Kunst på jobben
Kunst på jobben - trivsel, effektivitet og stabilitet?
Psykososiale arbeidsmiljøer er i vinden. Alle har rett til et sikkert og sunt arbeidsmiljø, slår arbeidsmiljøloven fast. Miljøet på arbeidsplassen anslås å være årsaken til hver femte sykemelding. Stadig flere bedrifter velger å berike bedriftskulturen med kunstnerisk utsmykking. Kunst skaper trivsel, identitet, lojalitet og tilhørighet for ansatte og kunder; dette viser undersøkelser. Samtidig er kunst et redskap for bedrifter som vil markedsføre seg utradisjonelt og kreativt. Aktuell Kunst har tatt en tur bak kulissene til bedrifter og arbeidsplasser med kunstsamlinger, sett hvordan kunsten benyttes aktivt ovenfor de ansatte og om kunst virkelig har innvirkning på arbeidsmiljøet.
Kunst for de ansatte i Bærum kommune
Bærum kommunes kunstsamling har en verdi på ca 35-40 millioner kroner og teller rundt 4.000 arbeider. Det var rådhusforvalter Oddmar Mykland som la grunnlaget i 1950-60 årene med sine innkjøp av store navn fra norsk gullalderperiode. Bærum kommunes kunstsamling har i de siste årene blitt systematisert og digitalisert.
I dag er det ennå ikke formelt bestemt hvem som skal ha ansvaret for kunstsamlingen etter at Pål Ivar Bergersen gikk av med pensjon. Mannen som har organisert de mange skattene i et tiår mener at kommunens kunstsamling kan måle seg med det tidligere Museet for samtidskunst sin samling i omfang.
- Samlingen er etter den nye ordningen delt i en kjernesamling med den mest verdifulle kunsten på 5-600 arbeider som forvaltes sentralt. De resterende verkene i brukskunstdelen, uten så høy kunstnerisk verdi, er fordelt på institusjoner, offentlige bygg, i friluft og på alle tjenestestedene i kommunen der de ansatte oppholder seg til daglig; på kontorer, pauserom, ganger og resepsjoner. Som regel blir de større og nyere innkjøpene plassert som utsmykning i kommunegården, der det er mest gjennomstrømning av publikum og ansatte. Tidligere kunne man velge verker fra magasinet. I dag er tjenesteleder ansvarlig for kunsten på sitt sted, men man kan gjerne bytte kunst med andre arbeidssteder. Det er dessverre ikke lenger satt av penger til årlige innkjøp til samlingen, det må tjenestelederne søke om selv.
- Har de ansatte gitt uttrykk for å sette pris på kunsten og at den skaper trivsel?
- Responsen tyder på dette. Enkelte tar med kunsten de er mest knyttet til når de flytter arbeidssted. Eller de har kommet til meg for å låne mer kunst eller bytte. Jeg tror helt sikkert at kunstsamlingen har skapt trivsel. Om den har skapt lojalitet til arbeidsplassen, det tror jeg ikke.
Ellen Skjerven er tjenesteleder for Psykisk Helsestasjon for barn og unge i Bærum kommune. De har som formål å forebygge psykiske vansker og psykososiale problemer og drive helsefremmende tiltak for barn og deres foreldre. I utgangspunktet bruker de kunst i terapigrupper for å bearbeide opplevelser og traumer. Skjerven er også svært opptatt av at kunst på arbeidsplassen skaper atmosfære, hyggelige omgivelser og noe godt å hvile øynene på:
- Vi har ikke kunst fra kommunens samling i øyeblikket, men jeg har tatt med bilder hjemmefra. Vi har blant annet Omsorg av Håkon Bleken som viser mye av det vi driver med, et vakkert bilde av Svein Bolling som jeg kjøpte fra Røde Kors og bilder av Eystein Sigurdsson og Håkon Gullvåg. I tillegg har vi kjøpt inn plakater som passer til interiøret. Bildene gjør deg nysgjerrig og virker positivt på miljøet, spesielt i forhold til de som har pasienter til samtale på kontorene sine. Ikke alle legger merke til kunsten, men ved inngangen har datteren til en som jobber her tegnet tre bilder som fanger deg.
Kunst for bedre helse på Rikshospitalet
- Kunsten på Rikshospitalet skal være tilpasset både pasienter, pårørende, ansatte og forskere. I forskningsdelen finner man mer eksperimentell kunst, i tråd med tankegangen om at kunsten her kan være en parallell til den medisinske spissforskningen ved sykehuset. Ellers er kunsten mer vennlig. Når de offentlige områdene skulle smykkes ut, ble oppdraget gitt til kunstnere. Filosofien om et humanetisk sykehus der pasienten er i fokus lå hele tiden til grunn. I tillegg ønsket man å legge vekt på at sykehuset lå i nær tilknytning til naturen, og får gløtt av denne. Vi er et enormt sykehus, og kunsten er med på å bryte ned dimensjonene, forteller forvaltningsansvarlig for Rikshospitalets kunst, Grethe Strømstad, til Aktuell Kunst.
