Den kulturelle spaserstokken

Forrige

Neste

Av Tekst Christina G. Schultz / Foto Oskar Seljeskog / Oslo Museum.

KUNST 6/2013: Den kulturelle spaserstokken ble startet opp i 2007 av Kulturdepartementet. Ordningen oppfordrer til samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og kultursektoren i kommunene, og hver enkelt kommune kan søke om midler til å gjennomføre ulike aktiviteter rettet mot eldre.

Eldre setter like høye krav til kulturtilbudet som yngre. Derfor er ett av hovedmålene til Den kulturelle spaserstokken å sørge for en profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk.

Ett av tilbudene som støttes av ordningen er Møte med minner ved Oslo Museum, som retter seg spesielt mot mennesker med demens. Våren 2011 holdt kunstneren Gro Mukta Holter en separatutstilling på museet, Everything that was - still is, en del av et program i regi av MoMa i New York med fokus på kunstformidling til mennesker med demens og Alzheimer. Flere eldrehjem fikk omvisning i utstillingen, som ble en suksess. Året før hadde Holter en utstilling i Porsgrunn Kunstforening støttet av Den kulturelle spaserstokken, så hun har gjort seg flere erfaringer med kunstformidling for eldre.

Hvordan har du opplevd de eldre og dementes møte med kunsten din? Jeg opplevde en veldig positiv interesse fra gruppene som kom på utstillingen og deltok på foredrag. Reaksjonene handlet ofte om at de oppdaget og gjenkjente elementer i kunsten min som fikk tankene til å vandre. Under utstillingen i Oslo Museum fikk flere av deltakerne sterke reaksjoner og ville ikke forlate utstillingen fordi de fikk så mange historier i hodet av arbeidene mine. Som ung kunstner synes jeg at det er veldig motiverende at folk i alle aldre får utbytte av kunsten jeg skaper. Formidling av kunst skal ikke begrenses av noe aldersgrense, mener jeg.

Akershus Kunstsenter er også støttet av Den kulturelle spaserstokken, og tilbyr et program for brukere på bo- og behandlingssentra. Kirsten Mørck, leder for ordningen ved kunstsenteret, forteller at de kan tilby utstillingspakker som for eksempel kan inkludere samtaler mellom kunstneren og den besøkende gruppen om kunsten, samt kurs i enkle kunstteknikker.

- Vi gir ikke dette tilbudet for å sysselsette de eldre, men for å gi dem en økt forståelse av samtidskunst. Reaksjonene er sammensatte, men de som er med på hele opplegget får både en økt forståelse for hva kunst er og en økt selvfølelse og glede over å prestere noe de aldri har prøvd før. Som jeg ser det, er det viktig å gi både hjemmeboende og institusjonaliserte eldre det samme tilbudet som alle andre i samfunnet får. Kan ikke brukerne komme til kunsten, får kunsten komme til brukerne.