Penisenes tid forbi?

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2013: Da jeg tok kunsthistorie hovedfag i 2000, torde jeg nesten ikke si høyt at kunstnere burde kunne tegne eller male. At jeg også likte den gamle skolen som jobbet figurativt, der håndverket til og med raget høyere enn temaet og ideen.

Konsept, konsept, konsept lød det i gangene, og studentene med mest prestisje skrev teoretiske oppgaver om samtidskunsten. Ikke misforstå. Jeg liker også idéene. Kunstneren som forsker. Men i mange år har peniser, vaginaer, pornografi og diverse kroppsvæsker, ofte med en voldelig tematikk, hengt rundt på galleriene. Splatt og kliss og sterke farger og store gester med kosten og resirkulerte gjenstander. Direkte budskap skrevet med bokstaver og utsagn. Jeg tror og håper at det er i ferd med å snu. Jeg aner en tendens.

Da Elisabeth Werp åpnet sin separatutstilling i april, ble det vakre og melankolske viet hele Stenersenmuseet. Bjarne Melgaard har roet vokabularet og funnet frem streken. Og en kunstner som Gro Mukta Holter skaper en magi i bildene sine som lenge har vært oppfattet som sentimentalt nonsens i kunsten. Kan det snu? Da jeg møtte Kjell Nupen i Zwolle i forbindelse med denne utgaven, gjentok han noe fra forrige intervju: at han har vært elsket og hatet etter som trendene har avløst hverandre. Nupen dyrker det vakre maleriet der fordypelse er viktigere enn fornyelse.

Der fargene gir oss et rom å meditere i. Hva passer da bedre enn en gotisk katedral som ramme rundt hans glasskunst, som handler om å male med lys? Nupen vil berøre; det samme ordet brukte skulptøren Per Ung da vi fikk komme inn i hans atelier på Ekely. Ung ristet på hodet over modernistenes avstøpninger innen skulpturfaget mens han, 80 år gammel og kreftsyk, la på leirklump etter leirklump med de store nevene sine, fra det innerste ståltrådstativet til den ytterste hudflaten på sin over to meter høye, Munch-skulptur som avdukes i juni på Ramme gård i Hvitsten. Slikt berører meg, og det imponerer meg! Så la oss håpe det vakre vil få lov til å dominere kunsten en stund fremover, det vakre med et subtilt innhold. Gjerne som et konsept.

God sommer – og nyt livet på svabergene med Inger Sitters abstrakte svabergformer, englene til Bjørn Thorbjørnsen, Marius Martinussens airbrush-malerier og Sofie Berntsens undringsskapende prosjekter. La deg berøre av den vakre historien fra et hospice i Bærum, eller kast deg på debatten med Odd Nerdrums sønn, Bork Nerdrum, om Munch-museet. Og besøk gjerne en av de mange kunstvisningene vi har skrevet om i denne utgaven.