Det er i dag en allmenn oppfatning at et godt fysisk miljø kan bidra til pasientens selvhelbredende evner. Strømstad forteller hvordan kunsten brukes aktivt:
- Pasientene har tilgang til et artotek på Deichmanns avdeling hos oss, der man kan velge nye verk og bytte kunsten på sengerommene. For de som er sengeliggende har vi en tralle med bilder som fraktes rundt. I taket over alle sengene finner man også små organiske former av noen kunstverk. Små detaljer, som figurer støpt i stein eller i linoleumsbelegget, overrasker alle. Barneklinikken bruker kunsten aktivt, og får også besøk av kunstnere. Noen avdelinger er nærmest sultefôret på å få mer på veggene. Dessverre er det ikke satt av bevilgninger til årlige innkjøp, slik at om noen år vil mye av kunsten oppfattes som gammel. Man trenger nye retninger og farger. Selvsagt mottar vi gaver, men helheten ødelegges ofte når disse henges opp.
Den nye kunsten på Rikshospitalet representerer den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene.
- Utsmykningsfondet har nylig sendt oss en positiv evalueringsrapport. Både ansatte og pasienter gir også gode tilbakemeldinger, og vi har besøkende som kun kommer for å se på kunsten. Da de ansatte skulle si hva de mente om Odd Tandbergs silketrykk på fondveggen i glassgangen, svarte mange at den skapte en identifisering med arbeidsplassen. Jeg tror kunst skaper en lojalitet til arbeidsplassen. Selvsagt er det en liten del som syntes kunsten er i veien, og ikke tar hensyn. Jeg har også mange henvendelser og omvisninger fra folk som forsker på dette med helbredelse og kunst. Det at folk faktisk trives, er jo helbredende i seg selv.
|
Odd Tandbergs store utsmykning på Rikshospitalets fondvegg. Foto Scanpix. |
Storebrand - kunst som relasjonsbygger og profilskaper
Storebrands betydelige kunstsamling på ca 2.500 verk brukes aktivt både internt og eksternt som relasjonsbygger og profilskaper. Direktør Idar Kreutzer har selv vært aktiv i kunstsatsningen. I dag er det Audun Erikstad som er ansvarlig for samlingen, salg og innkjøp:
- Storebrand har hatt en kunstsamling i mange år, men den har vært svært uorganisert. Konsernets store satsning på kunst startet med etableringen av det nye hovedkontoret på Filipstad Brygge, som sto ferdig i 1998. Arkitektenes oppdrag var å la lokalene tilpasse seg kunsten, og det ble kjøpt inn 425 kunstverk, hovedsaklig samtidskunst fra etter 1980. Sammen med 100 utvalgte kunstverk fra den gamle kunstsamlingen danner dette grunnstammen i representasjonssamlingen som i dag består av 700 verk. Vi kjøper inn kontinuerlig, og kan også selge dersom verkene ikke passer inn. Da går pengene til nye kunstkjøp, sier Erikstad til Aktuell Kunst.
Før "oppryddingen" i kunstsamlingen i 1998 inneholdt samlingen mye grafikk. Det var da vanlig at hver enkelt ansatt hadde et grafisk arbeid på kontoret. I dag henger kunsten i fellesområdene i form av faste, mindre utstillinger i resepsjonsområdet. Erikstad forteller om hvordan Storebrand nettopp har satset på tilgjengeligheten av kunsten:
- Kunsten er plassert slik at den er tilgjengelig for alle. Kun de ansatte med hyppig eksternt besøk har kunst på kontorene sine. Jeg har jevnlig omvisninger for de ansatte, og for våre nye traineer. Dessuten har vi et virtuelt museum i resepsjonsområdet. Her kan man bevege seg rundt i et tre-etasjers museum og klikke seg inn på verkene. Storebrand er også den første norske bedriften som presenterer deler av samlingen med "museumskvalitet" på Internett. Dessuten låner vi ut til enhver tid 12-14 arbeider på utstilling. 14 arbeider er langtidsdeponert i Bergen Kunstmuseum, ett i Tromsø Kunstmuseum og ett i Nasjonalgalleriet. Mange så nok også utstillingen storebrand@stenersen i 2003 på Stenersenmuseet.
- Hva er tilbakemeldingene fra de ansatte?
- Etter hvert har kunsten hatt en positiv innvirkning på de ansatte. Til å begynne med var ikke folk vant med denne type kunst. Vi brukte mye tid på å forklare og opplyse om verdien av Storebrands samtidskunst. Jeg husker et foto av Hilla Becher i svart-hvitt som ble meget skeptisk møtt. Vi formidlet og forklarte. Etter et par år skulle Museet for samtidskunst låne bildet. De ansatte likte absolutt ikke at kunsten deres ble fjernet.
- Tror du det er typisk norsk å satse på kunst til ansatte?
- I USA, Tyskland, og England er det store bedriftssamlinger med en sterk eier bak, slik som Astrup Fearnley-museet. Men det er kanskje typisk norsk å bruke kontormiljøene som "galleri" for kunsten, avslutter Erikstad.
|
Fra Storebrands resepsjon: Michelangelo Pistolettos Gigante Bianco. Foto Ørnelund. |