På veggen: Morten Krogvold

Det finnes ikke kjedelige modeller, bare kjedelige fotografer, er et gammelt, godt Krogvold-sitat. At han selv ikke er en kjedelig fotograf har han bevist gang på gang i sin mangfoldige karriere. For det første er han en energisk, engasjerende og kraftfull skikkelse i hvilket som helst rom han trer inn i. Han er lidenskapelig opptatt av kunst og fotografi, og kan sin kunsthistorie til fingerspissen. Men han er også lidenskapelig opptatt av mennesker, deres liv og skjebner. Publikum beundrer Krogvold for hans tekniske dyktighet og det alternerende svarte og hvite, men også for det vakre, varme og levende som strømmer ut av hver en rynke i bildene. De gamle mestrene forskjønnet ved å idealisere adelskvinnene med sine pensler, Krogvold forskjønner ved å trekke frem det beste i sine objekter. Dette er trolig oppskriften på hvordan man blir en av Norges mest profilerte fotografer.

For selv om Morten Krogvold kan få alt fra stilleben av døde dyr til Monolitten i Vigerlandsparken, skulpturer i Rodin Museet og tåkelandskap i Bucenwald til å leve i sitt eget magiske univers, er det portrettene hans som står sterkest. Så har også Oslo-kunstneren fotografert stort sett alt som kan krype og gå av kjendiser og personligheter i Europeisk kulturliv de siste 30 år, noe som resulterte i boken "Images", et samarbeid med Lexmark Foto. Tross i sin befestet posisjon, fikk han gjennomgå hardt for sine portrettbilder av kongeparet i fjor: Kongen var bustete og dronningen overlegen.

"Jeg jakter på det magiske øyeblikket", har Krogvold sagt. Dette har han gjort både i Italia med den pittoreske boken "Italiensk hemmeligheter" og i Eritrea med TV-auksjonen 2002. I løpet av det siste året har kunstneren rukket å dra i land prosjektet "Ansikt til Ansikt" og sin siste utstilling "Kvinner Care" på Henie Onstad Kunstsenter. I tillegg er Krogvold Norges eneste lektor i fotografi og stiller opp på de etter hvert så berømte og beryktede Krogvold-workshop'ene i Vågå. Med en slik bakgrunn kan ikke et intervju om kunst bli annet enn en berikende ferd. For som Krogvold sa til fineArt: "Jeg ønsker ikke å forberede meg, men ta de svarene som dukker opp i meg her og nå, en fredelig tirsdags formiddag."

1. Hva er ditt favorittkunstverk? Desverre har jeg ikke det hjemme. Det må bli noe i den hellige renessansen. Den er udødelig. Portrettene av Leonardo da Vinci eller de "ufullendte" slavene til Michelangelo som strever med å bryte ut av steinen. Hjemme har jeg forresten en tegning jeg fikk av Henry Moore som takk for at jeg fotograferte hans skulpturer engang. Den er jeg veldig stolt av.

2. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse? 10! Jeg er lidenskapelig opptatt av dette. Desverre er ikke resten av landet det.

3. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst? Ja, jeg mener man kan det. Det er kanskje riktigere og tryggere å bruke ordet konseptkunst. Foto har til tider en nesten erotisk forhold til konsept. Likevel kommer man aldri bort fra håndverket. Man kan ikke bare sette krav til publikum, men også til seg selv og utførelsen som kunstner. Hvem husker for eksempel idag Bad-paintings fra 70-tallet? Man må skape noe som går utover datostemplingen, noe udødelige, noe å kommunisere med til alle tider. Som poeten Kolbein Falkheid sa det engang: "Jeg har skapt noe som er større enn meg selv i meg selv."

4. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis? Nei, det som provoserer meg er heller det som gjør meg matt av kjedsomlighet. Det er så mange unge kunstnere som mangler spirit. De tror de provoserer med en plastbøtte på en utstilling, men det de gjør er gjort for 80-90 år siden. Patetisk igrunnen. Enten må slike verker settes i dialog med kunsthistorien eller så må man komme opp med noe nytt, revolusjonerende, flytte noe. Jeg digger Marcel Duchamp.

5. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg? Mange! Jeg reiser så mye. Jeg besøkte nylig La Scala i Venezia og Tintorettos tak- og veggmalerier der. Helt fantastisk.

6. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Mange det også! Akkurat det som faller meg inn nå er Raphaels Sixtinske Madonna (1513-14) i Gemäldegalerie i Dresden.

7. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene? Edvard Munchs "Kvinner i tre stadier". I mine unge dager fotograferte jeg mye norsk kunst for Statens Kunstsentral. Dette bildet husker jeg at jeg bar ned i kjelleren og fotostudioet i stor bakrus.

8. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner? Edvard Munch uten tvil. Han er en av søylene i verden.

9. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié? Jan Groth. Jeg er betatt av strekene hans, men han har også en interssant personlighet, generøs, lun og hyggelig. Men selvsagt vil jeg dele en flaske vin med mange andre også...

10. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling? Min egen på Høvikodden ("Kvinner care") naturligvis. Nylig så jeg også Christer Strömholm sin retrospektive utstilling på Stenersenmuseet. Venezia bød jo på Guggenheim mm. Jeg blir løftet av gode ting, god kunst, og som sagt matt av kjedsomlighet foran det fake.

11. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie? Det måtte bli noe vakkert jeg kunne våkne opp til hver morgen. Monets avlange vannliljer fra Musée de Moderne Art i Paris tenker jeg.

12. Hva hadde livet vært uten kunst? Da vil jeg bruke Strindbergs ord: "Jäg tycker synd om dem andre". 93 % av Norges befolkning tror jo at Rembrandt er en by og Michelangelo er en restaurant. De går glipp av de store opplevelsene. Vi trenger åndelig føde. Som en russisk forfatter sa det: Hvorfor denger den russiske bonden sin hustru? Han har ingen tilgang til noe åndelige. Da banker man og lar det gå ut over sine nærmeste.