Kunst mot nye høyder
Kunst mot nye høyder
Annenhåndsmarkedet for kunst har i likhet med eiendoms•markedet og hovedindeksen på børsene verden over vært gjenstand for sterk vekst de seneste årene. Rekordene har kommet på løpende bånd. I november ble fem av Gustav Klimts malerier solgt for nesten 1,5 milliarder på Christie's i New York. Samme måned tok Jackson Pollocks maleri No.5, 1948 over førsteplassen som verdens dyreste maleri da det ble solgt for 140 millioner dollar. Vår egen Edvard Munch har også oppnådd høye priser med blant annet Fred. olsens salg av familiens samling Munch-malerier på Sotheby's i sommer. I hele 2006 ble det totalt omsatt kunst av Munch for nesten 400 millioner kroner. også det en rekord. Internasjonalt er det kun Picasso som oppnår høyere priser enn Munch på grafikk. For Munchs malerier er det enda et stykke til prisene Picasso, Monet, Van Gogh, Klimt og Pollock oppnår, men det spekuleres i hvorvidt et sentralt maleri av Munch fra 1890-årene ville kunne få liknende til-slag. Når det skjer er et spørsmål om tid. Kan de som eier slike verk unngå å la seg friste av dagens hete kunstmarked?
Veksten i det internasjonale kunstmarkedet har vært enorm de siste tiårene, og da ikke bare for sikre varer som klassiske malerier. også internasjonal samtidskunst er blitt solgt til ekstreme priser. Kunstnere som Damien Hirst og Jeff Koons går for astronomiske priser, og vi husker alle Astrup Fearnley museets innkjøp av Koons' skulptur Michael Jackson & Bubbles for over 50 millioner kroner i 2001. Dagens verdi er trolig langt høyere.
Man kan spørre seg om veksten i kunstmarkedet vil ved•vare. Vil prisene falle? Flere i det internasjonale kunstmiljøet har stilt akkurat det spørsmålet. Her hjemme kan det være lenge til et prisfall på kunst, men svekkes kunstmarkedet internasjonalt vil det trolig ha innvirkning på vårt marked. Kunst er dessuten en konjunkturutsatt bransje. Under jappetiden i 1980-årene steg også prisene, men etter bank•krisen kom bakrusen og prisfallet. Når fallet i markedet kommer er det samtidskunsten som først får lide. Høyest risiko tar derfor de som investerer store penger i samtids•kunst. Det samme tar de som kjøper samtidskunst fra gallerier i Norge. I enkelte tilfeller selges verker av samtidige kunstnere til halvparten av gallerienes priser når verkene kommer på annenhåndsmarkedet. Det er ikke positivt for samtidskunsten.
Imidlertid er det mange som mener at prisene for norsk kunst på annenhåndsmarkedet skal ytterligere opp, for fremdeles har de aller fleste norske kunstnere relativt demokratiske priser. Det er kun et fåtall kunstnere som drar opp snittet. Det er sentrale verker av Edvard Munch, Fritz Thaulow, Kai Fjell, Hans Gude, J.C Dahl og Nikolai Astrup med flere. og de som tror det er langsom vekst på kunst kan tro om igjen. Enkelte verker har de seneste årene vært gjenstand for sterkere vekst enn 2-romsleiligheter sentralt i oslo. Eksempelvis ble i 2004 Munchs grafiske blad Portrett med sigar solgt for kr 124.000. I høst gikk et til•svarende blad under hammeren for kr 200.000. Et Munch•trykk med motivet Madonna fra 1895 gikk for kr 355.000 i 2001. Fem år senere ble et tilsvarende blad solgt for hele kr 1.250.000. Riktignok må det presiseres at Munchs grafiske arbeider kommer i ulike kvaliteter, men eksemplene taler også for seg.
Det er ikke bare Munch som er gjenstand for vekst. I rekordåret 2006 er Kai Fjell en av de store prisvinnerne. Hos Grev Wedels Plass Auksjoner har han hele tre toppnoteringer blant de femten dyreste salgene i 2006. Høykonjunkturen spås å vedvare i 2007. Norsk kunst går mot nye høyder.