LEDER: Kunst til hvem og hva?

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUSNT2-2012: Hvorfor velger mange mennesker å skape kunst? Hvilken visjon har kunstnere med kunsten sin, og for hvem lager de kunst? Seg selv eller et publikum?

LEDER: Kunst til hvem og hva?

Mange kunstnere som jeg har møtt, innrømmer den terapeutiske siden ved det å male eller hugge i stein, og forteller at det er enten eller: å skape eller havne på psykiatrisk avdeling. Mange bruker sitt eget liv i kunsten. Men er det nok? Blir ikke kunsten da til i en egosentrisk boble kun til nytte for å utforske seg selv? I mange tilfeller ja, men de gode kunstnerne klarer å skape noe allment og universelt ut fra dette private og personlige. Til syvende og sist er menneskers erfaringer nokså like, så én kunstners selvfordypning og erfaringer uttrykt på et lerret eller i en tekst kan være likeså mye til nytte for andre. Slik kan kunst brukes som en stemme der språk ikke alltid strekker til.

I denne utgaven av KUNST vil vi likevel fokusere på kunst som strekker seg ut av den private sfæren; nemlig kunst som er laget for å rette blikket vårt mot miljøet og bevaring. Kunsten er jo en gammel kommunikasjonsform for meninger og politikk. Men i dette nummeret av KUNST vil du finne ulike prosjekter og kunstnere som jobber med miljø, bevaring og natur uten nødvendigvis å skrike høyt eller fortelle oss om prosjektet sitt med store, klare bokstaver. Vi har besøkt verdens nordligste kunstfestival der årets tema er bevaring av naturressursene. Gunilla Holm Platou har invitert med seg en forsker og en kunstner for å rette søkelyset på truete dyrearter, og wildlife-kunstneren Viggo Ree har dyr som tema. Eller har du tenkt på at bærsylting kan defineres inn som et kunstprosjekt som igjen skal gi et bedre miljø?

- Hvis du sammenligner en Rembrandt og en Picasso, og skreller bort alt du har lært om hva som er korrekt å mene, og all tekst, vil du fort se hvilket verk som virker på deg. Det samme gjelder med en byste fra antikken sammenlignet med hvilken som helst annen skulptur. Det klassiske, gresk-antikk-figurative vil virke sterkest, fortalte Odd Nerdrum da vi besøkte Berlin sammen med kunstneren og forfatteren Torgrim Eggen i februar i vår serie Mestermøte. Som leser får du dessverre bare en liten, vidunderlig brøkdel av turen og opplevelsen med samtalen mellom Odd og Torgrim foran Pergamon-alteret og bildene til Caspar David Friedrich, Rubens og Rembrandt. Å reise med Nerdrum er en dannelsesreise av en høyere klasse. - Jeg skjønner at folk velger å bli moderne. Ingen orker å gi seg i kast med slikt i dag, kan han plutselig peke på et barokt praktbygg mens vi rusler gatelangs, eller han kan tordne mot demokratiet, byråkratiet, den klamme sorte hånden som ligger over kunstlivet der alt skal være så korrekt, og han kan hylle det andre finner kontroversielt og så vidt tør nevne. Idet vi passerer en suvenirbutikk, kan han kommentere se, så fantastisk til en strikket lue, med like stor begeistring som foran en hellenistisk Apollo hugget i vår klassiske vugge, som blir konsensus for alt. Å reise med Odd gir meg et helt annet bilde enn det resten av media vil vise av mesteren, nemlig en meget sjenerøs, åpen, glad og leken person som brenner for maleriet, slik det har overlevd i hundrevis av år, og som kanskje er en av våre få gjenlevende åndsmennesker. I Paris har han og Turid seks elever boende gratis hjemme hos seg, mot at de hjelper Odd og får korrektur. Da jeg spurte om hvordan de jobbet, fortalte han at de alltid begynner med å lage et selvportrett … for som Leonardo da Vinci sa, da blir man ferdig med sine egne feil først. Mange mener mye om Odd Nerdrum, som alltid, etter rettssaken og mediestyret. Vi i KUNST vil heller fokusere på kunsten, bredden og dybden i både verkene og menneskene, så får tabloidavisene ta seg av forenklingene og generaliseringene. God KUNST-påske til deg!