Mer enn skolebøker i sekken!

Forrige

Neste

Treklosser for å bygge øyeblikk. Foto: Lene Tori Obel Bugge  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 1-2012: Lurer du på hvorfor barnet ditt plutselig får klasserommet invadert av fjell? Den kulturelle skolesekken har nok vært på turné.

Mer enn skolebøker i sekken!

- Det finnes ingen så omfattende ordninger som i Norge. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som gir et kulturtilbud til alle skoleelever mellom seks og 19 år i alle kunst- og kulturuttrykk. Noen land har tilsvarende ordninger i mindre målestokk, som for eksempel Sveriges En skapande skola. Danmark har en Huskunstnerordning som ligner litt, og England har hatt Creative Partnership, men som nå er nedlagt, forteller Astrid Holen, sekretariatsleder ved Norsk kulturråd, til KUNST.

Bakgrunnen for Den kulturelle skolesekken kom på 1990-tallet. Da ble det satt fokus på at barn og unge har krav på et kulturtilbud som er likeverdig med det tilbudet voksne har. I stortingsmelding nummer 61 (1991-1992) ble det understreket som et viktig prinsipp at barn og unge på den ene siden må få opplevelser med profesjonell kunst, og på den andre siden at barnas egne kulturelle ressurser blir tatt i bruk. Siden 2001 har Den kulturelle skolesekken (DKS) vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen med sine utallige produksjoner.

- Gjennomsnittlig får hver elev i grunnskolen fire til fem møter med profesjonell kunst og kultur hvert år innen visuell kunst, scenekunst, musikk, film, litteratur og kulturarv. I videregående opplæring er vi fortsatt i oppbyggingsfasen, forteller Holen.

- Hvorfor finner man ingen produksjoner under kategorien 0-3 år på deres hjemmesider?

- Fordi det ikke er penger til det. Politikerne har bestemt at Den kulturelle skolesekken skal omfatte alle klassetrinn i skolen, men ikke barn i barnehage. Noen kommuner har imidlertid egne lokale satsinger for dette alderstrinnet, svarer Holen.

Kulturtilbudene fra DKS formidles på ulike måter: Enkelte produksjoner er knyttet opp til besøk i museer og faste samlinger rundt omkring i landet. Andre møter med kunst og kultur kommer som rene utstillinger til skolens lokaler sammen med pedagogiske opplegg. Den tredje formen er den utøvende, der en kunstner, skuespiller, musiker eller lignende er involvert i selve kunstproduksjonen sammen med elevene.

- Produksjonene produseres både nasjonalt, regionalt og lokalt. Innen visuell kunst er det - Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur som er hovedansvarlig for nasjonale produksjoner. Det er fylkeskommunene som har ansvar for turneene, og skolene kan som regel ikke bestille selv. Men skolene har en viss innflytelse over hva fylkeskommunene velger ut av program. Man gjenbruker gamle produksjoner, både utstillinger, forestillinger, konserter, verksted eller andre formidlingsformer, forklarer Holen om organiseringen og administreringen.

- Hva er budsjettet for 2012?

- Den kulturelle skolesekken finansieres i hovedsak gjennom spillemidler fra Norsk Tipping. Spillemidlene er på 167 millioner kroner i 2012. I tillegg legger fylkeskommunene og en del av de nasjonale aktørene (som Rikskonsertene) inn betydelige midler.

- Hvorfor er det viktig å satse på kultur i skolene - er ikke dette foreldrenes ansvar?

- Det er regjeringens mål at alle skal få tilgang til god kunst og kultur. I tillegg er det nedfelt i FNs barnekonvensjon. Gjennom skolen når vi alle, avslutter Holen til KUNST.