative faller ned i hodet mitt når jeg ser på Hvarings varierte bilder. Vi møter kunstneren på Grafisk Stentrykk, der hans nyeste billedserie Situasjon fikk siste farge for få dager siden.
- Jeg gikk på Ålesund kunstskole fra 1995-97. Etter to år der søkte jeg på Kunstakademiet i Oslo, men kom ikke inn. I mange år var jeg borte fra kunsten, og prøvde å finne ut hva jeg ville. I 2003 kom jeg inn på Kunst- og Håndverkskolen på grafikklinjen. Jeg var temmelig fersk som billedmaker, og trengte sårt veiledning. Jeg ønsket også å utforske litografiet som teknikk, og se hvor langt jeg kunne strekke det uten å forlate teknikken. På Kunsthøgskolen fikk jeg frie tøyler og kyndig hjelp, og stentrykk viste seg som en teknikk med endeløse muligheter. Motivene kom som et resultat av hva jeg ønsket å undersøke teknisk.
- Hvorfor ble det litografi?
- Jeg er fryktelig utålmodig. Da jeg skulle lage et selvportrett i tresnitt endte det at jeg hogget det ut med øks for å spare tid. Huljernet tok for lang tid med alt for mye motstand. Litografiet ligger tett opp til tegning, da stenens overflate kan minne om, og oppfører seg, som papir. Grafikkens kvalitet og mangfoldiggjøring åpner opp mulighet til å lage varianter og ulike uttrykk av samme motiv.
Hvaring gikk ut med en mastergrad fra Kunsthøyskolen i 2008. Høsten 2007 var han på utveksling i Kina, der han fikk føle på kunstsensur og kultursjokk, og møtte mange fantastiske mennesker.
- Jeg hadde tidligere reist i India, men Kina var svært annerledes: Staten i Kina er allestedsværende og enkeltmennesket er mindre viktig. Som utlendinger fikk vi større spillerom enn kinesiske studenter, men jeg fikk selv refs for noe jeg anså som totalt "ufarlig", og det var et rart kunstmiljø der alle kritikere av staten måtte gå under jorda. Jeg ble fortalt at det er stor forskjell på kunstakademiene i Kina, og at China Art Academy i Hangzhou, hvor jeg gikk, var et av de strengeste. Professorene fungerte som en buffer og refuserte kunsten fra studentene hvis den ble ansett som farlig. Til tross for et strengt regime var det svært mange modige sjeler som sa og gjorde de de følte for, og byen hadde et radikalt undergrunnsmiljø, spesielt innen rock og punk. Elevene på China Art Academy fulgte en veldig tradisjonell opplæring, der alle tegnet etter forelegg det første året, for så å tegne egne komposisjoner de senere årene. De hadde godt utstyr for grafikk, og var rasende gode på teknikk. Jeg hadde med kameraet mitt for å dokumentere alt jeg opplevde og fant etterhvert ut at det var fotografi jeg hadde lyst å jobbe med under utvekslingen. Til avslutningsutstillingen lagde jeg en serie med manipulerte fotografier som handlet om mitt korte og intense inntrykk av landet og kulturen.
Hvaring viser oss et firedelt litografi som han mener er "essensen" av hans møte med Kina og kulturavstanden. Bildet er over to meter bredt og halvannen meter høyt. Han strekker motivet over fire steiner som ble vatret opp ved siden av hverandre da han skulle lage tusjlaveringene og motivet.
- To barn tittet ut gjennom bakvinduet på en gammel varebil i en liten fjellby i Kina. Jeg tok frem kameraet mitt og fotograferte dem. De smilte og lo og presset ansiktene nysgjerrig mot glassruten. I ettertid har dette fotografiet blitt et symbol på mine opplevelser under utvekslingsperioden. Jenta i forgrunnen holdt hendene over hodet og fingrene hennes synes å vise nummeret "syv". Jeg undersøkte rundt tallet syv i kinesisk mytologi. I Kina symboliserer dette tallet felleskap og tilhørighet, men er også knyttet opp til en tragedie fra kinesisk mytologi. I historien Gjeteren og Veversken fortelles det om forbudt kjærlighet mellom Niulang (stjernen Altair) og Zhinu (stjernen Vega). De straffes ved å bli skilt med en enorm barriere (Melkeveien). De kan se, men ikke røre hverandre.
Hvaring er også medlem av Norske Grafikere. Han søkte med de samme arbeidene som han søkte med på Kunsthøyskolens masterutdanning. Her måtte han stå på venteliste; hos Norske Grafikere kom han rett inn, en bragd for en ung kunstner. I 2005 illustrerte han boken Tanke og handling. Nøkler til pedagogisk filosofi ved Oplandske Forlag. Han har også deltatt på flere kollektivutstillinger som i Galleri Gerner i Moss, Rælingen Kunstforening, Artower i Athen, Agder Kunstnersenter og Kunstnerforbundet. I sommer fikk han, som en av to, et stipend fra Norsk Forening for Grafisk Kunst i forbindelse med deres 100-års jubileum.
- For meg som ikke er særlig glad i å skrive ble det mye slit de siste årene ved KHiO – hvor jeg føler at det håndverksmessige noen ganger kommer i andre rekke, men heldigvis hadde jeg to supre lærere på litoverkstedet som var mer opptatt av billedmaking enn av Greenberg og Adorno. Jeg har nok en schizofren produksjon som gjør at noen spør: Hva er hans konsept? Det er ikke alltid man tenker slik når man lager bilder. Jeg bare gjør det jeg liker best.
