June Sira
|
- Jeg blir kjent med jentene mine etter hvert. Når jeg starter på et bilde aner jeg ikke hvem de er. De vokser frem av seg selv når jeg maler, minutt etter minutt. Jentene er ikke voksne, men heller ikke barn. Voksenlivet har kommet litt for tidlig. Jentene befinner seg i denne sårbare perioden der ting går så fort. Du kan si at bildene handler om humor, uskyld og barns lek med en voksen undertone.
Vi befinner oss i en splitter ny leilighet på Grünerløkka. June Sira har akkurat pakket sammen sakene i sitt tidligere atelierfelleskap litt lenger ned i gaten, som ble kjøpt opp av butikken Månefisken.
- Heldigvis hadde noen kjente denne leiligheten stående, og foreslo at jeg kunne jobbe her, forteller Sira fra en grønn sofa omgitt av sine siste malerier, et staffeli og et malebord. Jenta over sofaen som plukker blad for blad fra en prestekrage under tittelen Elsker, elsker ikke, har ansiktstrekk som minner om Sira selv.
- Det er ikke meg, ler hun.
To andre piker har fått prinsessekjoler og ser ut som barbiedukker omgitt av sommerlig idyll og florlett blomsterdryss.
- Datteren min og en venninne kledde seg ut som feer for en stund siden. Da fikk jeg ideen til bildet Barbieverden. Hun med mørkest hår ser ut til å bestemme, men slik er det jo ofte hos jentevenninner i den alderen. Pikene har overhodet ingen likhet med datteren min. Jeg bruker aldri modell, og barna mine kan ikke stå så lenge stille. Det er også sjelden jeg jobber så naturalistisk som i Barbieverden, men noen ganger blir man bare revet med, og øyne og munn blir bare mer og mer naturtro.
- Henter du inspirasjon i dine barns måte å tegne på, eller fra din egen barndom?
- Jeg har tre barn, og ønsker mange ganger at jeg kunne være like fri som de som kunstner. Jeg henter ikke motivene bevisst fra min egen barndom, men dette er kanskje bilder og scener de fleste har minner fra og kjenner seg igjen i?
Bildene til Sira har et lag av melankoli i seg, samtidig som de er skjøre, vakre og poetiske. Men på langt nær søte. Til det er de for alvorlige, på en sjarmerende måte. June Sira liker egentlig ikke å snakke om bildene sine. Det er derfor hun maler. Folk skal få oppleve bildene slik de ønsker.
|
Fra grafikk til maleri og maleri til grafikk - Jeg husker jeg møtte min gamle lærer for noen år siden. Han sa: Du var alltid så stille på skolen. Nå skjønner jeg hvorfor, forteller Sira når vi spør hvorfor det ble kunst for henne.
Sira er utdannet illustratør, maler og skulptør. I tredje år på grafisk avdeling på Kunsthøyskolen hoppet hun av, og begynte året etter på maleravdelingen, for så å ta hovedfag i skulptur. Hovedfaget bestod av eldre og voksnes hoder; noen etter modell, resten fritt. Ideen var å få frem ulike uttrykk.
- Som figurativ billedkunstner er det alltid nyttig å kjenne til kroppen som tre-dimensjonal, og bakgrunnen som skulptør har vært viktig. Men illustratøren Sira er borte, det ble for begrensende, forteller Sira.
Under sitt studieopphold i England ble Sira utpekt som nasjonal vinner og mottok UBS Art Award i 2000. Studenter fra 20 utvalgte kunstskoler verden over ble invitert til å delta. Direktøren Sir Nicholas Serota ved Tate Gallery i London var juryansvarlig. Sira ble kåret som vinner fra England blant 300 innsendte arbeider. Men hun vil ikke ha så mye oppmerksomhet rundt dette.
- I 1999 tok jeg en master i maleri i England. Det var veldig annerledes å studere i utlandet; man ble forlangt mer av og publikum var mer åpen for figurativ kunst enn hjemme.
Samspillet mellom mennesker og dyr går også ofte igjen.
- Tidligere har jeg konsentrert meg om en nesten ensfarget bakgrunn for motivene mine, hvite flater med litt struktur. Jeg vil at det skal holdes enkelt. Plutselig kom skogen inn, og jeg ønsket å skape et rom rundt figurene og handlingen, som i Figaro. Noen ganger starter et motiv som maleri, andre ganger som en etsning. Figaro laget jeg først som et grafisk verk, så ble det også et maleri. Elsker, elsker ikke var først et maleri som jeg brukte som utgangspunkt for grafikken. Budskapet i bildet trenger ingen forklaring, jeg tror de fleste kjenner seg igjen her. I Pluto er det en liten jente og en stor valp som ikke vil gjøre som barnet vil. Det er en trass i dette bildet.
Bildene trykker Sira selv og håndkolorerer med akvarell.
- Etsningene til Aktuell Kunst er trykket på Kunst- og Håndverksskolen i Oslo. Jeg bruker tre kobberplater til hvert motiv. Etter å ha malt og etset motivet på platen, overføres motivet til neste plate som etses og males. Så settes de inn med hver sin farge; grønt, gult og rødt, og går gjennom pressen i tur og orden, og trykkes på arket. Ofte blir det forskyvninger i motivet, selv om tegningene på de tre platene er identiske. Derfor ønsker jeg å håndkolorere de siste detaljene i akvarell, som øynene og leppene. Ellers risikerer jeg at munnen blir sittende på kinnet, avslutter Sira med et smil.
Foto Scanpix