Alexander Stub
Alexander Stub henter sine former, farger og ikke minst lys i naturen. De sikre abstrakte komposisjonene gnistrer og lyser i klare kontraster mellom rødt, gult, blått og svart.
- Tar du et stykke natur, et utsnitt av naturen, så er den jo abstrakt, sier Stub, som liker å ikke være overtydelig. Folk må selv få legge det de vil i bildene hans.
- Så kan de sitte i stuen og se på bildene mine, og fundere på hva som er bak det røde. Da trenger de ikke fjernsyn, ler den unge bergenseren.
Titlene gir likevel føringer for hvordan kunstneren selv tenker på hvert enkelt verk. Fargespill i oktober og Solen svinner hen er begge høstbilder. De domineres av fargene rødt, gult og svart, og er sprakende i sin skjønnhet.
- Høsten er den årstiden som har mest spill i naturen. Våren og vinteren er også fin, på sin lysegrønne og blåhvite måte. Men høsten er den desidert mest spektakulære, mener Stub, som synes sommeren er heller kjedelig, i alle fall lys- og fargemessig.
En drøm i oppfyllelse
For å kunne jobbe med naturen hele tiden er det klart man må være i den også. Og det er Alexander Stub. Én yndlingsaktivitet er toppturer i Jotunheimen. En annen er seiling og en tredje er sykling. Han kom faktisk syklende til Oslo for å la seg intervjue, fra Bergen via Stavanger. Og de skal sykle tilbake også, han og hans nyanskaffede kone, over Hardangervidda denne gangen.
- Det er kommet inn med morsmelka det, sier Stub.
Familien har alltid vært mye på tur, og den 49 fots seilbåten de har sammen bygde faren selv i sine ungdomsår. Fortsatt er det ut klokka ni hver søndag morgen og opp på Fløyen, Ulriken eller et av de andre fjellene rundt Bergen.
- Det gjelder å være i gang før alle de andre kommer, så slipper vi å gå i kø. Og så er det så hyggelig å møte dem når vi er på vei ned igjen, flirer bergenseren.
Kunsten har den unge mannen også fått inn fra barnsben av. Faren, Kjeld Stub, er en anerkjent grafiker med eget galleri og atelier i Bergen sentrum. - Jeg har alltid tegnet og malt, og etter hvert fikk jeg mitt eget lille hjørne i galleriet når far hadde utstillinger.
Nå har far for alvor delt både atelieret og galleriet sitt med sønnen, som de har drevet sammen i et par år.
Alexander var 12-13 år gammel da han solgte sitt første bilde. Sin første separatutstilling måtte han imidlertid vente med et par år til. Som 16-åring debuterte han på Herdlahuset galleri på Askøy, sammen med sin to år yngre bror Daniel, som også er kunstner. Inntil for tre år siden jobbet Alexander Stub som møbelsnekker mens han drev med kunsten ved siden av.
- Jeg liker jo å jobbe med hendene, og sånn sett var møbelsnekkeryrket bra. Men det er klart det var en drøm som gikk i oppfyllelse den dagen jeg kunne begynne å leve av kunsten min, sier Stub.
Linoleumssnittet
Skoleringen har Alexander Stub hovedsakelig fått hos sin far. Ikke bare vokste han opp i atelieret og galleriet hans, men hospiterte hos ham fra 2001 til 2003. Han har gått ett år på Kunstskolen i Bergen, og har tatt kveldskurs på friundervisningen i flere år. Men det er hos sin far han har lært kunsten å lage linosnitt, en metode ikke så mange bruker i dag.
- Det kan godt hende jeg prøver meg mer på andre teknikker senere. Men jeg liker å skjære i platene, og jeg liker overflaten på bildene.
Linosnitt, eller linoleumssnitt, er en høytrykksteknikk som kan sammenlignes med tresnitt i utførelsen. Motivet skjæres ut i linoleumsplaten, trykksverten valses på for hånd og trykkes i en trykkpresse. Stub bruker tre eller fire plater til sine trykk, med flere farger på hver plate.
- Motivet kommer ikke fram før etter siste platen, så det er alltid spennende å se resultatet.
Stubs aller nyeste bilder har klare farger og sterke kontraster, og et annet uttrykk enn de tidligere verkene der fargene er mer gjennomskinnelige og diffuse. Til Langt der fremme 1 har han brukt gult på første plate, rødt og turkis på andre og svart og hvitt på den siste platen. Noen farger er gjennomskinnelige, mens andre er tette og skaper de sterke kontrastene i bildet. Dette har sammenheng med hvor mye farge som legges på, men mest betydning har tørketiden mellom hver trykking.
- Tidligere trykket jeg bare vått i vått, forklarer Stub. - Da gikk fargene mer over i hverandre slik at de ble litt diffuse. Nå varierer jeg mer; noe trykker jeg vått i vått, mens noe lar jeg tørke nesten helt opp før jeg trykker videre.
Vi vil få se mye til Stubs høstlige abstraksjoner i framtiden. I oktober i år har han separatutstilling på Galleri 2000 på Lillestrøm, og i november kan du se han på Galleri Haganes på Sotra. I løpet av april eller senere på sommeren stiller han ut i Galleri Drøbak, og i løpet av høsten 2008 skal han ha hele seks separatutstillinger rundt om i landet.
Tekst Signy Norendal