Kvinnekroppen i kunsten

Kvinnekroppen har v�rt noks� uforandret i de siste 20.000 �rene. I kunstens gjengivelser har den derimot v�rt gjenstand for utallige kirurgiske grep ettersom idealene til kunstnerne og samtiden har skiftet. Venus fra Willendorf er den f�rste kvinne i kunsten man kjenner til, og en sv�rt frodig fruktbarhetsutgave. Hun m�ler 11 cm. og er datert til 15.000 - 10.000 f. Kr. Den over 10 000 �r yngre antikke kvinnen var derimot yppig og ung, en anatomisk kopi av "det perfekte", og sensuell med flagrende draperier (i alle fall s� flagrende en steinimitasjon tillot). Med Middelalderens kyskhetsidealer fikk den atletiske kvinnen p� seg silketunge draperier som s� vidt antydet et par bryster. Hun ble from som dagen var lang i utallige Maria - og helgenskikkelser.

F�rst i Renessansen v�knet de antikke idealene til liv igjen, men med kunstneren ved roret. Sandro Botticellis Venus F�dsel fra tidlig italiensk renessanse er vel protoeksempelet p� en deformert kvinnekropp som ble oppfattet som samtidens vakreste. Det sies at menn besvimte foran Venus som kom surfende p� skjellet sitt, med altfor lang hals og forkr�plete skuldrer. Bottichelli mente at hans Venus var den mest fullkommende kvinnen i historien. Et par �rhundre senere kom Barokken med idealer som appelsinhud, valker, melkehvit hud og fylde, slik Rubens malte sine volumin�se kvinnekropper.

P� 1800-tallet fikk kvinnekroppen mange uttrykk; Renoir videref�rte Rubens' frodighet, mens Jean-Auguste-Dominique Ingres likte Bottichellis plastiske operasjoner og strakk hals og skuldrer til umenneskelige proporsjoner i Le Grande Odalisque fra 1814. Flere menn besvimte. Det ble for vakkert og eksotisk. Det var ikke lenger noen regler for hvordan kvinnen kunne avbildes. Picasso gikk kanskje lengst i sin tolkning. Hans modeller var hans elskerinner. Som debutanter ble de vakkert avbildet, eller s� billedskj�nt det var mulig � male i et kubistisk formspr�k. N�r Picasso var lei, ble elskerinnen n�rmest dissekert p� lerret.

Kvinnekroppen i kunsten har v�rt gjenstand for store diskusjoner i likestillingskampen. Kvinnen har v�rt objektet. Da Manet stilte ut Olympia i 1863 ble det ramaskrik fra kulturopinionen i Paris. Kvinnen var naken og prostituert. N� var det kvinnene som besvimte. Lite skj�nte man Manets pek; betrakteren ble ubevisst gjort til kikkerne og fikk den prostituerte kundens plass.