Nico Widerberg

Nico Widerberg - Tidløse fragmenter

- Egentlig er jeg en arbeider, en som gjør ting, heller enn en idémaker. Jeg må kunne være deltakende i prosessen for å være skapende.
Både i grafikken og skulpturen kan Nico Widerberg gjerne ta bort både armer, ben og hode fra kroppen på figurene han framstiller.
- Det dreier seg om forenkling. Jeg jobber uansett bare med en del av virkeligheten; et utdrag. Det gir frihet til å lage en hel form og til å skape et rom. Når jeg jobber med stein må jeg uansett droppe noe. En gang lagde jeg en helt naturalistisk skulptur til et amerikansk prosjekt. Det viste seg at det ble alt for naturalistisk, så det ble ikke noe av. Amerikanere tåler jo ikke å se nakne mennesker. Og dette var et bestillingsverk, altså. Nå står skulpturen på Norneplattformen i Nordsjøen, ler Widerberg.

Musikk er også en torso
Widerbergs tidløse skulpturer i stein, bronse og glass leder tankene til arkeologien så vel som til den senere kunsthistorien. Hans torsoer, menneskefigureruten armer og ben, minner om så ulike tradisjoner som både antikk skulptur og modernisten Giacomettis langstrakte figurer.

- Du bodde jo en stund i Italia - henter torsoen inspirasjon fra klassisk skulptur?
- Nei, den gjør faktisk ikke det. Jeg var i Nord-Italia et par måneder, men det var for å lære å hogge i stein. Menneskefigurene handler om det å finne sin form. Tenk på landskapsmalerne. Det er ikke sikkert det alltid er landskapet i seg selv de er så opptatte av, men at det heller er en måte å uttrykke det å leve på. Det å være menneske. Det er det jeg er interessert i. Ta musikk, for eksempel. Musikk er også en torso; fordi det er et fragment eller et utdrag av virkeligheten.

For Widerberg er det viktig at det han gjør er personlig. Han er primært opptatt av mennesker, og arbeidene hans handler om det å være menneske.
- Man må finne noe man tror på, og det har jeg gjort. Det er ikke fordi noen har sagt at det er så bra, men fordi jeg selv tror på det jeg gjør. Likevel er det veldig moro å møte mennesker som finner noe i det jeg lager. Det er jo fantastisk at man kan være både personlig og ærlig, samtidig som man klarer å kommunisere med folk. Når det ærlige og personlige som legges i verket kommer fram, så vil det berøre flere, tror jeg.

Det er ingen tilfeldighet at kunstneren til stadighet kommer med musikalske analogier. Det var musiker han hadde tenkt å bli, og han var på god vei, før han i stedet vendte seg mot den visuelle kunsten.
- Musikken manglet en fysisk tilstedeværelse, eller en slags tilbakemelding. Jeg begynte å jobbe som snekker, og drev litt med oppussing. Snart begynte jeg på en hospiteringsordning på Kunst- og håndverkskolen, og etter det var det ingen vei utenom. Jeg lytter uansett veldig mye til musikk, og er kanskje mer inspirert av den enn av noen annen kunst.

Lito = stein
Kunstneren hogger sine egne skulpturer. Vi tar en runde i den store hallen som er verkstedet hans. Her er det svære steinblokker, halvferdige og ferdige skulpturer, samt en gigantisk kran i taket. Han kunne fått mer hjelp enn det han benytter seg av, men blant annet fordi han jobber med organiske former har han behov for å stå for selve formingen av steinen selv.
- Steinhogging er et av de tøffeste yrkene du kan ha. Det er tungt, og det er mye støv og støy. Jeg bruker mest stein fra Norden, det går mye i larvikitt og iddefjordgranitt.

Han viser fram en relieffsyklus, eller en frise i bronse som har fire nisjer. I tre av dem står det figurer, mens den fjerde er tom. De tre litografiene Frontal, vendt kvinne og vendt mann er løselig basert på disse figurene. Den fjerde og tomme nisjen gir assosiasjoner til livets flyktighet, og handler i følge Widerberg om mennesker og liv som kommer og går.

Selv om Nico Widerberg kanskje er mest kjent for sine skulpturer i stein, bronse og glass, har han drevet med grafikk siden han gikk på Kunst- og håndverkskolen. Der hadde han grafikk og tegning som valgfag. Men sine aller første trykk lagde han i barndommen, da han bodde på Ekely og faren jobbet i Edvard Munchs atelier. Her trykket Nico alle julegavene sine.

- Grafikk er mer tilgjengelig for folk enn skulptur. Den gjør at man kan kommunisere på flere plan Dessuten har grafikk noe som skulptur ikke har, og noen er veldig glad i trykkene uten nødvendigvis å ha noe forhold til skulpturene.

Widerberg beskriver litografi som noe han kaster seg uti, og ikke helt vet hvordan blir. Når han hogger i stein har han mer kontroll. Samtidig ser han flere likheter mellom steinhoggingen og litografiet.
- Det er jo stein som er utgangspunktet i litografiet også. Ordet lito betyr faktisk stein. Og så har trykkingen en praktisk dimensjon der ting må løses, i likhet med skulpturen og delvis i motsetning til maleriet. Egentlig er jeg en arbeider, en som gjør ting, heller enn en idémaker. Jeg må kunne være deltakende i prosessen for å være skapende.

Tekst Signy Norendal / Foto Jan Ung

Nico Widerberg

Emner

Relaterte kunstverk

Hvit trær, Rondane

Blå himmel, Svalbard 2001

Univers

Svar i hvirvel

Lommebok i skinn (brun...

Rød

Grønn

Blå

Utgave 4 2011

Motiv fra Andre Bjerke...

Motiv fra Andre Bjerke...

Motiv fra Andre Bjerke...

Motiv fra Andre Bjerke...

Lysets øyeblikk

Synlig og usynlig

Vi står smilende

Din kropp, er den din ...

Kimende klokker (monok...

Vellyst, hva er det du...

Nordlys med Tyren og P...

Blått fjell Finnmark i...

Bok: Grafikk 1954-1990...

Bok: Grafikk 1990-2000...

Bok: Nicolaus Widerberg

Bok: Bagasje

Bagasje Mappe

Bagasje 10 - Fuglene

Bagasje 9 - Du sover

Bagasje 7 - Drikk mørket

Bagasje 6 - Alltid i f...

Bagasje 4 - Gatelangs

Bagasje 3 - Grønt i de...

Bagasje 2 - Kofferten

Relaterte kunstverk