Singapores største kunstner

Forrige

Neste

LIU KANG var Singapores mest kjente maler, og bygget opp et marked for kunst i landet som president for Singapore Art Society. Foto: Liu Kangs familie.  

Av Tekst Arne Spångberg / Oversatt av Toril S. Kojan / Foto av kunst National Heritage Board, Singapore.

KUNST 6-2012: Nanyangstilen er ikke noe man støter på ofte i vestlig kunst. Men i Sydøst-Asia er den fargerike stilen verdensberømt. Møt Singapores største kunstner!

Det er en miks av øst og vest; en blanding av fauvisme, olje, kinesisk blekkteknikk i sydøstasiatiske motiver. En av frontfigurene i sjangeren er kineseren og singaporeren Liu Kang, som nylig ble hyllet med en fargesprakende minneutstilling på Singapore Art Museum. Liu Kang formulerte følgende beskrivelse av nanyang: Nanyang stil kan defineres i tre aspekter. Først: Temaet bør være fra The South Seas og reflektere områdets tradisjon, landskap og kultur. Dernest skal maleriets uttrykk være ekspressivt, spontant og abstrahert fremfor stivt beskrivende. Til sist: Maleriets tone skal være lyst og lett i kombinasjon med avslappede, men stødige penselstrøk og linjer. Nanyang betyr nettopp South Seas.

Nanyang er sterkt influert av fauvisme. Det vil si at man setter fargen og formen i sentrum. Fauvismen vokste frem i Europa i begynnelsen av 1900-tallet under parolen fargens og formens frigjørelse. Ifølge fauvistene skulle fargen påføres direkte fra tuben på lerretet for å skape klare og rene fargefelt og dekorative bilder. Teknikken kalles pastos og innebærer at fargene ikke blandes.

En av fauvismens fremste kunstnere var Henri Matisse, som også sto bak uttrykket fauvisme, som i formen fauves betyr villdyr. Og faktisk var det en kunstkritiker som etter en utstilling beskrev Matisses malerier som nettopp villdyr innen kunsten. Matisse var Liu Kangs store forbilde og inspirator. Fauvismen var aldri noen formulert stil, men en bevegelse i tiden som ble etterfulgt av kubismen med Pablo Picasso og Georges Braques som kjente utøvere.

Liu Kang ble født i 1911 i samfunnet Yongchun i Fuijan-provinsen i Kina og flyttet som femåring med familien til Muar i Malaysia, hvor han gikk i barneskolen og fremfor alt tegnet. Unge Liu vendte tilbake til Kina ti år senere for å studere nettopp tegning og kunst i sin alminnelighet på Jinan-akademiet og Shanghai Academy of Fine Art. Det store forbildet var Liu Haisu, som var en av de første kineserne som blandet teknikker fra øst og vest. Han kjente også Matisse.

Etter eksamen reiste Liu Kang og en gruppe andre kunstnere til Paris og ellers i Europa for i fem år å studere Vestens kunst, blant annet som studenter på Académie de la Grande Chaumière. De tegnet kroki om kveldene, bodde i kunstnerkvarterene i Montparnasse og besøkte gallerier og atelierer. På søndagene gikk herrene i Louvre, som da lokket med gratis entré. Dette sa Kang senere om årene i Europa: Jeg ville være en del av den kreative franske ambience. I motsetning til idolet Matisse arbeidet Kang med bold outlines, det vil si skarpe konturer, i den hensikt å skape dybde og skygger i sine figurative, fargerike arbeider. Både Matisse og Kang brukte fettstifter. Kang blandet også inn kinesisk blekkteknikk, som for eksempel å la noen flater være umalte. Liu Kang beskrev stilen sin slik: Jeg maler med vestlige materialer og teknikk, men min stil og substans er kinesisk, og grunnlaget for mine malerier er typisk orientalsk.

I 1933 var Liu Kang tilbake i Kina og kosmopolitiske Shanghai, som da ble kalt Orientens Paris. Han begynte å undervise i vestlig kunst på Shanghai Academy of Fine Arts og giftet seg med Chen Jen Ping, som var matematikklærer. De hadde et ildfullt forhold, og Kang malte portrett etter portrett av sin kone. Han hadde også planer om å starte en Wife Loving Club. De fikk senere fire sønner og en datter.

Da Japan okkuperte store deler av Kina, inklusive Shanghai under andre verdenskrig, flyttet familien Kang til Muar i Malaysia og ble tvunget til å etterlate over to hundre malerier, som alle ble ødelagt av japanerne. Etter krigen publiserte Kang tekster i både engelsk og kinesisk presse om japansk krigsbrutalitet. Prosjektet ble kalt Chop Suey og er kjent i hele verden. Skissene er det fortsatt mulig å kjøpe hos for eksempel internettbokhandlere.

Etter krigen bosatte familien seg i Singapore, hvor Kang startet på en 34 år lang karriere som kunstlærer. Han var da allerede en anerkjent kunstner og vekslet mellom lærerrollen og eget maleri. I 1952 planla han en studiereise til Bali sammen med kollegene Chen Conh Swee, Chen Wen Hsi og Cheong Soo Pieng. De søkte motiver i den fargesprakende eksotiske sydøstasiatiske hverdagen og malte hver eneste dag. Samtidig var de opptatt av å finne et nytt kunstspråk, for regionen hadde egentlig ingen kunsttradisjoner, og de hadde tatt imot mange kinesere under krigen, ikke minst kinesiske kunstnere.

Etter hjemkomsten ble Bali-arbeidene stilt ut på Commonwealth Institute i London, og pressen lovpriste dem. Det sies at Bali-ekspedisjonene fra 1952–1953 ble grunnlaget for nanyangstilen. Noen av Kangs mesterverk fra Bali-reisene er Life on Water (1956), Happy Village (1957), Women drying Sarongs, (1959), Offerings (1957) og for eksempel Souri fra 1953, som er et veldig feminint maleri i glødende farger og med typiske skarpe konturer. Generelt er det mye kvinner i Kangs malerier, ofte er de mer eller mindre nakne, som mange av dem var på 50-tallet i Sydøst-Asia. Han gjorde ingen hemmelighet av at han var besnæret av menneskelige former. Han uttrykte det slik i et essay fra 1953: Hvis Gud skapte Adam og Eva, burde han æres som den største kunstneren i universet … Det uskyldige unge paret som i hemmelighet spiser eplet, er det mest perfekte kunstverket. Noen år senere la han til: Kvinnekroppen er faktisk selve skjønnhetskilden og kunstens sjel.

Liu Kang ofret seg for overordnet arbeid for kunsten i regionen da han ble eldre, og i 1968 ble han president for Singapore Art Society. To år senere mottok han en pris for sitt arbeid for samfunnet og kunsten. Året deretter ble han pensjonist, men fortsatte likevel å reise, male og å stille ut. I 1996 ble han tildelt Meritous Service Medal for arbeidet med å skape en plattform for kunst i Singapore. I 2003 donerte Liu Kang det meste av sine arbeider til Singapore Art Museum. Det skal ha dreid seg om mer enn ett tusen malerier og skisser. Som symbol på gaven overmalte han verket Offerings. Ett år senere døde han, 93 år gammel.

Kilder: Asian Artist Series, Liu Kang, Colourful Modernist, 2011. China.org.cn, Tracing the Footsteps of Master Painter. National Library Singapore, Liu Kang (1997) av Tan Bonny.