Gunn Nordheim Morstøl
|
- Jeg er forsiktig med å gi bildene titler og forklare motivene. Kunst er et eget språk, en dialog, der publikum selv skal komme med sine følelser og tanker. Jeg er lei av at man plukker magien i stykker. Det er et stort fravær av ting vi ikke vet i dag. Til og med forelskelse skal forklares fysiologisk. Et godt bilde trenger ikke å beskrives i hjel. Kunst skal tale direkte til deg. Mislykkes dette, hjelper det lite med masse fint svada.
Gunn Nordheim Morstøl er en kunstner som imponerer med sin skapertrang, omsorgen hun legger i alt hun skaper og hennes brennende ønske om å eksperimentere og stadig bevege seg fremover. Aktuell Kunst snakket med henne på telefonen fra Hellas.
- Jeg husker at lærerne mine berømmet meg for tegneferdighetene mine, og oppfordret meg til å gå den veien. Likevel var det ikke noe spesielt eller utfordrende for meg å tegne, det gjorde jeg jo bestandig. Jeg har også alltid elsket farger, så i grafikken kan jeg kombinere både tegneevnen og maleriet. Jeg er dessuten hekta på strukturer og det å skape dybde i bildene.
I Isfjorden driver Morstøl Galleri Innsikt, hjemme har hun syv døtre. For tiden er hun årets Kunstedamer hos Tine. Hvert år de siste 16 årene har en kunstner fått oppdraget med å utsmykke den tradisjonsrike hvite osten som produseres i Ørsta. Mostøl har også jobbet med foto og land-art, og har så vidt begynt å studere og eksperimentere med glasskunst og tredimensjonale uttrykk. Til høsten skal hun montere en installasjon i kunstnersenteret i Molde, bestående av ord, møbler og trykk. Likevel er det som grafiker og maler Morstøl har vunnet et stort publikum.
- Det er ikke viktig hva jeg mener med bildene mine. Ofte handler jeg på instinkt. Publikums reaksjon er det viktigste for meg. Jeg liker ikke bilder man blir ferdig med på fem sekunder. Man skal hele tiden oppdage noe i kunst, nye ting skal dukke opp etter lang tid. Dette etterstreber jeg i mine motiver.
I nesten femten år har Mostøl stilt ut, men selv mener hun at hennes profesjonelle karriere startet i 1998 med den første separatutstillingen. Siden har hun hatt et 30-talls separatutstillinger, i tillegg til gruppeutstillinger, både innenlands og utenlands. Allerede i januar 1999 hang hennes bilder alene i Israel, senere i New York. Mostøl presiserer at hun har satset mest på utstillingsvirksomhet fremfor kommisjonssalg. Derfor er bildene vanskelig tilgjengelig. - Jeg har en liten produksjon, og legger mye omsorg i hvert enkelt bilde. Jeg trives nok best på atelieret, og liker ikke å prate om bildene mine. De må tale for seg selv. Det er likevel øyeblikket du møter et menneske som har blitt grepet eller rørt av bildene dine, som gjør dette verdt å holde på med. Da fylles du opp igjen, og får kraft til å gå tilbake til atelieret og jobbe videre. Mennesker og deres relasjoner går igjen i bildene til Morstøl.
- Mellommenneskelige forhold, som livet, døden og kjærligheten, for å si det litt flåsete, ler Mostøl for hun fortsetter.
- Særlig motiver som Søstre ligger nært for meg med sju døtre. Jeg er også opptatt av det kvinnelige. Vi utgjør tross alt halvparten av verdens befolkning. De fleste figurene er derfor også kvinneskikkelser; Madonnaer eller damer som flyr, slik jeg har følt meg.
- Er det som kvinne du har knyttet inn mer "feminine" håndverk som broderi og sjablongklipping?
- Jeg liker som sagt å legge omsorg i hvert bilde, det skal ikke bli A-4 ting. Det er dessuten meditativt å klippe. Jeg holdt mye på med papirdukker i barndommen. Mine venninner har spart på flere av dukkene.
- Hva med den religiøse eller sakrale stemningen?
Morstøl ler som om hun forventet spørsmålet. - Mange kommenterer dette. I flere bilder skimtes også en arkitektur som kan minne om kirkebygg. Etter at jeg var i Russland i 2000 dukket ikonaktige figurer opp. Jeg er et religiøst menneske som søker innover, forbi alt det man ser med det blotte øyet. Så det ligger noe bakenom det du ser, en slags religiøs stemning.
Mostøl har selv jobbet frem en egen teknikk og måte å skape etsninger på over en lang periode:
1. Tegning på hardgrunn
Jeg starter alltid med en tegning på en hardgrunn i voks som jeg legger over metallplaten. Her fabulerer jeg frem motivet. Noen deler av tegningen etses delvis bort ved neste stadiet, men man kan alltid se at det ligger rester av dette i bildet fra platen. Jeg jobber ofte parallelt på to plater. Andre ganger kan jeg bruke en ny og en gammel plate. Ser man godt etter, kan man også se at enkelte plater er brukt opp igjen i flere bilder, til det nesten ugjenkjennelige. Hovedmotivet tegnes på den ene platen, som ofte ender i dypblåtoner. Den andre kaller jeg en kompisplate, og går mot mer gyllent, der tegningen vibrerer mer. Noen ganger bruker jeg sjablonger som jeg klipper ut.
2. Flatbiting/dypetsning
Ved neste stadiet velger jeg ut større former fra tegningen, hovedformene, som jeg etser dypt for å få til en relieffaktig struktur i bildet. Ofte trykkes disse i lyse farger. Jeg dekker og etser kun deler av platen av gangen. Slik blir det flere lag og nivåer når disse overlapper og kanskje etser to ganger. Ved flerfargete trykk tilpasser man ofte platene man bruker til hverandre. Jeg unngår derimot dette. Dessuten trykker jeg helt ut til kanten av papiret.
3. Akvatint
Etter dypetsningen bruker jeg akvatint, et fint pulver som dekker platen når jeg etser.
4. Trykking
Siste steg er innvalsing av farger for hånd, og prøvetrykking. Jeg går alltid fra ingenting til mørkt. Hvis trykket ikke fungerer må jeg gå tilbake og etse platene ytterligere. Jeg bruker alltid håndlaget papir. Papiret brukt i bildene til Aktuell Kunst er et resultat av såkalt rettferdig handel og laget i India. Noen ganger lager jeg også papiret selv.
5. Brodering
Enkelte ganger broderer jeg på det ferdige trykket. Jeg liker å legge omsorg i hvert bilde, denne møysommeligheten som håndverk gir.
Foto Kjetil Nordgård