Kunst+barn=undring

Forrige

Neste

KUNSTNERVERKSTEDET på Henie-Onstad Kunstsenter. Foto: Henie–Onstad Kunstsenter / Camilla Malmberg.  

Av Mette Dybwad Tortsensen.

KUNST 1-2012: I boken Formidling av kunst til barn og unge av Arne Marius Samuelsen hevder forfatteren at de voksne ikke trenger å ha de riktige svarene, men å vekke undringen og nysgjerrigheten hos barna i møte med kunst. Kunst er nettopp et område der det ikke finnes endelige svar.

KUNST + BARN = UNDRING!

Norsk kulturråd gjennomførte i 1999–2003 et forsøksprosjekt med kunstformidling rettet mot småbarn fra null til tre år: Klangfuglkunst for de minste. Man kom frem til fire viktige faktorer for vellykket kunstformidling til barn: 1. Kommunikasjonen barn/kunstner 2. Passende rom 3. Gjenkjennelse og 4. Overraskelse. Prosjektleder Ellen Os understreker en utfordring når riktig kunstformidling skal evalueres for barn:

- Barn har glede av kunst, og i øyeblikket har opplevelsen betydning. Men det er typisk for vårt samfunn at man krever en synlig reaksjon fra barna for å legitimere kunstopplevelsen.

Guri Lorentzen Østbye har skrevet boken Barn + kunst = danning, fabulering og filosofering i kunstmøter, hvor hun blant annet tar for seg flere møter mellom barn og kunst. Hun viser til tre kunstformidlingsstrategier i dag:

- Det første er undervisningen, hvor man tar for seg verker fra kunsthistorien eller kunstnere. Deretter har du den refleksive samtalen, der barn tegner, synger, filosoferer eller dramatiserer i møte med kunsten. Til slutt er det formen der kunstnere henvender seg eksklusivt til barna og trekker dem inn i skapelsen av verket.

Billedkunstneren Kirsten Karla Reckeweg har lang erfaring med kunstformidling til barn.

- Jeg er opptatt av at man ikke må glemme de minste. Med de minste er det viktig å leke og fokusere på det sanselige og mindre på fakta og hodet. I barnehagen Akrobaten hadde vi et prosjekt med utgangspunkt i geometri i kunsten, Bauhaus-tiden og kunstneren Kandinskij. De minste laget former med kroppene i rommet, eller med fingrene. De ble også introdusert for lerret og erfarte at et papir kan krølles, men ikke et lerret. Man kan tromme på et lerret, og det føles annerledes å ta på. Jeg er opptatt av å utfordre barna litt. I vår media- og zappekultur er konsentrasjonsevnen dårligere og dårligere. Slike evner vil jeg vekke med kunst. Hvor lenge kan barn male med én farge eller bruke én form? Nå er jeg sliten, kan de si. Da vet jeg at jeg har utfordret konsentrasjonsevnen deres.

Når voksne skal formidle kunst, har hun et par råd:

- Man må formidle med lekenhet uten så stramme rammer. På et kunstmuseum kan det lett bli mange ikke-lov-til-det-regler som å ikke skrike, løpe eller ta på bildene. Fokuser heller på det som er lov, og forklar heller hvorfor man ikke kan ta på bildet. Velg ut 2–3 verker der dere kan snakke om hva dere ser og tenker, fremfor å gå gjennom alle de store rommene. Kunst kan også utfordre grenser for barn. En gang lot jeg barna få bruke meg som et lerret. Mange nølte og måtte ha bekreftelse på at det virkelig var lov! Og dette er jo kjernen i samtidskunsten: å bryte grenser. Slik som barn utforsker verden og hele tiden spør hvorfor, jobber også kunstnere, så i grunnen er kunstnere og barn ganske like.

FAKTA:

KULTURLØFTET ble lansert i 2004 av SV, AP og SP og var det første store samarbeidet mellom de rødgrønne partiene. Kulturløftet består av 15 konkrete løfter, blant annet et løfte om at 1 % av statsbudsjettet skal brukes på kultur innen 2014. Punkt 4 lyder: Kulturskole for alle barn som ønsker det, ellers er ikke barn og unge nevnt konkret i løftet.

NORSK KULTURRÅD har som en av sine hovedsatsinger å heve kvaliteten på kunst og kultur for barn og unge. Vinteren 2008 lanserte de Kunstløftet, et treårig prosjekt som fra 2012 skal forlenges med nye tre år. Kunstløftet har tre hovedområder: å bidra med prosjektmidler for barn og unge, å ha en samlende kommuniserende rolle på kunstløftet.no, og skape en smitteeffekt for å inspirere til nye prosjekter og mønstringer.