Dansk hyllest til Krohg og bohemen
Av Tove Iren S. Gerhardsen.
Dronning Sonja felte en tåre da hun åpnet Christian Krohg-utstillingen i Kunstforeningen Gammel Strand i København, og sa hun ble veldig glad i hjertet av å se bildene. Det er hun tydeligvis ikke alene om.
Publikum har nemlig strømmet til Kunstforeningen Gl Strands intime og klassiske herskapsleilighetslokaler. Bare i løpet av de første ukene besøkte 4000 utstillingen Christian Krohg - Tiden omkring Kristiania-Bohemen. Den rommer en fin balanse mellom de store, nye og rebelske tankene i bohemmiljøet på den tiden og Krohgs person og private liv. Temaene Krohg tok opp i sin kunst, med særlig vekt på fattigdom og prostitusjon, er høyst aktuelle.
Dronning Sonja var til stede under åpningsseremonien den 7. februar. Hun skulle egentlig ikke tale, men ba pent om å få si noen ord innen hun klippet den røde snoren. Og mens direktøren for Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, sa mange kloke ord (med Krohg var norsk kunst blitt voksen), var det tydelig at utstillingen hadde gått rett hjem hos dronningen, som selv fanget publikum med sin entusiasme.
- Jeg føler meg veldig hjemme når jeg får lov til å se Christian Krohg-bildene som henger her, sa hun.
Kong Harald har nemlig Krohg-bildet Hardt le (1882) hengende på sitt audienskontor, så alle besøkende blir sittende under det, sa dronningen. Dessuten endte 17 Krohg-malerier, som kongeparet Oscar II og dronning Sophie hadde fått i gave fra det norske folk i anledning sølvbryllupet i 1882, tilbake på slottet i Oslo etter at de hadde vært i statens eie siden 1905.
Dronningen leste også utdrag fra Harry Fetts tale i forbindelse med en aske-seremoni i 1946. Fett takket for Krohgs livs gave, hva hans penn hadde skrevet, hans øye hadde sett, hånd hadde følt og sinn og tanke tenkt, og avsluttet med at ungdommen vil stå vakt om din kunst.
Grunnlovsjubileet
Direktør for Kunstforeningen Gl Strand, Helle Behrndt, sier til KUNST at hun alltid har vært fascinert av Krohg og Kristiania-bohemen. Grunnlovsjubileet, som utstillingen formelt er en del av, ga henne en gyllen anledning til å lage utstillingen hun lenge hadde drømt om. Både miljøet Krohg var del av og selve istandsettelsen av utstillingen er konkrete eksempler på dansk-norsk samarbeid.
I sin tale understreket også dronningen det lange kunstneriske samkvemmet som har vært mellom Norge og Danmark. Alle de store norske kunstnerne kom først til København før de reiste videre ut i verden.
Og Krohg hadde en klar tilknytning til Danmark. Frits Thaulow inviterte Krohg med til Skagen, og Krohg ble del av kunstnerkolonien der. Han hadde også et tett vennskap med den danske kritikeren Georg Brandes. Denne delen av Krohgs virke er også representert på utstillingen på Gl Strand.
Kunstforeningen Gl Strand ble stiftet i 1825, og Krohg har tidligere vært utstilt der i 1889 (Nordiske og franske impressionister), 1920 og 1954 (separatutstillinger).
Aktuelle temaer
Utstillingen fokuserer på årene 1880-1900. Denne perioden var skjellsettende for (kunsten i) Norge såvel som Danmark, og sedelighetsdebatten var aktuell i begge landene.
Behrndt tar oss med rundt i utstillingen, som fyller to etasjer. Vi kikker på Krohgs store Kampen for tilværelsen, som Gl Strand har fått låne fra KODE. Det skildrer fattigdommen i årene 1880-1920. Dessverre er fattigdom fremdeles et aktuelt tema idag.
Krohgs fokus på prostitusjon i Albertine-serien er også høyst aktuell; diskusjoner om hvorvidt prostitusjon skal være lovlig eller ei, er stadig på agendaen i både Danmark og Norge.
Totalt 56 bilder (inkludert to av Oda Krohg, to av Edvard Munch og ett av Svend Jørgensen) er samlet fra Nasjonalmuseet, Göteborgs konstmuseum, Malmö Konstmuseum, Statens Museum for Kunst, KODE, Sørlandets Kunstmuseum, Skagens Museum, Oslo Bymuseum, Universitetet i Oslo, Verdens Gang, Det kongelige utenriksdepartement, Lillehammer Kunstmuseum, Michael og Anna Anchers Hus og privat eie.
Portrettkunstner.
Utstillingsrommene er delt opp i temaer som Bohemen, Familien, Albertine og Kampen for tilværelsen. Hovedfokuset er portrettet, enten det er av offisielle personer som Johan Sverdrup eller mer intime nærbilder som et av Oda som ammer sønnen Per (Om morgenen, 1889).
Han malte både det fine borgerskap, vesentlige politiske meningsdannere og fattige gutter, sier Behrndt, og viser til bildet Visergutt drikker kaffe (Stik-i-rend dreng drikker kaffe) (1885) av en fattiggutt, som er malt med stor intensitet.
Ifølge direkør Eckhoff er det en ypperlig utstilling. De litt intime formater passer til de intime rom i den gamle og tradisjonsrike foreningen, sier han til KUNST. Han synes det er veldig positivt at norsk billedkunst blir vist i Danmark som en del av jubileet, og valget av Krohg var veldig naturlig. Krohg ble sist vist på Nasjonalgalleriet i 2012.