Trond Giske
|
- Den verste reaksjonen på kunst for meg er et skuldertrekk, at man er likegyldig og at kunsten kjeder. Det må også være det verste for kunstneren.
Trond Giske har vært vår kultur- og kirkeminister i 3 måneder. Aktuell Kunst har fått adgangskort til statsrådens kontor i Akersgata og 30 minutter audiens med en energisk og tilstedeværende Giske som starter intervjuet selv med "Fyr løs". Munch henger bak oss, Nico Widerberg på den andre siden, Johanne Marie Hansen Krone på gangen og Leonard Richard på møterommet. Departementet har lagt vekt på den kunstneriske utsmykningen med innleide verker fra Nasjonalmuseet og Galleri Format. Selv røper Giske at han faktisk ikke har vært på ett kunstarrangement knyttet til jobben enda.
- Du kan si jeg har et gjennomsnittsforhold til kunst. Jeg vokste opp i et musikkhjem, så det er musikk som er min kulturelle hovedballast. Min mor underviser i musikk ved NTNU i Trondheim og jeg har en søster som er profesjonell musiker.
- Kjøper du kunst selv?
- Jeg er nok ingen investor. Jeg kan skylde på den økonomiske situasjonen. Over sofaen har jeg et figurativt bilde av Thorvald Lund-Hansen som jeg har fått i gave av en god venn, og som jeg er veldig glad i.
- Men har du noen favoritt kunstner i Norge?
- Jeg må si Thorvald. Ellers har jeg ingen favoritter, men et sterkt forhold til trønderkunstnere som Håkon Bleken og Gullvåg.
A rose is a rose
Giske startet sin politiske karriere i Trondheim i 1988. Etter fire år som AUF-leder ble han valgt inn på Stortinget i 1997. Samme år ble han ferdig som Cand.mag. med fagene sosialøkonomi, statsvitenskap og jus. Under den første Stoltenberg-regjeringen var han kirke-, utdannings- og forskningsminister 1 1/2 år. Han markerte seg også som kulturpolitiker, og har nå fått jobben på heltid som landets hittil yngste kultur- og kirkeminister ved kongens bord.
- Jeg er lite genresjåvinist når det gjelder kunst. Innen musikk, teater, dans og billedkunst liker jeg både abstrakte, figurative, moderne og klassiske uttrykk. Alt gir meg forskjellige opplevelser.
- Har du blitt provosert av kunst? Må en kulturminister like alt?
- En av oppgavene til kunsten er å provosere! Jeg kan absolutt la meg provosere offentlig som kulturminister. Egentlig har jeg aldri blitt provosert av kunst, heller irritert over dårlig og lettvin kunst. Noe som skulle ha provosert meg, var en utstilling jeg så med Kjartan Slettmark i Trondheim som 13-14 åring. Kunst laget av søppel skapte furore. Jeg syntes derimot den var fabelaktig og kjøpte boka med meg hjem. Det er faktisk en av mine største kunstopplevelser.
Giskes hovedvisjon er at kunst og kultur skal bringes inn i politikkens eliteserie. Kulturen skal også løftes fra å være påfuglfjær i fine kretser til å bli noe allment i bredere kretser. For er fotball lavkultur og kunst høykultur?
- Fotball er idrett, og noe i seg selv. Den trenger ikke å låne status fra kultur. Jeg syntes denne diskusjonen er meningsløs. Fotball er fotball og kultur er kultur. Man kan ikke være noe annet enn det man er. William Shakespeare skrev A rose is a rose og Rose by any other name is a rose. Hentet fra Romeo og Julie. Er du imponert over litteraturkunnskapene?
- Så hva gjør en kulturminister til en god kulturminister?
- Man skal først og fremst sørge for penger til sektoren. En kulturminister skal også gi kunst og kultur status i samfunnet og en viktig rolle i folks liv. Man bør holde en viss distanse til rent kunstfaglige spørsmål. Jeg har ingen forbilder, men vil nok skape min egen linje som kulturminister. Jeg vil aldri bli noe ny Valgjerd Svartstad Haukeland eller Åse Kleveland for å si det sånn.
Kulturløftet, kulturlov og kulturell kapital
Da den forrige regjeringen la fram en kulturmelding i 2003, var det mange som ble skuffet. Det var en ren beskrivelse av dagens kulturliv uten entusiastiske satsinger og konkrete målsettinger om hvor Norge var som kulturnasjon i 2014. Som en del av valgkampen utformet AP, SV og Sp et 15. punkters program for en langt mer offensiv strategi, kjent som Kulturløftet. Programmet forpliktet de tre partiene til å bruke 200 millioner kroner mer på kulturformål enn den sittende regjering.
