TEGN!

Forrige

Neste

 

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 1-2013: I sommer besøkte jeg helleristningene like ved Kungshamn i Bohuslän. Jeg satte meg på huk midt i den største sirkelen som var tegnet rundt et stort kryss.

Da jeg strakte ut armen, kunne jeg akkurat følge streken rundt meg selv med fingertuppen, på samme måte som et menneske hadde risset inn dette symbolet og laget en av Nordens første tegninger for tre tusen år siden. Ingen vet helt sikkert hvorfor helleristningene ble skapt, men mest sannsynlig var det i forbindelse med et ritual i en solreligion. Rundt meg var det båter, dyr, jaktmotiver og flere solhjul, og det forundret meg ikke om solen akkurat ville treffe det største hjulet jeg satt i. Da jeg satt der, tenkte jeg: Hvorfor begynte vi, menneskeheten, egentlig å tegne? Hvorfor tegner barn? Er det en sammenheng mellom det store kollektive behovet for å uttrykke seg med en strek og individets behov for å tegne? Hvis et barn ikke har tilgang til flotte farger og ark, vil det øyeblikkelig tegne med en pinne i sanden eller en kullbit på en stein, akkurat som helleristningkunstneren. Kan man se en parallell utvikling mellom hvordan barns tegneferdigheter utvikler seg, der det fra rabbel og kaos oppstår en verden og detaljer i takt med deres økte virkelighetsforståelse og språk, og slik tegningen i kunsthistorien har utviklet seg; fra enkle strekmennesker på huleveggen til det kanskje ypperste av alt; Leonardo da Vincis tegninger?

Et sted på veien slutter de fleste å tegne. I tiårsalderen blir vi ofte selvkritiske, kontrollmekanismer setter inn og pennen vil liksom ikke lystre; vi vet ikke hva vi skal tegne, eller vi får det ikke til. En bok jeg leste en gang hevdet at det kreves 70 prosent øvelse og 30 prosent talent for å bli en dyktig tegner. En kunstner jeg snakket med mente faktisk at 90 prosent er trening og kun ti prosent talent. Uansett er tegning noe av det mest direkte og intuitive uttrykket vi har. Penn + papir + hånd med en beskjed rett fra hjertet eller hodet. Lenge har derfor tegningen vært sett på som en forstudie og en skisse, et annenrangs kunstverk. Jeg observerer nå en endring i samtidskunsten: Idé og innhold må skapes med håndverk. Og tegningen har fått en renessanse blant mange av våre fremste kunstnere. Kanskje pendelen igjen vil svinge i den gamle debatten: Må en kunstner kunne tegne en hånd? I denne utgaven av KUNST vil du møte flere av dem!

Vi har dessuten fått et eksklusivt intervju med Bjarne Melgaard for å snakke om DnB NORs innkjøp av hans kunst til profilering av banken. Hvorfor velger en konservativ bank en rebell som Melgaard?

Vi introduserer også en ny, eksklusiv spalte der vi i samarbeid med Christian Ringnes og Ekebergparken presenterer en ny skulptur i hver utgave frem til åpningen høsten 2013. Og som alltid vil vi fokusere på kunsten.