Lars Løken
På Jeløya i Moss bor Lars Løken (42), i et hyggelig hvitt hus med utsikt over kanalen. Vi sitter i atelieret hans i hagen, og sola strømmer inn gjennom en åpen persienne. Atelieret har han bygget selv, og han er veldig fornøyd med resultatet. Det eneste er plassen. Den er det altfor lite av, spesielt når det nærmer seg en utstilling.
- I Oslo hadde jeg flere ulike atelierer over tid, så da jeg bygde dette, visste jeg hvordan jeg ville ha det. Det eneste er at det nå er blitt litt trangt. Like før en utstilling vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av bildene lenger, ler Løken litt oppgitt, og ser seg rundt på bildene som henger og står langs veggene.
Men ellers virker det ikke som om bildene hans blir stående på Jeløya og samle støv. - I oktober hadde jeg en utstilling i Kristiansand hvor jeg solgte alt jeg stilte ut, det var kjempegøy. Ellers har jeg faktisk solgt alle maleriene jeg har produsert de siste fem årene, så jo da, det går veldig fint!
Musikk i kunsten
Atelieret er innredet som et stort rom, med luftig takhøyde og en halv etasje i den ene enden. Her har Løken arbeidsplass med data og printer. Og plass til bassen og de andre gitarene. - Jeg spiller ikke så mye nå lenger, men noe blir det, mest for moro skyld, smiler han. Før spilte han bassgitar i flere band, men nå er det bildene som har hovedfokus. - Da jeg bestemte meg for at det var billedkunst jeg ville satse på og begynte på kunstskolen, fant jeg ut at de to kunstformene har mye av det samme språket i seg. De er bygget opp på samme måte, med samklanger og linjer. Jeg følte at jeg umiddelbart kjente igjen mye av hvordan billedkunsten snakker gjennom det musikalske språket. Det ligger nok en del musikk i bildene mine i det at musikken er så viktig for meg.
I bildene han holder på med for tiden er imidlertid vann et sentralt element i samspill med figurer og skikkelser som beveger seg på steinene på bredden og i vannkanten. "Ved vannet" er da også temaet for bildene, og Løken forklarer at han liker å ha visse rammer å jobbe ut fra. - Jeg liker temaer. Det gjør at jeg kan gå i atelieret og ha et utgangspunkt for det jeg skal arbeide med. Uten temaer synes jeg det blir for mange muligheter, noe som kan hemme meg mer enn det stimulerer i den kreative prosessen.
Lek ved vannet
Løken stortrives på Jeløya, hvor han fascineres av det flate, danskpregede herregårdslandskapet. Han tar ofte turen ut til strendene ved Alby med de to jentene sine. - Jeg bruker døtrene mine og deres venninner mye som modeller når jeg maler, men ikke på en direkte måte. I stedet ønsker jeg å få fram en abstraksjon av bevegelsene deres i bildene. Gjennom å ta bilder når de hopper rundt på steinene i vannkanten, kan jeg bruke bevegelsene og positurene deres som utgangspunkt for figurene mine.
Han viser fram noen av bildene han holder på med til den neste utstillingen han skal ha 12. mai på Galleri Henrik Gerner i Moss.
- Når jeg ser på dem minner de meg også om min egen barndom og spenningen og leken med å hoppe fra stein til stein i bekken hjemme, smiler Løken.
"Hjemme" i barneårene var Vennesla hvor Løken vokste opp. Han er fremdeles mye på Sørlandet, det er nemlig her han trykker alle litografiene sine, og det er ikke i en hvilken som helst presse.
- Kristiansand Grafiske Verksted er et relativt nytt trykkeri, men de har hentet en veldig spesiell gammel presse fra Paris som har trykket bilder av både Munch og Picasso. Det aller første opplaget de trykket da de startet opp i Kristiansand var faktisk et av mine bilder, forteller Lars Løken entusiastisk og viser fram et bilde av den gamle pressa fra 1896. - Da var jeg så heldig å få samarbeide med Yann Samson som innen trykkebransjen er svært anerkjent og en av de virkelig erfarne på området. Han lærte meg masse. Trykkeriet er drevet som et AS med kunstnere som Ørnulf Opdahl og Kjell Nupen blant initiativtakerne, og de gav meg også masse verdifulle tips i starten.
Egg og fliselim
Lars Løkens malerier blir til uten hjelp fra den ærverdige trykkpressa i Kristiansand, men gammel teknikk og tradisjon er viktig også her.
- Egg binder olje og vann, visste du det?
Løken blander sin egen eggoljetempera som han bruker på bildene sine, en maling med en eldgammel historie. Egg, olje, vann og fargepigmenter er alt som trengs, og den har vist seg å være bestandig nok til at altertavler fra 1400-tallet malt med denne typen tempera fremdeles er i god stand.
- Jeg har stort sett holdt meg til den samme teknikken: tempera på plate, pluss sand og fliselim for å bygge strukturer i billedflaten. Så skraper jeg av igjen og maler, lag på lag i mange omganger. Han går og betrakter de ulike bildene mens han snakker. Noen ganger stopper han opp, finner fram pensel og maling, legger til noe, gnir ut en strek med hånda.
- Jeg sloss på en måte med bildet, og så, gjennom kampen, kjenner du til slutt at det faller til ro og at ting stemmer. Jeg blir aldri helt utlært, eller så fornøyd med et bilde at jeg mener det ikke kunne ha blitt enda litt bedre, men til slutt må bildet få stå og være det det er. Da er det spennende å kunne gå på igjen, på neste motiv. Det er jo en hel verden å ta av der ute!
Tekst: Ingunn Liabø Fauske