Øivind Jorfald
|
- Litografiet er så fullt av muligheter. Du kan gjør alt; fra akvarelluttrykk til konkrete illustrasjoner som jeg holder på med. Opprinnelig var lito en ren reproduksjonsteknikk som en gammel stein med en håndtegnet sjekk jeg eier. Etter hvert ble lito en kunstteknikk og et ledd i folkekunstopplysning og igjen bakgrunn for bl.a. Kunstklubben.
En hvalross i keramikk med skiltet "Du gjør meg glad", en Amandapris, en gallionsfigur, marionettdukken Karl Oskar med rullings, et enormt maleri av et selskap bestilt til en Frognerleilighet og en bordplate til en vinklubb. Aktuell Kunst er i Øivind Jorfalds mangfoldige atelier i Vollen på Asker. Styrerhuset til båten EROS er parkert i hagen og en velvet båt utgjør inngangspartiet. Dørskiltet signaliserer en kunstner med humor. Overflod av ting vitner om en ekte samler.
- Jeg føler jeg bor på en øy slik det graves rundt meg. Når jeg har maling igjen på penselen, blir det en ny fisk på båten. Til våren skal styrerhuset stå foran atelieret. Når de nyrike flytter inn i eneboligene, blir jeg naboen man ber om å fjerne skrot, en liten "pain in the ass".
Er dyr rasister?
Jorfald har i tiår levert kunst til det norske folk. 240 ulike detaljspekkete motiver har det blitt. Hvert bilde har sin historie. Som da Morten M i VG og Jorfald skulle til Italia og hente hver sin Fiat 500. Årene gikk. På 50 årsdagen til Jorfald kom en kranbil:
- Jeg trodde den skulle taue bort alle gjestenes biler. Men det var en Fiat 500 fra Morten M. Den måtte selvfølgelig brukes i et bilde som "Italiensk møte".
Et par ganger i året gyver Jorfald løs på en ny stein fra trykkeriet.
- Flere småbilder får plass på samme stein. Noen ganger tegner jeg rett på steinen, andre ganger henter jeg motivet fra en skissebok. I enkelte bilder kommer tittelen først, som i bildet til Kunstklubben "Fargerikt fellesskap". Der stilte jeg meg spørsmålet: Hva forventer man ikke av denne teksten? En sofa full av dyr. Kanskje dyr også er rasistiske? Andre ganger starter jeg med tegningen som i "Jacuzzi i høyfjellet". Jeg hadde hørt om badestampene utenfor Hafjells hyttepalasser. Jeg så for meg en rekke hoder kikke opp bak stakittgjerdene. Hunden og champisen har også egne jacuzzier.
Steinen med de tegnede motivene er ikke Jorfalds til odel og eie.
- Munch beholdt alle steinene sine med tegningene på. I dag leverer grafikeren sandsteinen tilbake til trykkeren som sliper den ned til neste kunstner. Jeg tegner opp motivet med en fettholdig penn og skaper himmel og sjø med vann og whitesprit. Selve trykkingen foregår på Ullvogs litoverksted. Først trykkes den sorte tegningen på papiret, så legger vi på opptil fem rene farger og til slutt en tone som trykkeren mener har farge som innsiden av en dorullkjerne.
Litografier kan enten være speilvendt eller fra en rettvendt-presse.
- Jeg trykket teksten fra 1. Mosebok engang. Det var en fandens jobb å skrive hele speilvendt. I dag finnes det presser som trykker rett vei. Den store diskusjonen blant grafikere er hva som er ekte kunst; den gamle speilvendte metoden eller den nye rettvendt-pressen?
Folkets kunstner
- Jeg må ha vært på sjøen i et tidligere liv. I neste liv vil jeg bli en albatross. Granskog er kun båtmateriale for meg. Det mest klaustrofobiske er et tjern med tett skog. I litografiet "Fjellvandrere" tvang jeg meg bort fra sjøen. Jeg tenkte at dyrene på fjellet har kun litt lav å gnage på som mat. De håper turgåerne snart skal raste. Scenene er ofte fra en lenger historie inne i hodet mitt. Du skal lure på hva som har skjedd og hva som skjer.
|
- Jeg har ikke akkurat anlegg for depresjoner. Men disse humoristiske småbildene har også blitt en nisje. Hjernen er utrolig; fra ett bilde, kan det komme ti nye ideer. Jeg observerer mye. Jeg tok en kaffe på Vollen i går da en fyr ropte at jeg måtte jobbe. Jeg bare pekte på hodet og sa: Jeg jobber her.
Jorfald inspireres av de små ting. Som da han fulgte etter en lastebil med en stor stein til Moss. Slik ble tegnefilmen "Steinen" født med en Amandapris som resultat. Han elsker fisk, nakne kvinner ved havet, vin og Italia.
- En venn sa man så på mine bilder hva jeg drev med. Kunst er et speil av grøten i kunstnerens hode. Jeg trykker sammen med mange tupp seriøse kunstnere. Det er ikke akkurat mye humor i deres kunst. Selv må jeg bare vri litt. Balansen er å unngå vitsetegninger. Det er lett å drite ut folk, men det er ikke mange millimeterne som skal til for at en figur sjeler. Dessverre er ikke humor i kunsten så stuerent i Norge. Jeg kaller meg en kunstleverandør til det norske folk.
Tekst Mette Torstensen
Foto Therese Borge