Marianne Karlsen

Fra Aktuell Kunst 8/2008

Marianne Karlsen - Helse- og miljøvennlig teknikk med motiver fra vår populærkultur

"Dere må presentere bilder av en utrolig dyktig grafiker; Marianne Karlsen. Hun jobber i samme atelier som meg"; tikket det inn en SMS fra kunstneren Björg Thorallsdottir en ettermiddag. Tre uker senere tok vi turen til Stabekk i Bærum og møtte Marianne i det lille atelier-kvinnefelleskapet ved jernbanen med pinuper, rødmalt toalett, knall turkise vegger, sofaer med puter, dinglende lysekroner og teksten Du er pen på kjøkkenet.

- Alle spør meg nærmest himmelfallen om jeg kan gjøre alt trykkingen her inne. Collagraph er en dyptrykkteknikk som faktisk kan utføres på kjøkkenbenken. Grafikk trenger ikke være så komplisert og tungt som mange tror. Du trenger bare en lite presse og plater; ikke syrebad eller verneutstyr. Det er flere og flere gamle grafikere som merker helseproblemer med kjemikalene og tradisjonelle teknikker. Jeg tror det vokser opp en ny generasjon kunstnere som tenker nytt.

Collagraph-teknikken kom Marianne bort i da hun studerte kunst på universitetet i Bristol i England. Der hadde skolen fantastiske saler for grafikk som inspirerte henne. Mye reising tvang frem en teknikk der hun kunne frakte med seg utstyret. De små papp-platene var ideelle. Marianne tar frem platene som hun benytter og forklarer pedagogisk teknikken.

- Collagraph oppfordrer også til gjenbruk. Det runde mønsteret i bildet Slim suit kommer fra rester av kjøkkengulvet mitt. Blondemønsteret på bildene der borte er fra stuetapetet. Du kan også benytte bokpapp, silkboard eller pleksiglass Det eneste man må gjøre er å herde papp-platen med lim; omtrent som du bearbeider lerretet før du skal male. Ellers vil den raskt gå i oppløsning. Platen tillater heller ikke mer enn opptil 30 trykk. Valørene vil også alltid variere, så jeg signerer med collagraph variasjon.

I hjørnet i atelieret ligger en bunke papir i press. Alt papiret må nemlig bløtlegges for å ta opp fargen best mulig. Deretter må de ligge i press i 3-4 dager. Marianne viser oss også de tre små platene som hun har benyttet til bildet Marionette.

- Jeg skjærer ut motivet med vanlig tapetkniv; en plate for hver farge. I vanlig dyptrykk bruker man syre for å etse ut strekene. Alle fargene mine er vannbasert som jeg sverter inn i platen og slår av. Fargen i dyptrykkssporene avsettes på papiret når de går gjennom pressen lik streker. Enkelte bilder kombinerer jeg også med høytrykk, det vil si et tradisjonelt tresnitt. Du kan kjenne forhøyningene på platen til bildet Musikalsk dagdrømmer. Der valses farge over platen, og jeg må tenke omvendt av dyptrykket når jeg skjærer ut. Det jeg skjærer bort, vil nemlig her bli hvitt på papiret, og fargene på forhøyningene avsettes på papiret. Jeg må altså tenke både høy- og dyptrykk på en gang! Resultatet blir veldig malerisk.

Marianne er vant til å holde tunga rett i munnen og sjonglere mange baller av gangen. To dager i uken jobber hun i atelieret. I noen helger underviser hun i ulike grafiske teknikker for Den kulturelle skolesekken i Munch museet, hos Kunst for alle og i lokalene til Norske grafikere. I tillegg er hun ansatt ved KEM, kunstnernes eget materialutsalg.

- Jeg kan ekstra mye om ulike kunstmaterialer, og ønsker å formidle muligheten man har som kunstner. Det er mer enn maling og lerret. Jeg har også ansvaret for dekoren på Øya-festivalen. Alle plakatene er håndmalte, og sist ble publikum møtt av 2000 reflekser i trærne. I 2007 var jeg med på Artgates oppsetting av utstilling til boklanseringen av Eventyr fra jordens hjerte med Prinsesse Märtha Louise. På vinteren står jeg mye på brett. Det er viktig for meg å ha mange prosjekter; det skaper inspirasjon. KEM er like mye et sosiale samlingspunkt som en butikk. Det er mange kunstnere som bruker hele dagen sin her for å handle og møte andre kunstnere, ler Marianne.

- Hvor henter du kvinnene dine fra?

- Inspirasjonen min er vår populærkultur. Damene er ofte hentet fra reklamer og annonser. Selv innen matbransjen er det kvinner som selger produktene. På veggen der ser du Chiquita banan-kvinnen. På et annet bilde ser du kvinnen fra den trekantete rosinesken de fleste vil kjenne igjen. Jeg tar kvinnene ut av sammenhengen, og vrir om på de som å gi de litt skallete hud eller fjerne ansiktet. Det er ikke et poeng for meg at betrakteren kjenner igjen at for eksempel Marionette-damen er fra en Bh-reklame. Jeg er heller ikke en hyperfeminist, og er mest fasinert, og kanskje litt oppgitt, over kulturen rundt disse kvinnefigurene som selger et produkt. Bak er det jo en identitet, en kvinne som deg og meg, som blir borte i måten de fremstilles på. Fotoene er jo nærmest realistiske, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i disse kvinnen. Hvordan klarer de å stå i den ekstreme posituren?

Mange av bildene har også reklamebilder fra 1950-60 tallet som utgangspunkt.

- Det handler jo om det samme som dagens reklame, men disse kvinnene viser mye mindre hud og er mindre vulgære. Hvordan kvinnene fremstilles, sier mye om vår kultur. Jeg bruker ofte tulletitler, for å ironisere det hele. Populærkulturen vår er jo morsom. Jeg lager ikke alltid bilder til å ha over sofaen. De skal også henge andre steder man oppholder seg; på kjøkkenet, i gangen eller på do.

Marianne har nylig stilt ut på CC-vest, der hun fikk 3de pris for god presnetasjon og formidling av tenikken sin. Prosjektet Rett vest, der kunstnere åpnet atelierene sine i Asker og Bærum, ga mange besøkende. I sommer var hun med på utstillingen Pikene på broen i Heggedal, der hun og Björg Thorallsdottir ble invitert som gjesteutstillere til Det gule huset og ankom åpningen på hest. Andre viktige utstillinger har vært i Galleri Pontoppidan, galleri Voss og separatutstilling på Speilbildet på Hosle. I forbindelse med Alle helgenes dag i november var også Marianne med på å arrangere det årlige Hjertefred sammen med Björg i Sandvika, for å minnes de døde. Ønsket er at hvert enkelt menneske skal gå derfra med fred i hjertet, en beriket sjel og med et ønske om å ta enda bedre vare på sitt eget liv og andres.

Tekst Mette Dybwad Torstensen / foto Anne Vesaas