- Fanesaken for meg, og det jeg ønsker å bli husket for som Kulturministerer, er nok Kulturløftet som vi rød-grønne opposisjonspartiene hadde forberedt før vi startet i regjeringen. Løftet gjentok vi i Soria Moria erklæringen. Hovedgrepet er å øke kulturbevilgningene til 1% av statsbudsjettet innen 2014. Skal jeg trekke frem en favoritt blant de 15 hovedpunktene må det være løfte om plass på kulturskole for alle barn som ønsker det. Den forrige regjeringen fjernet pengene som var øremerket dette i statsbudsjettet. Nå har staten liten innflytelse, det er kommunene som bestemmer. Jeg er opptatt av kulturformidling til barn og unge. Folk bør få med seg en kulturell ballast i oppveksten. Jeg tror det gjør folk til bedre mennesker, gir et rikere liv og man får flere muligheter til å utfordre seg kreativt. Det å øke folks kulturelle kapital øker livskvaliteten.
- Hva med Kulturloven som er punkt 1, hva skal denne inneholde?
- Kulturloven blir en generell lov, en intensjonslov, inspirert av den finske kulturloven. Vi kan ikke detaljstyre kulturen i kommunene, men vi kan ha en lovhjemmel som sier at kommunene må ha et godt kulturtilbud. Når det er kamp om pengene i kommunene, prioriteres de lovpålagte oppgavene. Kultur har tidligere kommet nederst på listen uten en lovhjemmel.
- Men en prosent av statsbudsjettet til kultur innen 2014, er det utopisk?
- Absolutt ikke, da hadde vi ikke lovet eller gjentatt kulturløftet. Vi er i dag oppe i 0,8 %, og er i rute. I revidert budsjett trappes kulturbevilgningene opp med 166 millioner kroner. Kultur har i motsetning til for eksempel veibygning og eldreomsorg, aldri hatt noen konkrete, langsiktige mål. Dette er nå endret.
Kultur viktigst i dårlige tider
Giske har tidligere trukket frem kunstens evne til å innvirke positivt på ulike deler av samfunnet. For eksempel at fokus på estetikk i sykehus bidrar til færre liggedøgn.
- Kan man snakke om kultur som et overskuddsfenomen med 1 % til kultur?
- Jeg vil heller si at kultur er viktig i dårlige tider. Mange ser på kultur som underholdning, fritidssysler og avkobling i dag. Jeg mener det er tilkobling.
- Er det mye å ta fatt på i Kunst-Norge? Hvor plasserer du prioriteringen av billedkunst i forhold til andre kulturgrener som film og dans?
- Jeg vet ikke om Kunst-Norge er så forskjellig fra andre "grener" innen kulturen. Man trenger ikke å sette uttrykkene opp mot hverandre. Vi jobber for det samme over hele linjen som for eksempel kunstnernes levevilkår. Det viser seg at kunstnere ikke er de mest velstående, enkelte er fattige. Vi vil satse på kunstnernes behov for sosiale ordninger og har forberedt en stor undersøkelse. Sist det kom en rapport om kunstnernes levevilkår var på 1970-tallet! Et annet viktig punkt er å redusere og forenkle byråkratijungelen og søke- og stipendpresset. Kunstnere har ikke tid å lage kunst. Norge er dessuten et lite land, alle kjenner alle. Vi vil sikre at en kunstfagligvurdering ligger til grunn for stipender og kunstnerlønn.
Giske forsvarte sitt første kulturbudsjett i Stortinget før jul. Norsk film, musikk og frivillig sektor var de store vinnerne i budsjettet. Museene var også fornøyde med 5 millioner mer til museumsreformen. Giske ga 7,5 millioner mer i pressestøtte, og teater og opera i regionene fikk 7,5 millioner mer. Opptrappingene innen billedkunstfeltet var relativt beskjedne som bl.a. 2 millioner økning i kunstnerstipender og 1.5 millioner mer til utsmykning av offentlig bygg. Innen billedkunstfeltet vil Giske prioritere å sikre at private utbyggere ikke omgår loven om et fast utsmykningsbudsjett i offentlige bygg. Han ønsker også en ordning med utsmykning i offentlige rom, som griper inn i hverdagen til mange mennesker.
- Jeg trives veldig godt. Det er en fantastisk jobb i et felt jeg brenner for og som jeg har klare mål med. Dessuten får jeg mange flotte kunst- og kulturopplevelser. Jeg har jo bare sittet i jobben i 3 måneder, så det er litt tidlig å gjøre opp status. Statsbudsjettet er det viktigste vi har oppnådd, og det er jeg fornøyd med.
- Fotball er ikke kultur, det har vi avklart, men jeg spør likevel: Hvilket fotballag holder du med i England?
- Liverpool siden 1975. De har 13 strake seirer nå, det er fantastisk.
Tekst: Mette Torstensen
Foto: Therese Borge